Renta – politikerne må holde fingrene av fatet

Det var ventet at LO og NHO ville bli enige i årets lønnsoppgjør. Ingen av partene så seg tjent med en streik. Det handlet om kroner og øre, ikke prinsipper. Da finner man løsninger til slutt. Når lederen i Norsk Industri sier at årets oppgjør ble i dyreste laget, er også det som ventet.

– Dette lønnsoppgjøret sikrer en solid forbedring for både økonomien, forutsigbarheten og tryggheten til norske arbeidsfolk, heter det i en pressemelding fra Fellesforbundets leder Christian Justnes etter at partene kom til enighet.

Han er for optimistisk, for sentralbanksjef Ida Wolden Bache var med i forhandlingsrommet – ikke fysisk, men i kraft av sitt mandat og sine tidligere uttalelser. Hun har allerede gjort det klart at høye tillegg i årets oppgjør kan bidra til høyere rente.

Tror renta blir satt opp

Vi må nå lete med lupe for å finne fagøkonomer som ikke tror renta blir satt opp før sommeren.

Renta kunne imidlertid ha blitt økt selv om lønnstillegget hadde vært lavere. Grunnen er at prisveksten er høyere enn ventet.

I flere uker har vi hatt en økonomisk debatt om hvorvidt renteøkninger er riktig medisin. Mange peker på at en betydelig del av prisstigningen skyldes forhold ingen i Norge rår over, og at renteøkninger kan ha utilsiktede virkninger.

Den mest åpenbare er at høyere rente kan føre til økt arbeidsledighet. Norges Bank sier de er klar over dette og tar hensyn til det.

Ida Wolden Bache viser til at Norges Bank har et mandat fra regjeringen, forankret i Stortinget. Banken skal fastsette renta for å bidra til å holde prisstigningen rundt 2 prosent over tid.

LO-leder Kine Asper Vistnes sier seg fornøyd med årets oppgjør. Nå gjelder det at Norges Bank ikke ødelegger det som er oppnådd, mener hun. Hennes mål er at medlemmene skal få økt kjøpekraft i år – altså at lønnsveksten skal overstige prisveksten.

Krigen i Iran har svekket verdensøkonomien og bidratt til økte priser på en rekke varer. Det kan bli langt verre enn det allerede er.

Likevel fortsetter arbeidstakerorganisasjonene å snakke om økt kjøpekraft. I et søkkrikt land som Norge forventer vi å øke forbruket – selv når nabolandene våre må innstille seg på fallende kjøpekraft.

Vi skal ikke bare ha et stort lønnstillegg og lavere avgifter på bensin og diesel, slik Stortingets flertall vedtok før påske. Det kreves også lavere skatt, kontantutbetalinger og økte trygdeytelser.

Instruere Norges Bank

Og ikke nok med det. I Klassekampen i dag ber SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer finansminister Jens Stoltenberg gi beskjed til Norges Bank om at renteøkning er feil medisin.

Hun sier vi ikke tåler flere renteøkninger. Derfor vil hun at Stortinget skal diskutere Norges Banks rentepolitikk.

Det er helt greit at både politikere og andre har meninger om rentepolitikken. De som derimot ikke skal ha en mening om rentefastsettelsen i Norges Bank, er regjeringen.

Marthe Hammer bør ikke prøve å få Jens Stoltenberg til å opptre som Donald Trump. Han gjør det han kan for å presse den amerikanske sentralbanken til å sette ned renta.

En sentralbank skal være uavhengig. Målet for rentepolitikken skal fastsettes politisk. Regjeringen kan derfor legge fram forslag for Stortinget om å endre målene, for eksempel større vektlegging av valutakursen, andre økonomiske nøkkeltall eller en høyere prisstigning enn 2 prosent.

Poenget er at Norges Bank skal fastsette renta på faglige premisser, basert på hvilke økonomiske utsikter som følger av Stortingets budsjettvedtak og prisutviklingen, blant annet påvirket av lønnstilleggene.

Norges Bank skal ha en disiplinerende effekt på politikere som vil gjøre alt for at folk skal ha mest mulig å rutte med. Renta skal fastsettes på et faglig grunnlag. Alt annet kan politikerne vedta.

Så får fagfolk diskutere om Norges Bank har rett eller ikke. Økonomi er ikke matematikk som gir ett riktig svar. Det går an å argumentere på faglig premisser for at Norges Bank ikke bør sette renten opp nå. De økonomer som måtte mene det, hører Norges Bank neppe på.