Magne Lerø: Staten skal ikke tilby trygghet til gravide for 10.000 kroner

­Daværende helseminister Bent Høie var imot å tilby NIPT-test til alle gravide. Denne blodprøven som tas i uke 11 i svangerskapet, kan påvise Downs syndrom og andre avvik hos fosteret. Den kan også gi svar på om det er en gutt eller jente som er på vei. Svaret foreligger en til to uker etter at prøven er tatt, altså etter dagens grense for selvbestemt abort.

Høie mente kostnadene ville bli for høye om denne testen skulle tilbys alle gravide som en normal del av helsetjenesten.

Testen gir grunnlag for å utrydde alle fostre som ikke samsvarer med det foreldrene ønsker seg. Det reiser en del etiske problemstillinger.

Krf advarte sterkt mot NIPT testing med henvisning til at testen ikke har noen helsemessig gevinst.

Arbeiderpartiet, SV og Frp sikret flertall i Stortinget for at testen skulle tilbys alle gravide over 35 år.

To år seinere godkjente Høie at private klinikker kunne gjennomføre testen. Det koster 6.000-7.000 kroner å benytte seg av dette tilbudet.

Leger og jordmødre har sluttet ved de offentlige sykehusene for å begynne i private klinikker som tilbyr NIPT-testing.

Regjeringen vil nå at sykehusene skal tilby NIPT-test til alle som ønsker det, men at de som er yngre enn 35 år må betale det det koster. Prisen er 10.000 kroner.

Vårt Land skriver i dag at høringen viser at leger, Helsedirektoratet og private klinikker er imot. Det argumenteres med at en slik ordning bryter med prinsippet om at helsetjenester i det offentliges regi skal være gratis. Det er en viss frykt for at det kan åpne for at mer av det private klinikker i dag tilbyr, også skal tilbys på sykehusene mot betaling.

Jordmorforeningen mot

I høringen sier Jordmorforeningen at NIPT-testing ikke er en del av samfunnsoppdraget. Legeforeningen frykter at kvinner vil føle et press på å ta testen når den gjøres som en del av den normale oppfølgingen av gravide.

I et innlegg i Dagens Næringsliv i fjor pekte direktørene ved våre to største sykehus, Oslo universitetssykehus og Haukeland, at noe av det vi bruker for mye ressurser på i dag er prøver og testing.

Slik sett er det bra regjeringen setter foten ned for at vi skal bruke mer ressurser på testing som ikke gir en helsemessig gevinst.

NIPT-testing kan ikke forbys. Men det bør forbli en test gravide får betale selv.

Helseminister Ingvild Kjerkol beveger seg inn på en blindvei når hun vil opprette en «butikkdel» i de offentlige sykehusene.

Hun bør heller gå motsatt vei – la folk selv i større grad betale private klinikker for prøver og tester det medisinsk sett ikke er nevneverdig behov for.

Må prioritere hardere

Vi må prioritere hardere i helsevesenet framover. Det vil bli mer vi kan gjøre, men som koster for mye. Det er bedre å overlate mer til det privatfinansierte helsevesenet enn å la sykehusene begynne å konkurrere med de private på kommersielle premisser.

Det vil i framtiden bli nødvendig å regulere tilgangen på arbeidskraft til private klinikker. Det blir krevende, men mye kan oppnås ved økt bruk av plikttjeneste etter grunnutdanning og deltakelse i kompetansetiltak betalt av arbeidsgiver.