15 prosent er rene egoister

For noen år siden ble det avholdt en direkte folkeavstemning om lederlønn i Sveits.

Forslaget gikk ut på å sette et tak for en leders lønn på 12 ganger lønnen til den lavest betalte i samme virksomhet.

Det ble nedstemt, men bare nesten. Hele 34,7 prosent stemte for.

Valget fikk også en annen konsekvens. Avstemingen fikk tre ulikhetsforskere ved Universitetet i Zürich til å grave videre. De ville finne ut hva som motiverer folk til å støtte opp om omfordeling.

At husholdninger med lav inntekt støtter omfordelende politikk (til deres fordel), syntes det var lett å forklare ut fra prinsippet om at folk gjerne støtter det som gjør dem rikere, men at også velstående husholdninger gjorde det uten å ha noe å tjene på det selv, var verre.

Forskerne har brukt sveits som laboratorium. Fordelen med å studere politiske valg i Sveits er at man her stemmer på partier, men også på direkte forslag. Mens folk har mange grunner til å støtte et parti, er det lettere å sile ut holdninger fra hva de faktisk stemmer om enkeltsaker.

Ved å ta i bruk en ny statistisk metode, kommer forskerne frem til at folk kan grovt deles inn i tre grupper når det kommer til holdninger om fordeling.

Den første rommer om lag 50 prosent av befolkningen og består av dem som er opptatt av å begrense den økonomiske ulikheten - uansett hvordan dette gjøres.

Den andre gruppen utgjør 35 prosent. Disse menneskene er altruistiske og opptatt av å heve dem som har mindre hvis det kommer samfunnet til gode. De er villige til å overføre større summer til andre enn de mottar selv, gitt at de andre har mindre enn dem selv i utgangspunktet.

Den siste gruppen på 15 prosent består av rent ut egoistiske individer.

Videre konkluderte forskerne med at individer i den første gruppen hadde 11 prosent høyere sannsynlighet for å stemme for omfordeling enn gruppen med egoistene. Altruistene hadde 9 prosent høyere sannsynlighet.

Det høres ikke mye ut, men sammenlignet med andre mål, slår det kraftig ut. En med inntekt under medianinntekten har bare 7 prosent høyere sannsynlighet for å støtte omfordelende politikk.

Til sist viser forskerne hva som skjer med de som har både høy inntekt og høy avsmak for ulikhet. Disse hadde 20 prosent høyere sannsynlighet for å støtte omfordelende politikk enn de rike egoistene.

Forskerne undersøker en hypotese med datasettet sitt. Er det slik at folk som ikke liker ulikhet i mye større grad støtter høy skattlegging av de rikeste i samfunnet enn dem som er altruistiske?

Svaret er ja. Mens ulikhetshaterne i stor grad støttet opp om dette, var entusiasmen mye lavere blant altruistene.