Gradert sykemelding får stryk

Da regjeringen og partene i arbeidslivet la frem den nye IA-avtalen sist uke, var gradert sykemelding ett av trumfkortene for å få ned sykefraværet med 20 prosent. Det innebærer at den sykemeldte er sykemeldt bare en bestemt prosentandel av arbeidstiden. Dette skal i fremtiden være den foretrukne sykemeldingsmåten, mot hundre prosent sykmelding som er vanligst i dag.

Men blekket i den nye sykefraværsavtalen er knapt tørt før forskere ved Uni helse i Bergen heller kaldt vann i blodet på dem som tror gradert sykemelding raskt vil få fraværet ned. På oppdrag for Helsedirektoratet har de gjennomført gruppeintervjuer med leger, NAV-ansatte, arbeidsgivere og arbeidstakere, i alt 33 personer (se tekstboks). Og tilbakemeldingen er at gradert sykemelding er vanskelig å få til mange steder.

– Gradert sykemelding er i prinsippet bra, det. Mange blir faktisk mer syke av å være fullstendig borte fra jobben. Men det er grunn til å mane til litt mer realisme. Det er viktig ikke å være naiv og tro at man bare med et pennestrøk kan få en slik ordning til å fungere, sier seniorforsker ved Uni helse, Kirsti Malterud.

I den ferske rapporten konstaterer Uni helse at legene gjerne vil bruke gradert sykemelding, men at de møter motstand hos arbeidsgiver og arbeidstaker. For arbeidsgiver er det enklere med en ansatt som enten holder seg borte, eller er i full funksjon. Også ansatte har sterke oppfatninger om at man enten er syk eller frisk.

– Det er ikke lett å skrive ut sykemelding til en pasient som forteller at formannen sa at de ikke har bruk for folk som ikke kan gjøre jobben sin, og at det ikke er noen vits i å komme tilbake før man er 110 prosent frisk, heter det i rapporten.

En personalansvarlig i et stort konsern formulerer det slik: – Og så er det jo mange arbeidsgivere som ikke vil ha arbeidstakeren tilbake hvis de ikke kan gå inn i stillingen sin i 100 prosent igjen, «for hva skal jeg da med ham?»

Kirsti Malterud frykter at myndighetene har for store forventninger til gradert sykemelding.

– På små arbeidsplasser kan det være svært vanskelig å finne andre oppgaver til en sykemeldt. På store arbeidsplasser er arbeidsoppgavene gjerne så spesialiserte at det er begrenset hvor lett det er å gå inn i andre jobber. Sikkerhetskrav kan også gjøre at arbeidstakere ikke bare kan flyttes fra en oppgave til en annen, sier hun.

Raskere tilbake

Undersøkelsen fra Uni helse omfatter utfordringer ved sykefraværsoppfølging og inngår i en evaluering av regjeringens store sykefraværsprogram «Raskere tilbake» (se tekstboks). Funnene tyder på at den omfattende og kostbare satsingen har en del å gå på. I tillegg til innvendingene mot gradert sykemelding peker forskerne blant annet peker på følgende utfordringer:

• Papirmølle: For mye byråkrati og papirer i oppfølgingsarbeidet.
• Lite informasjon: Mangel på informasjon om ulike henvisningsmuligheter og behandlingstiltak.
• Snakker ikke sammen: Lite kommunikasjon mellom fastleger og arbeidsgiver, og legens taushet er ofte et problem.
• Gratis arbeidskraft: Arbeidsgivere misbruker ordningen med aktiv sykemelding til å skaffe seg gratis arbeidskraft.
• Ikke syke: Arbeidstakere som har behov for fri av velferdsgrunner, forventer å få sykemelding.

– Raskere tilbake kan fungere glimrende når forholdene ligger til rette for det og partene snakker godt sammen. Men det fungerer ofte kun under gitte betingelser og ikke for alle, oppsummerer Malterud.

Uttrykket «utrolig byråkratisk» går igjen i mange av intervjuene i undersøkelsen. Uni helse frykter at byråkratiske prosedyrer forstyrrer de gode intensjonene ved oppfølgingen av sykemeldte. Deltakerne i undersøkelsen mener spesielt avventende sykemelding og henvisninger for oppfølging og behandling er preget av byråkrati.

Avventende sykemelding innebærer at legen skal samarbeide med bedriften for å finne alternative arbeidsoppgaver i stedet for å sykemelde.

Kommunikasjonen mellom lege på den ene siden, og arbeidsgiver og NAV på den andre, er et annet ankepunkt. Det er ikke lett å få til en dialog med legene, særlig når sensitiv informasjon er i spill, konstaterer forskerne.

– Vi finner mange gode eksempler på at det fungerer godt når man bare setter seg ned sammen. Men her handler det ofte om taushetsbelagte opplysninger og hva arbeidsgiver skal få tilgang til. Friere flyt av informasjon og flere detaljer vil gjøre det enklere å legge til rette på arbeidsplassen, men det er jo et spørsmål hvor langt man vil gå i å legge frem informasjon om sin sykdom og diagnose for sjefen, sier Malterud.

