Regjeringen må advare mot EU-drømmerier om atomvåpen

Europas statsledere har kommet seg over ulike sjokkerende uttalelser fra Donald Trump. Den ydmyke strategien som Natos generalsekretær Mark Rutte la opp til ved å omtale Trump som «pappa», er erstattet med en mer selvbevisst linje. Europa vil ikke lenger hoppe hver gang Trump sier hopp.

Europa vil finne sin egen vei, selv om alle vet at kontinentet fortsatt er avhengig av USA for sitt forsvar.

Hva status for Nato egentlig er, hersker det delte meninger om. Ingen vil si at Nato lever i beste velgående, men Rutte viser til at organisasjonen arbeider som normalt ved hovedkontoret. Det har ikke skjedd store endringer utover de verbale sjokkbølgene Trump med jevne mellomrom sender ut.

Noen mener at Nato i realiteten allerede har avgått ved døden. Argumentet deres er at bærebjelken i Nato-samarbeidet er vissheten om at USA vil komme et europeisk Nato-land til unnsetning dersom det angripes av Russland. Tvil om USA er til å stole på har festet seg.

Både bak lukkede dører og i full offentlighet diskuteres det nå hvordan Europa skal forsvare seg dersom USA trekker seg tilbake. EU ivrer etter å få en mer sentral rolle i det europeiske forsvaret.

For en uke siden sa Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, at tiden er inne for å bygge opp et EU-styrt europeisk forsvar.

Det kommer neppe til å skje. Sikkerhetsbehovene og den økonomiske styrken i EUs medlemsland er for ulike. Nato i dagens form er bygget på at USA er den dominerende aktøren. EU kan ikke erstatte USA eller Nato. De toneangivende landene i Europa ser ikke for seg at EU skal koordinere en felles satsing.

Det som faktisk skjer, er at EU-land inngår de forsvarsavtalene de selv mener de er tjent med. Norge har inngått omfattende forsvarssamarbeid både med Storbritannia og Tyskland. Tyskland skal produsere militært utstyr i Norge for å kunne bistå raskt ved et angrep.

Rimelige droner

Forsvarsministrene i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia og Polen har gått sammen om å utvikle rimelige droner som en del av en plan for et «mer europeisk NATO».

Om Europa skal utvikle et troverdig forsvar, mener enkelte at det innebærer langt flere atomvåpen. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har hatt konfidensielle samtaler med Frankrikes president Emmanuel Macron om en form for felles europeisk kjernefysisk avskrekking.

Frankrike er i dag det eneste EU-landet som har atomvåpen. Storbritannias statsminister Keir Starmer ønsker et mer forpliktende atomvåpensamarbeid med Frankrike.

Nylig uttalte Polens president Karol Nawrocki at Polen bør skaffe seg atomvåpen fordi trusselen fra Russland gjør det nødvendig. Det er grunn til å minne om at vi har en ikke-spredningsavtale for atomvåpen. Den bør de lese nøye i Polen.

Da EU-president Antonio Costa nylig var på Norges-besøk, sa han: «Vi har et felles ønske om å stanse spredningen av atomvåpen. Men alle er klar over at fred uten forsvar er en illusjon».

I en rapport som ble lagt fram på sikkerhetskonferansen i München, pekes det på at Europa trenger en plan B dersom kontinentet blir stående alene mot Russland.

En farligere verden

I den forbindelse uttalte forsvarsminister Tore O. Sandvik ifølge NTB at vi er på vei mot en verden med flere atomvåpen. «Det gjør verden farligere. Men det er det som skjer nå. Dessverre», sa Sandvik.

Den statslederen som er tydeligst på at Europa må ruste opp, og som gjerne ser at EU får en sentral rolle, er Frankrikes president Emmanuel Macron.

Hvis Europa skulle bestemme seg for å bygge opp et atomvåpenforsvar, kan prislappen bli på over 300 milliarder dollar. I tillegg må Nato-landene ruste kraftig opp sitt konvensjonelle forsvar.

Frankrike har alvorlige økonomiske problemer og kan ikke finansiere en slik storsatsing. I Tyskland er det liten tro på Macrons visjoner. Frankrike er ikke engang i stand til å støtte Ukraina på samme nivå som andre land.

Macron ønsker likevel å stå i front i alt som gjelder forsvarspolitikk og Ukraina. Som EUs nest største økonomi og eneste EU-land med atomvåpen mener han det er naturlig at Frankrike tar denne rollen.

Natos generalsekretær Mark Rutte er naturlig nok opptatt av å bevare Nato mest mulig intakt. Han sa nylig at Europa ikke kan forsvare seg uten massiv amerikansk hjelp.

Tyskland har fram til krigen i Ukraina vært Europas økonomiske stormakt. Krigen i Ukraina førte til en strategisk endring. Nå skal Tyskland i løpet av fem år bygge seg opp til en sterk militærmakt.

Nato har vedtatt at alle land skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar. Norge er det landet som vil ha minst problemer med å nå målet. For oss handler det bare om å hente mer ut fra Oljefondet.

Stortinget bør forholde seg til debatten som pågår i Europa. Regjeringen bør advare mot tanken om at vi skal sikre fred ved å ruste opp med atomvåpen.

I dag avskrekker USA og Russland hverandre med atomvåpen. Norge må be USA og Russland være i dialog slik at det ikke skjer en eskalering knyttet til kjernefysiske våpen.

Både Europa og Russland har sikkerhetsbehov. Det bør det settes ord på i en dialog. I dag har dialogen med Russland stoppet opp. Den kan være vanskelig å få i gang igjen før situasjonen i Ukraina er mer avklart.

Europa må for all del ikke kaste seg ut i et atomkappløp som Russland vil måtte svare på i dagens uklare sikkerhetspolitiske situasjonen. Det bør forsvarsminister Tore O. Sandvik gi klar beskjed om neste gang han deltar på et møte med våre allierte.