Nato kommuniserer kaos og forvirring

Den dominerende kraften i Nato er USA med Donald Trump i spissen. Selv om forholdet mellom USA og Europa er spent, og europeiske ledere er usikre på om de kan regne med amerikansk støtte dersom det blir et militært sammenstøt med Russland, er alliansen totalt avhengig av USA. Nato kan ikke foreta seg noe Donald Trump er imot.

Oppbyggingen av Europas forsvar har ikke kommet langt nok til at vi kan stå på egne bein i møte med Russland.

Det Nato kommuniserer, er det Trump og hans nærmeste, samt europeiske statsledere og Volodymyr Zelenskyj til sammen sier. Det henger ikke sammen.

Trump er det største problemet, men alle aktørene bidrar til forvirringen.

Trump mot Zenenskyj

For et par uker siden sa Trump at Ukraina måtte slutte å ødelegge russiske oljeinstallasjoner. Han begrunnet dette med at verden trenger olje fordi det kommer for lite gjennom Hormuzstredet.

Zelenskyj sa at Ukraina kunne slutte å angripe energianlegg dersom Russland gjorde det samme. Putin hørte ikke på det øret. Russlands mål er å ødelegge Ukrainas energiforsyning før vinteren. Landet ser seg ikke tjent med en våpenhvile.

Fredag slapp Trump sin egenproduserte bombe. Han hevdet at han hadde inngått en avtale med Putin om at Russland skal levere store mengder diesel til verdensmarkedet. Sanksjonene for å ramme  en av Russlands viktigste inntektskilder er dermed opphevet.

Zelenskyj og EU visste først ikke om de skulle tro det de hørte. Dette skjedde samtidig som EU hadde vedtatt enda en sanksjonspakke mot Russland. Det blir flere, sier EUs utenrikssjef Kaja Kallas. Hva de skal inneholde, er imidlertid helt i det blå.

I helgen påsto Trump at Russland og Ukraina hadde inngått en avtale om våpenhvile. Zelenskyj sa at han ikke hadde snakket med Trump om dette. Ingen merker dessuten noe til en våpenhvile. Både Russland og Ukraina durer videre.

Trump hevdet også at Zelenskyj har hatt flere muligheter til å få satt en stopper for krigen. Han vil ha et nytt lederskap i Kyiv som kunne få slutt på konflikten.

Zelenskyj svarte at han ville gå inn for valg dersom det ble tre måneders våpenhvile. Han ba Trump presse Putin til å gå med på det.

Trump har de siste dagene fått blod på tann. Financial Times skriver at Trump har gitt beskjed til de ukrainske forhandlerne som har kommet til USA, om at USA vil stenge Ukrainas tilgang til etterretningsinformasjon og våpen dersom landet ikke slutter å ødelegge energianlegg i Russland.

Trump trenger mer diesel og olje på markedet, fordi dette vil kunne bidrag til å redusere drivstoffprisene i USA. Det er tvilsomt om det vil ha nevneverdig effekt. Hvis Ukraina fortsetter å ødelegge oljeinstallasjoner i Russland, vil de i alle fall ikke ha særlig mye diesel og olje til markedet.

«United we stand»

På Natos sikkerhetskonferanse i Warszawa i går var mange mektig frustrerte, for ikke å si forbannet, over Trumps siste utspill. Dersom Trump gjør alvor av det han truer med, vil ikke Ukraina være i stand til å føre krigen videre.

Et av poengene med sikkerhetskonferansen er å markere utad at Nato står samlet. Temaet for årets konferanse er «United We Stand». Det stemmer ikke. Nato står på ingen måte samlet om hvordan alliansen skal forholde seg til Russland.

Natos øverstkommanderende i Europa, general Alexus G. Grynkewich, presenterte i går det de kaller Natos «seiersteori» – en strategi som skisserer hvordan Nato skal slå tilbake et potensielt russisk angrep på alliansens østflanke. Men det er ikke noe seier i sikte for Nato. Et smertefullt tap i Ukraina er mer sannsynlig,

Forsvarsminister Tore O. Sandvik forklarte til NRK at Nato skal slå kraftfullt og effektivt tilbake dersom Russland angriper et Nato-land. Det er som om det ikke finnes tvil. Men det er nettopp det det er: Det er stor usikkerhet om hva Trump faktisk vil være med på.

Det Grynkewich og Sandvik kunne lagt til, men som de ikke er tjent med å si, er at det er Donald Trump som til sist vil avgjøre hva Nato skal foreta seg. Nato går ikke til krig uten av USA er med. Vi kan trygt regne med at Trump vil gjøre alt han kan for å unngå en militær konfrontasjon med Russland.

Kontante svar

Det mangler ikke på kontante og kompromissløse svar fra europeiske politikere om hva Nato bør gjøre dersom Russland forsøker seg. I går gikk Finlands tidligere statsminister Sanna Marin lenger enn de fleste. Hun sa at dersom et russisk kampfly krenker finsk luftrom, må det skytes ned.

Innen Nato finnes det noen som ønsker dialog med Russland for å få slutt på krigen. Andre betrakter Putin som vår tids Hitler. Kaja Kallas mener Russland må beseires, og at det ikke er noe poeng i å snakke med Putin.

Mens Nato snakker med flere tunger og mangler en plan for hvordan krigen i Ukraina skal ta slutt, har Putin og hans talspersoner sagt det samme i flere år: De vil fortsette krigen så lenge deres krav ikke er oppfylt. Kravene er at de fire fylkene i Donbas skal bli en del av Russland, at Ukraina ikke skal bli medlem av Nato eller at Nato-land skal utstyre Ukraina militært som at de kan bli en trussel mot Russland.

Dette vil verken Ukraina eller Europa godta. Derfor fortsetter krigen. Det hjelper ikke om Zelenskyj roper aldri så høyt om at presset mot Russland må økes slik at landet tvinges til å inngå en fredsavtale.

Ingen kan dessverre tvinge eller presse Putin til noe som helst, ikke så lenge USA har en president som Donald Trump. Det bør EU og Nato innse.

Putin rister nok oppgitt på hodet over Trumps inkonsekvens, inkompetanse og merkverdige utspill, enten det gjelder krigen i Iran eller Ukraina. Men når Trump vil lette på sanksjonene, sier han selvsagt ja.

Putin er interessert i å skape splittelse i Nato, men han har ikke noe å vinne på å angripe Nato. Klarer ikke Russland å slå Ukraina militært, virker det hodeløst å utvide krigen til flere land.