Støre venter klokelig med å sette ned foten

I forrige periode var SV støtteparti for regjeringen og kunne trekke politikken tydelig mot venstre. Jonas Gahr Støre levde godt med denne dreiningen som LO og venstresiden i partiet var fornøyd med. Senterpartiet måtte godta utviklingen, med en frustrasjon som var til å leve med.

Sp tok feil da partiet satte hardt mot hardt i striden om EU-direktivene. De fikk ikke det oppsvinget de hadde regnet med da de gikk ut av regjeringen.

Sp gjorde et dårlig valg i fjor, men de skaffet seg likevel en drømmeposisjon: halvveis støtteparti, halvveis opposisjonsparti til regjeringen.

Vedum svekket

Trygve Slagsvold Vedum er svekket som partileder og kan miste posisjonen neste år. Men partiet kan være tjent med at han fortsetter, dersom han lykkes med å løfte oppslutningen.

Det krever at Vedum tar sjanser og profilerer partiet tydeligere. Han må vise velgerne at han ikke er i lomma på regjeringen, og at Sp er i stand til å sette sitt preg på politikken selv uten regjeringsdeltakelse.

Derfor gjorde Vedum før påske det han hadde signalisert at han kunne komme til å gjøre: å støtte de borgerlige om deres politikk er mer i tråd med Senterpartiets program.

Vedum har på ikke tatt skade av at MDG, SV og Rødt har skjelt ham huden full for å ha brutt med budsjettforliket fra i høst. Tvert imot har han vist at han mener alvor.

Dette forstår Jonas Gahr Støre. Han innså raskt at Vedum ikke ville la seg stoppe i å støtte Høyres forslag om å redusere avgiftene på drivstoff. Det ville vært i strid med den profilen Vedum ønsker for Sp framover. Partiet skal ikke opptre lydig som regjeringens støttespiller dersom de ikke får skikkelig gjennomslag for egen politikk.

Støre ønsket ikke å lage mer oppstyr enn nødvendig. Han reiste ikke hjem fra utlandet for å innkalle til krisemøte. Han regnet med at Vedum uansett ikke ville vike.

Ikke kabinettspørsmål

Det ville dessuten vært et bomskudd om Støre hadde stilt kabinettspørsmål på lavere bensinavgifter. Billigere bensin er en elendig sak å lage regjeringskrise på.

Sp måtte få sin seier. Støre vil trolig heller ikke sette hardt mot hardt i forhandlingene om revidert budsjett.

Til høsten kan han imidlertid bli tvunget til å stille kabinettspørsmål for å få vedtatt statsbudsjettet.

En mindretallsregjering som er avhengig av støtte fra fire partier som står langt fra hverandre i viktige saker, gir mer dramatikk enn både politiske journalister, kommentatorer og opposisjonen kan drømme om. Det vil bli ropt krise i gjennomsnitt én gang i uka i en eller annen avis.

Det gir også kommentatorene store muligheter til å opptre som profeter. I Dagens Næringsliv går politisk redaktør Frithjof Jacobsen lørdag lenger enn å spå. Han slår fast at «Senterpartiet er i ferd med å bytte side».

– Det er vi absolutt ikke, sier partiets nestleder Kjersti Toppe til Klassekampen i dag. «Sp-Toppe slår ring om Støre», er avisens tittel.

Hun sier at Sp frykter Sylvi Listhaug som statsminister og en liberal, borgerlig regjering. Toppe forsvarer at partiet stemte for reduserte drivstoffavgifter før påske, men understreker at det ikke er  noen debatt i Sp om å skifte side.

Hun både tror og håper at Jonas Gahr Støre blir sittende som statsminister i tre og et halvt år til. «Alternativet er mye verre», som hun sier.

Tre og et halvt år er imidlertid lenge i politikken. Dersom Sp ikke er fornøyd med gjennomslaget de får hos regjeringen, kan de komme på andre tanker.

Svak regjering

Støre er forberedt på å bli pepret med påstander om at regjeringen er svak og at landet mangler fast styring. Men han vil ikke leve med at regjeringen mister kontrollen over den økonomiske politikken.

De som vil få størst problemer med å ta inn over seg de økonomiske og politiske realitetene, er Rødt, SV og MDG. De må erkjenne at det er Sp som faktisk kan komme til å bryte med regjeringen. Dermed vil Sp få større innflytelse over politikken enn det det velgermessige grunnlaget tilsier.

SV må dele rollen som støtteparti for regjeringen med fire andre partier. Og selv om de røde med SV og Rødt hadde framgang ved valget, blir det ikke mer rød politikk. 

Når Kjersti Toppe sier at det blir verre dersom vi ender opp med Listhaug som statsminister, kan de rødgrønne istemme et høyt amen. Gang på gang vil de bli tvunget til å ta konsekvensen av det.