Magne Lerø: Ukraina må erkjenne tap

Vestens utenrikspolitikk har gått av skaftet. Det er greit å legge skylden på Donald Trump. Men når det går så galt som det går, skyldes det også at lederne i Nato og Volodymyr Zelenskyj nekter å ta inn over seg et tap og at USA nå ledes av en president som mener det stikk motsatt av det Joe Biden mente.

Donald Trump er overbevist om at han er en gave, om ikke til verden, så i alle fall til USA. Historien har vist at det er krevende, noen vil si umulig, å stoppe statsledere som bikker over i stormannsgalskap. De må gå på trynet skikkelig, før de legger om kursen.

Trump trodde han ville få med Vladimir Putin på en fredsavtale som han stappe ned i halsen på Zelenskyj. Det gikk ikke. Zelenskyj viste til den massive støtten han hadde fra de europeiske lederne i Nato.

Trump ga seg ikke. Han pratet og pratet om møter og tidsfrister. Han virret fram og tilbake med karakteristikker av Putin og Zelenskyj og om hva han aktet å foreta seg,

Nato-lederne smisket så grenseløst med Trump at han valgte å ikke provosere dem, men heller sole seg i deres beundring så lenge som mulig. Han var som Nato-generalen Mark Rutte sa, pappa for hele bunten.

Kraftige reaksjoner

Det var i juni. Da skulle han først gi Putin to måneder på å inngå en fredsavtale, ellers ble det kraftige sanksjoner fra USA. Så ble det ti dager.

Det endte med toppmøtet med Putin fredag. Nå er alle trusler om skjerpede sanksjoner forsvunnet som dugg for solen. Nå skal Trump ha fred – og helst en fredspris på kjøpet.

Businessmannen Trump har ikke tid til å dille med Ukraina lenger.

Volodymyr Zelenskyj fikk ikke bli med på møtet med Putin. Nato-lederne sang høyt i kor: Trump og Putin kan ikke avtale noe om Ukraina uten at Zelenskyj er med.

OK, sa Trump. Kom til Det hvite hus mandag. Det gikk riktig galt sist Zelenskyj var i Det hvite hus. Mark Rutte har sikkert kurset ham i «smart Trump-opptreden» og gitt ham ti bud han ikke må bryte.

Men likevel. Zelenskyj tar ikke sjansen på å møte Trump uten anstand. Først kom meldingen om at EUs Ursula van der Leyen skulle være med. I helgen ramlet de inn, den ene etter den andre.

Nå er det klart at Mark Rutte, generalsekretær i Nato; Friedrich Merz, Tysklands forbundskansler; Emmanuel Macron, Frankrikes president; Giorgia Meloni, Italias statsminister og Alexander Stubb, Finlands president blir med på møtet.

Golf-prat

Når Stubb er med, er det ikke fordi Finland har hundre års erfaring med å være tett på Russland, men fordi han har spilt golf med Trump. Så når Stubb skryter av Trumps fabelaktige sving og «sønnen» Rutte snakker til ham som til pappa, bør stemningen være sikret.

Det eneste som mangler er at mediene finner ut om alle reiser med eget privatfly eller hvem som får sitte på med hvem.

Trump er strålende fornøyd med at syv europeiske ledere på to dagers varsel melder sin ankomst i Det hvite hus. Det har aldri vært så mange statsledere her, sier han. Det lukter verdenshistorie lang vei.

Trump sier alle skal få lunsj – det blir en såkalt arbeidslunsj. Men først skal Zelenskyj ha et eget møte med Trump. Han slipper ikke unna. Da gjelder det for Zelenskyj å holde mest mulig kjeft, slik at han ikke ødelegger stemningen som sist.

Hva som kan komme ut av møtet i dag, er umulig å si. Det er heller ikke godt å si om vi har kommet nærmere fred i Ukraina. Sannsynligvis har vi det.

Når Natos toppledere kaster alt de har i hendene for å haste av gårde for å møte Trump, er det fordi de forstår at Trump nå mener alvor.

Trump kan ikke vite om Putin ser seg tjent med å inngå en fredsavtale. Men han insisterer på at det blir gjort et forsøk. Det betyr at Nato må glemme det Jens Stoltenberg sa – at våpen er veien til fred – og det Joe Biden sa – at de støtter Ukraina så lenge det trengs.

Zelenskyj sier at han ikke kan godta at Ukraina må gi fra seg det meste av de områdene Russland har okkupert det fordi det er i strid på grunnloven. Glem det. Stikk fingeren i jorden, sier Trump.

Ukraina taper

For hver dag som går, tar Russland over mer av Ukraina.

Det nye i situasjonen er at Russland skal være rede til å godta at Nato gir sikkerhetsgarantier. Det betyr at Russland vil gi opp tanken om å overta hele Ukraina.

Putin er ikke å stole på. Det er ikke Trump heller. Dermed er det krevende å skulle snekre sammen sikkerhetsgarantier som det er hold i.

Det Trump ikke godtar, er at Ukraina og Nato-lederne ikke vil gi slipp på sine posisjoner. For å få fred må de akseptere det at Putin kan hevde er en seier.

Forestillingen om at Russland ikke kan beholde noe land de har okkupert fordi det kan friste Putin til å forsøke seg på andre land, tror ikke Trump noe på.

Ingen vet hvor haren og Trump hopper. Det er frustrerende og skadelig for verden at USA ledes av en uforutsigbar leder som en ikke kan stole på. Men Nato må ta inn over seg at USAs ledelse ikke vil holde krigen i Ukraina gående, i alle fall ikke uten at Ukraina viser vilje og evne til å ta tap.