200 bedriftsidéer i skuffen

En rekke selskaper har blitt skapt med røtter i forskningsmiljøet i NTNU. Dagens to store offshoreprosjekter på norsk sokkel, Snøhvit og Ormen Lange, bygger for eksempel på teknologi utviklet i Trondheim. De hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten forskningen som er utviklet her, sier rektor Hiis Hauge. Kimen til teknologien ble født allerede på åttitallet og videreutviklet. Rektor Eivind Hiis Hauge sier at NTNUs største betydning for næringslivet er utvikling av offshore-teknologi. - I dag er vi i front i verdenssammenheng når det gjelder offshoreforskning. Denne posisjonen er det viktig å holde på. I tillegg har vi kommet langt innen medisinsk teknologi, oppdrett, maritim forskning og energiforskning, sier han.

Årsaken er mangel på penger til å kommersialisere norsk forskning, ifølge Hiis Hauge.

Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, NTNU, har hovedansvaret for utdanning og forskning innenfor teknologi i Norge. Det har også et bredt tilbud innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Svært mye av den teknologien som ligger til grunn for teknologien norske oljeselskaper bygger på i Nordsjøen er forsket frem her.

Foruten undervisning av nærmere 20.000 studenter, har NTNU kommet langt i etablering av samarbeidsformer mellom forskere og næringsliv, med tanke på kommersialisering av forskningen. Forskningsdepartementet har blinket ut tre områder ved NTNU som nå er definert som Sentre for Fremragende forskning, SFF, og som årlig mottar 155 millioner kroner i egen støtte.

I tillegg har NTNU etablert egne innovasjonssentre, der forskere som vil forsøke å kommersialisere resultatene sine kan benytte seg av laboratorier og øvrige fasiliteter. Det har også inngått et tett samarbeid med forskningsinstitusjonen SINTEF, som i sin tid ble skilt ut av NTNU med tanke på kommersialisering av forskningen ved universitetet.

RISIKOKAPITAL MANGLER

NTNU har kommet med innspill til Utdannings- og forskningsdepartementet der de viser til at viktig kompetanse har blitt kjøpt opp og industrialisert ute.

- Over de 10-15 siste årene har vi en rekke eksempler på at viktig kunnskap er utviklet i Norge, for så å bli industrialisert i andre land, sier Hiis Hauge. Det mest kjente eksemplet er kanskje utviklingen av en standard innen mobiltelefoni ved NTNU/SINTEF, som senere ble videreutviklet av Nokia og Ericsson.

Rundt 200 prosjekter har etter ledelsens mening i dag potensial til å bli videreutviklet i industriell retning. Det er prosjekter innen avansert medisinsk teknologi, offshore, olje og energi, nanoteknologi og IKT.

- Dette er svært spennende prosjekter. For oss er det en stor utfordring å skaffe penger nok til å hjelpe dem fremover i industriell retning, sier daglig leder for Technology Transfer Office, TTO, ved NTNU, Karl Klingsheim.

Pengene TTO har til å backe opp prosjektene er svært beskjedne. Et delvis lokalt venturefond, Viking Venture, har gått inn med kapital i flere av prosjektene. Orkla og Gjensidige var initiativtaker til dette fondet, som også har mye trøndersk kapital bak seg.

100 MILLIONER

Det tar gjennomsnittelig ti år å utvikle et forskningsprosjekt til et produkt ferdig til salg på markedet.

- Som en tommelfingerregel regner vi med at prosessen koster rundt 100 millioner kroner, sier Klingsheim. Dermed blir prosjektene kun interessante for langsiktige aksjonærer som også er innstilt på å ta en risiko. Dem er det ikke mange av.

Samarbeidet med SINTEF gjennom utviklings- og investeringsselskapet Sinvent gjør at de nye mulige selskapene får mer økonomisk oppbacking. Det har et fond på 100 millioner kroner som det bruker til å gå inn i prosjekter det har tro på. SINTEF er i stor grad internasjonalisert, og henter mesteparten av inntektene sine fra utenlandske forskningsmiljøer og selskaper.

