Vegvesenets forsiktighetskrav stopper syklistene

I snart 60 år har Styrkeprøven – sykkelrittet fra Trondheim til Oslo – blitt arrangert. Arrangøren omtaler det som verdens eldste og lengste turritt, som går over 540 kilometer. 

I år er det avlyst. Grunnen er at Statens vegvesen har fått det for seg at det er for farlig. De la fram en rapport som analyserte sikkerhetssituasjonen 29. april. Avslaget på å arrangere årets ritt, som skulle gått 20. juni, kom seks dager senere.

Arrangøren så ingen mulighet til å tilfredsstille de kravene som ble stilt. Derfor ble rittet avlyst.

– Det er kjempetungt. Jeg føler veldig med dem som har bestilt fly, booket hotell og trent mot dette i kanskje over ett år, sier styreleder Terje Myklebust til NTB. Rittet har flere internasjonale deltakere, blant andre fra Japan.

Når Vegvesenet får seg til å avlyse et sykkelritt med bred deltakelse fra hele Norge og utlandet få uker før det skal avholdes, viser det manglende respekt for arrangøren og Norges Cykleforbund. Dette illustrerer hvordan tilsynsbyråkratene lever i sin egen verden, uten å ta inn over seg hvilke konsekvenser deres beslutninger får.

Ritt i 60 år 

Rittet har blitt arrangert i snart 60 år. Det kan umulig haste med et slikt forbud. Noe annet hadde det vært om de hadde gitt beskjed om at rittet ikke ville bli godkjent neste år.

Men slik tenker ikke de smalsporede byråkratene i Statens vegvesen. De har et bilde av seg selv som tjenere på livets side. Å sykle i full fart langs trafikkerte veier er farlig. Det burde vært satt en stopper for det for lenge siden. Nå er tiden kommet – slik ser det ut fra deres ståsted.

Seksjonssjef Anders Hagerup i Vegvesenet sier til NTB at framkommelighet, og særlig trafikksikkerhet,  står sentralt når søknader om sykkelritt skal vurderes.

– Risikoanalysen påpeker stor risiko der sykkelrittene går på høyt trafikkerte veier, der det også er stor tungbilandel og fartsgrensen er fra 70 og oppover, sier Hagerup.

Ikke lavere hastighet

Vegvesenet vil ikke sette ned hastigheten den tiden rittet varer. Normal biltrafikk trumfer alt. Biler skal riktignok ta hensyn til både fotgjengere og syklister til daglig – men ikke når det gjelder et organisert sykkelritt. Da får syklistene finne andre veier med mindre trafikk. Det er den tenkningen som ligger bak.

Hagerup viser også til regjeringens nullvisjon for alvorlige trafikkulykker. Da skulle man forvente at Vegvesenet foreslo mer inngripende tiltak der ulykkene faktisk skjer. Ulykker preger på ingen måte Styrkeprøven. Det har aldri vært dødsulykker i rittet. Vegvesenet kan ikke vise til noe som faktisk har skjedd – bare til det som på papiret kan komme til å skje.

På papiret er det selvsagt livsfarlig at en flokk syklister setter utfor en bakke i like høy hastighet som bilene.

Statens vegvesen skal være strenge i spørsmål om trafikksikkerhet. Men det betyr ikke at de har fått fribillett til kun å ha én tanke i hodet samtidig. Sikkerhet må balanseres mot andre hensyn. Poenget med sikkerhet er ikke å framstå mest mulig rigid og uten vilje til dialog med dem som faktisk kan noe om sykling.

Risiko må avveies i lys av erfaring og praksis. Det bør ikke bli en ren teoretisk øvelse styrt av nullvisjoner. Da finnes det til slutt ingen grenser for hvilke aktiviteter som skal forbys.

Det vil alltid være argumenter for strengere tiltak hvis målet er å nærme seg 100 prosent sikkerhet. Men livet innebærer en viss risiko. Samfunnet kan ikke trekke opp alle grenser. På mange områder må det være opp til den enkelte å avgjøre hvilke farer man vil utsette seg for. I et sykkelritt er det først og fremst syklisten som tar risikoen.

Barn av sin tid

Statens vegvesen er et barn av sin tid. Tilsynene i samfunnet vokser i antall og får økt makt. Stadig mer blir regulert, og det er fagfolk som avgjør hva lover og sikkerhet betyr i praksis. Slik er det blitt fordi politikerne ikke lenger tar ansvar for å balansere ulike hensyn mot hverandre.

Når regjeringskvartalet nå nærmer seg en kostnad på 60 milliarder kroner – minst fem ganger mer enn først anslått – er det sikkerhet som driver det meste.

Under koronapandemien kom myndighetene med detaljerte regler nærmest hver uke.

Da en direktør i Kirkerådet ble degradert etter at Diskrimineringsnemnda mente uttrykket «å bruke rasisme-kortet» var rasistisk, er det også et uttrykk for den samme reguleringsiveren.

Byggereglene er blitt så omfattende at de er en vesentlig årsak til at boligbyggingen stopper opp. Det blir rett og slett for dyrt.

Det kan også bli for dyrt å arrangere sykkelritt dersom Statens vegvesen holder fast ved alle kravene sine.