­Magne Lerø: Uberettigede erstatningskrav etter Pride-skytingen

Bistandsadvokat Christian Lundin krever på vegne av 244 personer som hevder å ha blitt berørt av Pride-skytningen, 87,95 millioner kroner i erstatning, samlet.

– De er redde, har flashbacks, mareritt, søvn- og konsentrasjonsproblemer. Det eneste de ønsket, var å ha en hyggelig tur på byen, men de var på feil sted til feil tid, sa Lundin under første dag av rettssaken mot Zaniar Matapour.

Han argumenterer med at ordningen for voldsoffererstatning gir grunnlag for en «plaster-på-såret-erstatning» for krenkelsen de ble utsatt for.

Den største gruppen omfatter 224 personer som befant seg rundt C.J. Hambros plass i Oslo da skuddene falt, men som ikke fikk fysiske skader.

Lundin mener hver av disse bør tilkjennes 350.000 kroner, til sammen 78,4 millioner kroner.

De ni personer som var med på å ta kontroll over Matapour etter skuddene, mener Lundin, bør få 450.000 kroner hver, til sammen 4,05 millioner kroner, mens de ti som fikk skuddskader, bør få 550.000 kroner, til sammen 5,5 millioner kroner.

Bistandsadvokaten ber også om at to etterlatte etter de to som ble drept, får 350.000 kroner hver.

Dette kommer ikke retten til å gå med på. Skal skattebetalernes penger brukes til å gi erstatning for vold en utsettes for, må skader av volden i det minste dokumenteres.

Det er ingen tvil om at de som fikk skuddskader, har krav på erstatning. Det gjelder også personer som har fått psykiske problemer etter skytingen.

Zaniar Matapour fyrte løs

De var en skakende opplevelse for alle som var til stede rundt C.J. Hambros plass da Zaniar Matapour fyrte løs. Mange ble redde, begynte å gråte og ble preget av hendelsen i dagene som fulgte. Det gir ikke grunn til voldsoffererstatning. De må i det minste få en legeerklæring på at det de opplevde, har fått helsemessige konsekvenser.

Å kreve erstatning for 224 personer som var i nærheten, smaker av forsøk på å utnytte en legitim ordning. Det vil skape presedens for at langt flere enn i dag kan kreve erstatning for traumatiske opplevelser andre påfører dem.

Erstatning etter denne ordningen utbetales til dem som er blitt utsatt for kriminelle handlinger og deres etterlatte. En forutsetning er at det har oppstått en skade av fysisk eller psykisk art.

Psykisk skade er vanskelig å definere. Vi lever i en tid hvor den enkeltes subjektive opplevelse tillegges betydelig vekt. Hvis en person hevder at en jevnlig plages av det en opplevde 1. mai for snart to år siden, vil det bli tillagt vekt.

Ordet «plages» er heller ikke et presist begrep. Noen ganger brukes «redusert livskvalitet». Da blir spørsmålet igjen om dette er midlertidig eller varig.

Kontoret for voldsoffererstatning

De som fikk problemer med å sove dagene etter at de var tett på skytingen 1. mai, kan ikke sies å ha blitt påført en skade. Hendelser som går ut over søvnen i noen dager, hører livet til.

Det er Kontoret for voldsoffererstatning som behandler slike saker. De vil neppe utbetale samme beløp til grupper slik Lundin legger opp til. De vil differensiere på grunnlag av den skaden den enkelte er påført.

Skyting og drap på offentlig sted, rettet inn mot en gruppe, faller selvsagt utenfor det Kontoret for voldsoffererstatning behandler. Det er ikke avgjørende.

Terroren som nå behandles i retten, er spesiell, men det skjer faktisk flere drap i Norge som berører andre enn den som begår drapet og de som blir drept. I slike saker er det Kontoret for voldsoffererstatning, ikke retten, som avgjør hvilken erstatning som skal utbetales.

Tingretten bør derfor avstå fra å behandle kravet om voldsoffererstatning og vise til Kontoret for voldsoffererstatning.