Magne Lerø: Ulovlig Ukraina-solidaritet i Drammen

­Drammen kommune kan ikke kritiseres for ikke å ha stilt opp når ulike regjeringer har bedt dem om det.

De har opp igjennom årene tatt imot tusenvis av flyktninger. Det er opp til kommunene å avgjøre hvor mange de makter å ta imot. Det har variert fra år til år.

25 prosent av de 104.000 innbyggerne i Drammen har ikke norsk bakgrunn.

I Drammen som i flere andre kommuner, sliter de med å få integrert alle flyktningene som har kommet. De mener fortsatt at innvandringen vil skape problemer de ikke klarer å løse. De har ikke kapasitet – ikke boliger, penger eller ansatte nok – til å ta imot flere.

Det er hovedkonklusjonen.

Men de kjenner på en sterk solidaritet med flyktninger fra Ukraina. Det er lettere å integrere enn flyktninger fra andre land. De argumenterer også med at alle land har et spesielt ansvar for å ta imot flyktninger fra sitt nærområde.

Derfor vedtok kommunestyret i går med 29 mot 28 stemmer at de kan imot 125 flyktninger i år dersom de kommer fra Ukraina. Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet stemte for forslaget.

I fjor tok Drammen imot nærmere 400 flyktninger. I år har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bedt dem om å ta imot 340.

Ulovlig, sier Tonje Brenna

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier til NRK at kommunen ikke har lov til å bestemme hvilke flyktninger de skal ta imot.

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon sa til Dagsavisen tirsdag at hvis Drammen kommune vedtok forslaget, ville ombudet klage kommunen inn til Diskrimineringsnemnda. Han mener også at vedtaket kan være i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon.

SVs leder Kirsti Bergstø reagerer kraftig og ber regjeringen om å stoppe forslaget.

Simon Nordanger (Sp) har anmeldt kommunestyret i Drammen for brudd både på diskrimineringsloven og Grunnloven. Han sier til NRK at en kommune ikke har rett til å sortere mennesker på denne måten.

Drammen kommune har sannsynligvis rett i at det vil være mye enklere å integrere flyktninger fra Ukraina enn fra andre land. Integreringen kan bli mer krevende om det kommer for mange fra et land hvor den erfaringsmessig er vanskelig.

Hvor mange flyktninger en kommune skal ta imot, hører inn under det kommunale selvstyret. I Drammen mener de det kommunale selvstyret også må omfatte hvilke flyktninger de vil ta imot. Det er Drammen kommune som har skoene på, ikke IMDi.

Drammen vil ikke vinne fram med sin argumentasjon. Det kommunale selvstyret må skje innenfor de rammer som lover setter. Likestilling, ikke-diskriminering og bekjempelse av alt noen kan lukte rasisme av, står høyt i kurs.

Fornuftig, men ikke tillatt

Det som virker fornuftig og ansvarlig i Drammen, er ikke tillatt.

Tonje Brenna, Kirsti Bergstø eller IMDi kan ikke foreta seg noe. Vi har innrettet oss slik at det er byråkratene i et tilsyn som må gripe fatt i saken. De leser loven. De gjør ikke noe forsøk på å se saken fra Drammens side.

Simon Nordangers anmeldelse kan politiet trygt la ligge. De har viktigere ting holde på med. Dette er en sak for Diskrimineringsnemda.

Drammen kommune må regne med at vedtaket om kun å ta imot flyktninger fra Ukraina, er ulovlig. Det må de rette seg etter.

Kommunen kan da behandle saken på nytt og bestemme seg for ikke å ta imot flyktninger i år, eller redusere antallet til for eksempel 50.

Da har de holdt seg til loven – og flere flyktninger må bo på mottak framfor å få flytte til en kommune.

På sett og vis er det gode – diskrimineringsloven – blitt det bestes fiende – nemlig at flere flyktninger blir bosatt.

Slik fungerer systemene vi bygger opp med lover og tilsyn noen ganger.