Leder

#metoo som politisk grep

Det er mye som bør stempels som etisk forkastelig og uakseptabelt uten at de må forbys i lovs form, og det byr på problemer når man skal sende byråkrater inn i intimsfæren for å trekke grenser mellom hva som er vågal flørting og uakseptabel trakassering.

Publisert Sist oppdatert

Erna Solberg har i dag hatt møte med alle partilederne for å drøfte hvordan partiene skal møte #metoo-utfordringen i egne rekker. Praksisen er ulik. Det er også støynivået. Det vil nok etter hver utkrystallisere seg en enighet om hvordan varselsaker bør løses. Det er betydelig mer spennende hva politikerne vil finne på for å bekjempe seksuelle trakassering.

Politikerne vil selvsagt utnytte #metoo-bølgen. Her kan det være velgere å vinne. SV og Rødt ligger først i løypa. De har levert et helt batteri med tiltak som Stortinget skal ta stilling til innen 15 mars. I går varslet Jonas Gahr Støre at partiet vil satse på å bekjempe nettopp det deres tidligere nestleder Trond Giske anklages for. Intet er så vondt for et parti at det ikke kan bli godt for noe, tenker Støre. Derfor vil ha bruke #metoo for å løfte Ap fram som likestillingspartiet framfor noen i bruset av #metoo-bølgene.

«Arbeiderpartiets historie handler om at man sto opp mot noens makt til å begrense andres frihet. Og når man gikk sammen om det, klarte man å endre samfunnet. #Metoo har et element av det i seg, og jeg mener det er en viktig sak som vi kjenner igjen i vår ryggmarg i Arbeiderpartiet, og som du kommer til å kjenne oss igjen veldig tydelig på», sa Støre.

Ap vil gjerne ha ledertrøya i #metoo-kampanjen. Det spørs om dette er noe partiet brenner for eller om det er noe de opplever at partiledelsen finner på.

Mens Arbeiderpartiets landsstyre var samlet i går for å roe situasjonen etter varslene mot Trond Giske, var det høring i Familie- og kulturkomiteen om hvilke tiltak Stortinget bør samles om. De kommer i det minste til å bli enige om diverse tiltak om bevisstgjøring og kartlegging.

Før sommeren i fjor var Ap med på å be regjeringen om å utrede et «lavterskeltilbud» for de som opplever seksuell trakassering. Bakgrunnen er at det i praksis ikke føres noen saker om seksuelle trakassering for domstolen. Det er en for omfattende prosess.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener den nye Diskrimineringsnemda kan få i oppgave å håndtere saker om seksuell trakassering. SV og Rødt mener dette er veien å gå. Det virker som om KrF er på samme linje.

LO har ennå ikke bestemt seg, men heller i samme retning. NHO vender tommelen ned. NHOs direktør for arbeidsliv Nina Melsom advarer komiteen mot å svekke rettssikkerheten i trakasseringssaker. En god håndtering av sakene krever muntlige forklaringer og mulighet for kontradiksjon. Dette er domstolene rigget for, påpeker hun. Hun sier til Klassekampen at det er kulturendringer som må til for å få bukt med seksuelle trakassering i arbeidslivet, ikke nye regler.

En god håndtering av sakene krever muntlige forklaringer og mulighet for kontradiksjon

I disse sakene gjelder det for politikerne å holde tungen rett i munnen. Hvis man innfører en slik ordning, må en oppgi kravet om at den som varsler om seksuelle trakassering kan opptre anonymt. Ingen kan dømmes for lovbrudd uten at en vet hvem en har forbrutt seg imot og hva en dømmes for.

Når først samfunnet gir seg i kast med å dømme i slike saker, har man i prinsippet begynt på en vei som kan ende i retten. Hvis en nemd eller tilsyn ilegger noen en bot, kan en nekte å betale og bringe saken inn for en domstol.

Nemdene behandler gjerne saker på grunnlag av skriftlig materiale. En rekke saker om seksuell trakassering kan ikke løses på denne måten. Trond Giske hevder at han ikke har bedrevet seksuell trakassering. Han vil si at han alltid har respektert et nei til sex og ikke plaget noen. Jonas Gahr Støre sier at han snakket med Giske i seks timer for å finne ut av hva som har skjedd.

Hvordan tenker en seg at nemda skal behandle slike saker? Det blir ingen forsvarlig saksbehandling av kun å lese to parters ulike versjon av hva som har skjedd.

Diskriminerings- og likestillingsloven er egentlig ikke skrudd sammen for å håndtere slike saker. Her er utgangspunktet at den som anklages må motbevise det en anklages for. Det er et greit prinsipp i saker som gjelder ansettelser for eksempel. Da må den som ansetter kunne dokumentere at det er lagt saklige kriterier til grunn. Det er bortimot håpløst å kunne motbevise det Trond Giske anklages for, for eksempel.

Forvaltningen er gitt fullmakt til å konkludere med om lover er brutt eller ikke og gi bøter som straff. Hvis dette systemet skal utvides til å omfatte menneskers intimsfære, og i tilfeller der påstand står på påstand, må det utvikles omfattende saksbehandlingsregler får å sikre rettsikkerheten. Da vil vi få «domstol light»-utgaven av en nemd som i prinsippet er en forpost til rettssystemet.

Politikerne ivrer for å foreta seg noe og demonstrere hvor opptatt de er av #metoo. Det er ikke gitt at det vil være så mange kvinner som er så opptatt av å rettsliggjøre det de opplever som uakseptabel oppførsel av menn. Det er også grenser for hvor omfattende samfunnets lovregulering av det som skjer mellom kvinner og menn skal være. Det er mye som bør stempels som etisk forkastelig og uakseptabelt uten at de må forbys i lovs form.

Powered by Labrador CMS