Hun stiller spørsmålstegn ved myndighetenes mål om 20 prosent reduksjon i sykefraværet. Også i 2001, da den første IA-avtalen ble inngått, ble det satt som mål å få ned fraværet 20 prosent. Men i dag er fraværet tvert imot høyere enn den gang.

– Jo flere som er i arbeid, desto bedre. Men 20 prosent er kanskje ikke realistisk. Ved å sette for høye mål, skaper man noen syndebukker, og det er de som ikke kommer seg tilbake i jobb igjen. Ofte snakker man som om at alle burde vært på jobb selv om de er syke. Kanskje setter vi for mange midler inn i strategier som ikke fungerer etter formålet, som Raskere tilbake.

Klokkertro

I Helsedirektoratet og NAV, som har ansvaret for Raskere tilbake, har de fortsatt klokkertro på gradert sykemelding. Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i NAV, registrerer innvendingene, men mener det er et godt tiltak som vil gå seg til.

– Men det krever en atferdsendring både hos arbeidsgiver, ansatte og legene hvis vi skal få dette til å fungere godt. Forøvrig undrer det meg at det av og til fremstilles som om det er et problem å ha en delvis sykemeldt person på jobb. For arbeidsgiver må det da være bedre at den delvis sykemeldte løser oppgaver på jobben enn at vedkommende ikke er til stede, sier han.

Oftedal vedgår at dagens system kan fortone seg som en byråkratisk papirmølle.

– Hele sykemeldingsinstituttet er en dialog mellom fire parter, pasient, lege, arbeidsgiver og NAV, og en firepartsdialog blir fort krevende. Vårt langsiktige mål er å gjøre informasjonen tilgjengelig elektronisk slik at man kan slippe unna mye av papirflommen som preger dette arbeidet i dag. Ingen hos oss vil et øyeblikk være lei seg for å bli kvitt noe av papiret, sier han.

Prosjektleder Jon-Torgeir Lunke i Helsedirektoratet sier de vil ta med seg innspillene fra Uni helse i oppfølgingen av Raskere tilbake. Han er ikke overrasket over at det kan oppleves som vanskelig å orientere seg i utbudet av henvisningsmuligheter, behandlingstiltak og tiltakene i NAV.

– Jeg tolker utsagnene slik at det er et stort mangfold som det kan være vanskelig å få oversikt over. Vi må gjøre mulighetene bedre kjent for dem som skal bruke ordningen og har sammen med arbeids- og velferdsetaten fleretiltak på trappene utover i 2010, sier han.

– Brukerne melder om mangelfull dialog, mye byråkrati og papirmølle. Er systemet for komplisert?

– Vi har en kommunikasjonsmessig utfordring. Vi er med i en arbeidsgruppe for å evaluere om sykemeldingsblanketten er egnet i sin nåværende form. Når det gjelder spørsmål om legers taushetsplikt, ser vi at det er en utfordring å balansere nødvendig informasjon slik at det blir mulig å tilrettelegge.

Misbruker sykelønnsordningen

Uni helse peker i sin rapport også på at både arbeidsgivere og arbeidstakere har mangelfull allmennkunnskap om sykelønnsordningen, og at dette fører til misbruk. For arbeidsgivernes del er det aktiv sykemelding som ofte brukes feil. Aktiv sykemelding innebærer at man er fullt sykemeldt, men forsøker seg i jobb hvis man klarer det. Fordelen for bedriften er at staten dekker hele regningen.

Varierende resultater med ordningen førte til at bruken av denne ordningen ble kraftig trappet ned i 2004, og gradert sykemelding skal nå prioriteres. Men Uni helse finner at aktiv sykemelding lever i beste velgående og brukes som en gavepakke av arbeidsgiverne.

Feilbruk av aktiv sykemelding beskrives i rapporten nærmest som et tilskudd til bedriften. På initiativ fra arbeidsgiver oppfordres arbeidstaker til å skaffe seg aktiv sykemelding. Legene konstaterer at dette kan være gunstig situasjon for arbeidsgiver. Inntrykket er at den sykemeldte i en slik situasjon lett blir plassert i sine gamle oppgaver, mens oppfølgingen blir mindre forpliktende, går det frem av rapporten.

Forskerne konstaterer videre at mange arbeidstakere forventer at legen gir sykemelding ved fraværsbehov som ikke har sammenheng med egen sykdom. Det kan være ved dødsfall i familien eller omsorgsutfordringer. Legene etterlyser tydeligere ordninger for velferdspermisjon, og sier det er sjelden folk er borte fra jobben uten at arbeidsgiver eller NAV betaler. En fastlege sier det slik: – Sykemelding er stort sett pasientinitiert. Når en pasient sier at han vil ha sykemelding, så er det veldig vanskelig å komme fra det.

Forskerne konkluderer med at det trengs en opprydding og klargjøring av reglene. Fraværsbehov som ikke gjelder egen sykdom eller funksjonssvikt, bør i større grad dekkes med velferdspermisjon i stedet for sykemelding, fastslår de.