Samfunn
1.500 flere årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid
Etter åtte år med nedgang har antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene økt med over 1.500 de to siste årene.
– Vi ser en vekst i antall årsverk de siste årene, og det er mye mer positivt enn hva vi har sett i tidligere år, sier forsker Solveig Ose i SINTEF til NTB.
Ose står bak SINTEFS årvisse rapport om psykisk helse- og rusarbeid i kommunene. Hun forteller at i årene 2008 til 2014 skjedde det lite. I årene etter 2014 har derimot ting skutt fart. Kommunene rapporterte om totalt 14.633 årsverk i 2017, mot 13.936 årsverk i 2016 og 13.131 årsverk i 2015.
– Det er nok delvis på grunn av regjeringens Opptrappingsplan for rusfeltet 2016 til 2020 (Op-rus), og delvis på grunn av en større politisk oppmerksomhet rundt dette arbeidet, sier Ose.
Høie: – Glad vi ser resultater
– Etter åtte år med nedgang i kommunens innsats, har det blitt over 1.500 flere årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene de siste to årene. Jeg er glad for at vi for andre år på rad ser en betydelig vekst i årsverk, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.
Den største prosentvise økningen ligger innenfor tjenester rettet mot barn og unge. Der er økningen på 7,9 prosentpoeng fra 2016 til 2017. I tjenester retter mot voksne er økningen på 4,3 prosentpoeng fra 2016 til 2017. Helse- og omsorgsdepartementet tilskriver mye av æren for økningen arbeidet som ligger i gjennomføringen av Op-rus.
– Mange kommuner sier at opptrappingsplanen har ført til flere årsverk, at de har fått flere ressurser i oppfølgingstilbudet og at brukermedvirkningen har blitt bedre som følge av planen, står det i pressemeldingen.
Jobber med en opptrappingsplan
Det påpekes i SINTEF-rapporten at kartlegging av årsverk ikke nødvendigvis gir særlig mye informasjon om innholdet i tjenestene. Ose understreker at årets rapport i hovedsak viser en positiv utvikling, men hun påpeker at fremdeles er det mange kommuner som for eksempel rapporterer at ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten er uklar.
– Det er et problem som vi har sett gjennom flere år, og som tydeligvis ikke har løst seg ennå, sier hun.
Departementet påpeker i pressemeldingen at det fremdeles er behov for fortsatt innsats innen psykisk helse- og rusarbeid. Det gjelder brukermedvirkning, arbeid mot vold og overgrep og bedre samhandling mellom tjenestene.
– Vi har fremdeles tre år igjen av opptrappingsplanen for rusfeltet, og vi jobber nå med en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, sier Høie.
Nylige artikler
Flink, men uvillig
Svensk krafttrøbbel kan smitte over til Norge: – Ser uvanlig dyrt ut
Stordalen blir storeier i Norwegian etter gigantavtale
Kommunene må trene på krig – alle regioner får egne øvelser
Demokratiet vårt trenger en helsesjekk
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer