10 prosent av klimautslippene kommer fra matavfall

Hvis du vil gjøre noe godt for klimaet, skal du begynne med å spise opp ertene og redusere innkjøpet av dagligvarer. Det var noe av budskapet på konferansen «Climate Smart Food» i regi av det svenske EU-formannskapet sist uke.

Ifølge beregninger fra EU er mer enn 29 prosent av Unionens samlede klimagassutslipp matrelatert, og det kommer fra alle ledd i verdikjeden, fra dyrehold til transport og emballasje til selve matlagingen på den vanlige forbrukers kjøkken.

Noen ledd i næringsmiddelproduksjonen er vanskelige å effektivisere, men det er særlig på ett område potensialet for CO2-kutt er markant og hvor klimagevinsten kan innkasseres uten å gå på akkord med kvaliteten. Det er ved å la være å kaste mat. Ifølge Statistisk sentralbyrå kaster norske husholdninger i alt 548.000 tonn matavfall i året. Det betyr at hver husholdning hvert år putter 255 kilo mat i søppelbøtta i stedet for i munnen.

10 prosent av klimagassutslippene i verden kommer fordi produserte næringsmidler ikke spises opp.

Mens det særlig er produksjon av kjøttvarer som belaster det globale klimaet, er det spesielt grønnsaker og brød som tar turen direkte fra kjøleskapet og brødboksen og ned i søpla. Det viser en undersøkelse av britenes matforbruk (se figur). På den måten bidrar disse ellers så klimavennlige matvarene til et massivt CO2-forbruk. Samlet sett blir en tredel av all mat produsert direkte for søppelbøtta.

Dette skal det altså nå bli en slutt på. Folk skal lære seg å spise opp, og hvis de selv ikke vet hvordan de skal klare det, står et hav av aktører klar til å hjelpe dem. Parallelt med at det svenske EU­-formannskapet har satt politisk fokus på regulering og regler for «climate smart food», har det den siste tiden dukket opp flere grasrotinitiativer med det formål å få europeere til å spise opp. Et av dem er danske stopmadspild.dk. Danskene oppfordres til ikke å kjøpe mer enn de har bruk for. Skulle man likevel få en stor porsjon matrester til over etter for eksempel en firmafest eller et annet stort selskap, er en mulighet å donere den gode og friske overskuddsmaten til hjemløse.

Det er ikke bare politikere og frivillige organisasjoner som har kastet seg inn i kampen mot matavfall. Ifølge MarketingWeek vil den britiske dagligvarekjeden Tesco, som ellers lever av å selge så mye som mulig, nå også gjøre sitt for at forbrukerne ikke kjøper mer mat enn de har bruk for. Det skjer med konseptet «Buy One Get One For Free – Later», eller på norsk «Kjøp en og få en gratis – senere». Forbrukerne som benytter seg av tilbudet kan kjøpe to varer til prisen av én, men vente med å hente vare nummer to til de har bruk for den. På den måten kan kunden innkassere rabatten men unngå å kjøpe matvarer som blir dårlige før de blir brukt. Og Tesco kan pleie sitt image som klimabevisst dagligvarekjede.

Får den nye sparebølgen vind i seilene er det store klimagevinster å hente. Hvis alle bare kjøper den maten de kommer til å spise opp, ville CO2-gevinsten tilsvare å fjerne hver femte bil fra veiene.

Kilder: The Swedish Institute forFood and Biotechnology, Marketingweek, stopmadspild.dk