Vedum mot Vestre i det helsepolitiske slaget

Både partileder Trygve Slagsvold Vedum, nestleder Kjersti Toppe og tidligere kommunalminister Erling Sande reiste til Lærdal for å delta på et folkemøte med mål om å opprettholde aktiviteten ved det lokale sykehuset. Dette er en kamp Senterpartiet – og sannsynligvis et flertall på Stortinget – ikke akter å tape.

Spørsmålet om full sykehusdrift i Lærdal og Nordfjord skal etter dagens modell avgjøres av Helse Førde, som er underlagt det regionale helseforetaket Helse Vest. Helse Vest er igjen underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, der helseministeren utgjør foretaksmøtet – det øverste organet.

Stortinget skal i utgangspunktet ikke ha noen rolle i å bestemme hvor vi skal ha sykehus eller hvilke tjenester de skal tilby. Dette er prinsippet bak dagens helseforetaksmodell.

Helse Førde består av sykehuset i Førde, det medisinske senteret i Florø, psykiatrisenteret i Indre Sogn, Lærdal sykehus, Nordfjord sykehus og Nordfjord psykiatrisenter. De ser tydeligvis et behov for bedre samordning av tjenestetilbudet.

Sykehus skal bestå

Senterpartiet mener eksisterende sykehus skal bestå. Begrunnelsen er enkel: folk skal ha tilgang til sykehus nær der de bor. Innbyggerne skal ikke måtte reise milevis for behandling.

Selv om Stortinget formelt ikke skal blande seg inn i sykehusenes tjenestetilbud, har politikerne gjort det før. De har overprøvd både helseforetak og helseminister, som da de vedtok at det skulle være et fødetilbud i Kristiansund.

Helseministeren har også tidligere grepet inn i saker der helseforetakenes planer har skapt uro.

Denne gangen vil ikke Senterpartiet kjempe for enkeltstående sykehus. I stedet vil de fjerne hele styringsmodellen. De vil ta det de mener er problemet ved roten.

Det skal skje ved at Stortinget – ikke helseforetakene – skal bestemme hvor sykehusene skal ligge og hvilke tjenester de skal tilby. Og det skal skilles mellom drift og investeringer.

I dag må helseforetakene dekke investeringer over de årlige bevilgningene. Det betyr ofte at lokale helseforetak må kutte i driften for å dekke renter og avdrag på investeringer.

Høyre og Ap forsvarer

Høyre og Arbeiderpartiet forsvarer dagens modell. De frykter at det vil koste mer dersom Stortinget skal ta beslutninger som i dag ligger hos helseforetakene. Det kan også være praktisk for en helseminister å kunne vise til helseforetakene i kontroversielle saker – selv om det ikke sies rett ut.

Poenget med helseforetaksreformen, som ble innført for over 20 år siden, var å hindre at Stortinget blandet seg inn i detaljer. Politikerne skal konsentrere seg om mål, overordnet styring og budsjettvedtak.

I beste New Public Management-stil skal de regionale helseforetakene utøve eieransvaret på vegne av staten og fungere som bestillere av tjenester fra sykehusene i regionen.

Helseminister Jan Christian Vestre er en mann med driv, vidløftige taler og ambisiøse mål. Han lover kortere ventelister, bedre psykiatrisk hjelp, flere institusjonsplasser innen psykiatri, flere sykehjemsplasser og bedre samarbeid mellom stat og kommune om pasientoppfølging.

I august nedsatte han Helsereformutvalget, som skal vurdere en ny ordning for ansvarsfordelingen mellom kommuner og sykehus. De skal også se på organiseringen av helsevesenet.

Vestre er ikke mot organisatoriske endringer, men han vil vente med debatten til utvalget har lagt frem sin rapport neste høst.

Det vil ikke helsepolitikerne i Senterpartiet. Ifølge Vedum er tiden overmoden for å skrote helseforetaksmodellen. Både Sp og SV presset på for dette under Hurdalsforhandlingene for fire år siden, men fikk ikke Ap med på laget.

Ingen sektor kan vise til flere rapporter enn sykehussektoren. Det trengs ikke flere utredninger før det fattes vedtak som gir retning.

Vedtak nå

Sp og de øvrige partiene på Stortinget – med unntak av Ap og Høyre – trenger ikke vente med å vedta at helseforetaksmodellen skal avvikles og at drift og investeringer skal skilles.

Dette kan tre i kraft fra 2027. Det gir tid nok til å etablere en alternativ organisering.

Stortinget og departementet kan ikke styre sykehusene uten et administrativt mellomledd. Det må opprettes et sykehusdirektorat, ledet av en nasjonal sykehusdirektør.

Det er mulig Vedum ikke liker tanken på et sentralt direktorat. Men fristes han til å gå i gang med å utrede en modell for bedre folkevalgt styring av sykehusene, risikerer han at alt koker bort i kålen.

Han må holde fast ved at det er Stortinget som skal fatte beslutningene om sykehustilbudet. Det gir tilstrekkelig folkevalgt styring.

Et sykehus må ha et styre. Det er ikke avgjørende hvem som sitter der, men det mest naturlige er en blanding av folkevalgte og eksperter på offentlig drift.