Annonse

Kriseråd i krisetider fra psykologen

Det er ikke katastrofe riktig ennå, sier økonomene. Når og om den kommer er usikkert, og det gjør det ikke lettere: Mange er redde og vet ikke hva som kommer til å skje, men det kan bli ille. Så hva gjør man da? Og hva gjør lederen med de ansatte?

Da Norske Skog la ned deler av produksjonen sin poengterte Hegnar at det er naturlig at bedrifter legges ned og at de ansatte neppe ville være arbeidsledige særlig lenge. Det hadde han rett i. Men folk føler mer enn det. Å miste jobben er hardt, selv i gode tider. Det skjer noe med folk når de mister rutinene sine. Det kan ramme hardt og lenge. I usikre tider blir det enda verre. Så hva gjør man da?

Hvordan har du det for tida? Sover du godt? Spiser du? Er magen i orden? Merker du at du ikke får gitt det du skal på jobb? Er du bekymret for fremtiden? Har du alt fått beskjed om oppsigelse?

Det første mennesker har en tendens til å ikke vite er at første insans når man sliter med livet er fastlegen. Fastlegen er ikke bare der for vonde rygger og influensamedisiner, fastlegen er faktisk første stopp innen psykisk helsetjeneste også. Fastlegen kan ta de første samtalene med deg før henvisning til psykolog eller psykiater, hvis det i det hele tatt skulle være nødvendig.

Opplever du at det går virkelig ikke - at du føler deg forferdelig, eller at du opplever at du føler ingenting - så kan neste instans være time hos psykolog eller psykiater, eller hos distriktspsykiatrisk poliklinikk. Ingen av dem er til bare for gale mennesker, og du tar ikke opp plassen for noen som ikke trenger det. Det er her du kan få hjelp før det går galt.

Men her er det jeg sliter litt. For det er forskjell på psykologer.

Mens kirurger plikter å holde seg faglig oppdatert og ikke kan velge hvilken metode de skal bruke, kan en psykolog fortsatt bruke metoder fra 50-tallet. Skal du ha noe effekt av behandlingen, skal du bruke en psykolog som bruker evidensbaserte metoder. Du bør sjekke ut om psykologen har trening i ACT (acceptance and commitment therapy) eller CBT (cognitive/behavioral therapy). Fastlegen din har gjerne lister. Du kan få listene fra http://www.kognitiv.no/ (CBT) eller http://www.atferd.no/ (ACT). Problemet er at det ofte er dyrt.

Det finnes et begrenset antall hjemler som psykologer kan søke på. De deles ut etter ansiennitet. Dersom psykologen har hjemmel, kommer behandlingen inn under trygdesystemet, slik at du slipper å betale mer enn noen egenandeler. De psykologene som kan de metodene som er mest effektive har vanligvis ikke lang nok ansiennitet til å få hjemmel.

Det andre problemet er behandlingskøene. Å få terapi dreier seg ofte om å få ei liste av terapeuter av fastlegen, også ringe dem etter tur. Det krever altså innsats og tålmodighet. Du kan få ganske rask behandling dersom du har råd til å gå til en privatpraktiserende behandler. Har du dårlig råd, kan køen være kort eller lang avhengig av hvem du treffer på.

Et alternativ til helsevesenet er selvhjelsbøker - i den grad de finnes. Det er utviklet evidensbaserte selvhjelpsbøker på engelsk, på norsk kjenner jeg ikke til noe.

Livet er langt, tross alt. Du har opplevet nedturer før, selv om det kan være elenge siden, og du har kommet deg etter dem. Du kjenner mennesker som har kommet seg etter verre nedturer enn denne - og det er hjelp å få.


Annonse
Annonse