Motstrømspartiet som kan blåse bort

KrF ble partiet som overrasket mest i fjor. Ikke først og fremst fordi de krøp over sperregrensen, men fordi de sto fram som et motstrømsparti som minnet om Frp i gamle dager, da Carl I. Hagen provoserte. Partileder Dag-Inge Ulstein skapte debatt ved å bryte med de andre partiene i synet på Pride, og ved å hevde at skolen og samfunnet må bygge på at det finnes to kjønn – ikke flere.

KrFs partiledere har i flere tiår korrigert dem som har hevdet at KrF er et borgerlig parti, og de har markert avstand til Frp. Dag-Inge Ulstein har ingen problemer med at KrF nå regnes som et borgerlig parti. Han sa endatil at KrF kunne godta Sylvi Listhaug som statsminister. Her skilte partiet seg tydelig fra Venstre som vil være et sentrumsparti.

Hvilke karakteristikker medier og andre partier bruker, kan ikke partiene som gjerne vil høre til i sentrum, styre. Det betyr heller ikke all verdens. KrF er uansett trygt plassert på den borgerlige fløy. De som i sin tid ville følge Knut Arild Hareide over til de rødgrønne, og blant dem var Dag-Inge Ulstein, må konstatere at partiet valgte motsatt vei, og at de i fjor beveget seg ytterligere til høyre.

Bondevik advarte

Tidligere statsminister og partileder Kjell Magne Bondevik løftet en advarende pekefinger. Han var ikke alene, men advarslene ble ikke lyttet til.

KrF har igjen havnet under sperregrensen på de fleste meningsmålinger. Forklaringen er sannsynligvis at partiet fikk en god del taktiske stemmer ved sist valg. Skulle de borgerlige ha mulighet til å vinne valget, måtte KrF over sperregrensen.

Det var rundt 300 samlet til konferanse i helgen. Optimismen i partiet er stor. Det skyldes ikke minst at de har fått så mange nye medlemmer. Ingen andre partier kan vise til en medlemsvekst på over 22 prosent i løpet av ett år. 4210 meldte seg inn og 1065 meldte seg ut i 2025. De har nå 17.000 medlemmer.

Det virker som om unge, konservative kristne utgjør en betydelig del av medlemsveksten. Det virker rimelig, ettersom KrF fremstår som mer konservativt enn tidligere.

Når KrF har tatt et steg til høyre, skyldes det ikke Dag-Inge Ulstein. Han er en sentrumspolitiker. Han leder partiet dit flertallet av tillitsvalgte ønsker at partiet skal gå, og dit han ser muligheter for å vinne nye velgere.

Både Ulstein og andre i partiledelsen har vært opptatt av at KrF ikke må miste velgere eller sakseierskap til Partiet De Kristne, som skiftet navn til Konservativt i 2022. Konservativt fikk ikke mer enn 0,48 prosent oppslutning ved valget i fjor. Faren er derfor over – men ikke helt.

For mange konservative

Den største faren er at KrF selv har fått for mange konservative medlemmer og tillitsvalgte som kan gjøre partiet til en ensom svale som flakser av gårde mot politiske områder der det er skrint med potensielle velgere.

KrF har valgt å stå opp mot dagens kjønnstenkning som preger skole og samfunn. De har fått andre partier med seg på kravet om at regjeringen må sette en stopper for Bufdirs veiledning om kjønn.

I en samtale med Vårt Land peker Dag-Inge Ulstein på at det ikke er 3,3 prosent som er enige med KrFs syn på kjønn, men hele 33 prosent.

Dette er en god sak for KrF. Partiet kan vinne stemmer på å kreve at dagens rådende kjønnstenkning, der den enkelte selv definerer hvilket kjønn man føler seg som, skal skrotes.

KrF kan også vinne støtte på å stå tydeligere opp mot Pride. Det er etter hvert mange som er lei av at Pride skal markeres overalt, til og med i skolene.

Det kan også være at KrF vinner på å stå motstrøms når det gjelder rigid likestillingstenkning. KrF-representanter har blitt kritisert for å vise forståelse for at kvinner velger å jobbe mindre for å få mer tid til barn og familie. Det er en del som mener at likestillingen har gått for langt, og at familiene i større grad må få avgjøre hvordan fødselspermisjonen skal fordeles.

KrF kan også vinne fram med å ta til orde for at kristendommen i større grad skal favoriseres i skolen. Høyre ser ut til å bevege seg flere skritt i den retningen.

Men når det gjelder abort, kan KrF rote det til for seg selv. Ingen forstår hva partiet mener om dagens lov om selvbestemt abort.

Hadle Rasmus Bjuland, tidligere leder i ungdomspartiet, nå en sentral rådgiver for KrF, fikk i 2022 KrFU til å frede loven om selvbestemt abort. Det ble snakket om at tiden var moden for at moderpartiet skulle gjøre det samme.

Voldsom oppsikt

Den nye lederen i KrFU, Ingrid Olina Hovland, skapte voldsom oppsikt i høst da hun hevdet at abort etter voldtekt ikke uten videre kunne forsvares etisk. Hun understreket at hun ikke ville forby det. Hovland sa at hun personlig ikke støttet KrFUs vedtak om å godta loven om selvbestemt abort.

Dag-Inge Ulstein sier nå at KrF må drøfte om de skal gå inn for en strengere lov enn dagens abortlov. Men han vil først utrede hva det skal bety at et «foster har rett til vern fra unnfangelsen av».

Det er grunn til å tro at mange av de nye medlemmene mener at KrF ikke bør godta dagens abortlov.

Her kommer KrF til å stange hodet i veggen. Det er dødfødt å reise en debatt om at andre enn kvinnen skal ha det endelige ordet om et svangerskap skal avbrytes.

Hvis KrF beveger seg for langt i konservativ retning uten å fange opp motstrømmer i samfunnet, kan partiet selv blåse bort ved neste valg – selv om de har fått mange nye medlemmer.