- Vi erfarer at det trengs mye startkapital over lang tid for å få et nytt forskningsintensivt selskap på bena, sier administrerende direktør Anders Lian.

Nyskapingen Revolt Technology er et godt eksempel på et selskap med et stort potensial, og med stort behov for startkapital, sier Lian. Selskapet ble etablert i mars i år med kapital fra Sinvent. Selskapet har utviklet en teknologi som forlenger levetiden til batterier til mobiltelefoner og datamaskiner radikalt, en teknologi som både Nokia og Ericsson er interessert i.

- Teknologien innebærer et kvantesprang når det gjelder å bedre kvaliteten på batterier. Alle bruker datamaskiner og mobiltelefoner, derfor er det et enormt marked for batterier, og selskapet har muligheten til å få store dimensjoner, sier Lian. Foreløpig er det ikke nok kapital til å løfte selskapet fremover, med tanke på internasjonal lansering.

Et annet prosjekt som sliter med å komme videre, men som ifølge Klingsheim og Lian har store muligheter til å nå langt, er det høyteknologiske selskapet Naisen, som har utviklet nytt utstyr til hjernekirurgien. St.Olavs Hospital i Trondheim bruker utstyret deres og regner det som svært vellykket.

- Det mangler imidlertid kapital til å klare lanseringen internasjonalt. Det er trist, det har også et stort potensiale, sier Klingsheim.

Det er ingen automatikk i at norske bedrifter går til NTNU eller SINTEF for å få gjennomført et forskningsoppdrag, de går dit det er billigst. I 2002 ble for eksempel en fjerdedel av den forskningen norske selskaper kjøper inn hentet fra norske universiteter og høyskoler, mer ble kjøpt inn fra utenlandske foretak. Norske Skog valgte å gå til utlandet for å få gjennomført et forskningsoppdrag i stedet for å velge norsk kompetanse. Britiske Shell derimot valgte NTNU da det så seg om etter en samarbeidspartner innen et geofysikkprosjekt.

- Vi vil ha flere slike Shell-historier. Det betyr gode problemstillinger som driver oss fremover, og det betyr mer penger til drift, sier rektor Hiis Hauge.

NORGE UTENFOR

Hiis Hauge mener det vil få store konsekvenser for norsk næringsutvikling dersom Norge blir hengende etter. Det skjer mye med hensyn til globalisering av forskningen. EU satser knallhardt på å gå forbi USA , og satser enorme summer på å gjennomføre rammeprogrammer innen forskjellige forskningsområder.

- Vi ser at EU begynner å tenke på spesialisering og arbeidsdeling landene mellom når de setter sammen forskningsprosjekter. For eksempel er engelske forskere best på en ting, mens tyske miljøer er i front på et annet. For oss i nord er det viktig at det ikke bare blir Finland og Sverige som får være med på denne utviklingen, sier han.

Også Universitetet i Tromsø (UiTø) er opptatt av at Norge må komme sterkere med i internasjonale forskningsprosjekter. Samtidig er universitetet interessert i at midlene til økt forskning i Nord-Norge økes. I et innspill til regjeringen i forbindelse med den nye forskningsmeldingen presiserer universitetsledelsen at nordlendingene får mye mindre enn landet for øvrig, og at de nå må opp på landssnittet. Dermed blir det viktig å finne mekanismer som kan utløse dette, heter det.

Situasjonen i Trondheim er ikke unik, men avspeiler trolig situasjonen ved landets universitets- og forskningsmiljøer. Samtlige norske universiteter har kommet med innspill til regjeringen foran fremleggelsen av en ny forskningsmelding, og de betegner situasjonen som lite tilfredsstillende.

NHO BEKYMRET

NHO mener det er bekymringfullt at gode idéer blir liggende i en skuff eller snappes opp av utenlandske selskaper. - Det er en stor utfordring å øke bevilgningene til denne såkornfasen, slik at det blir mulig å kommersialisere norsk forskning, sier NHO-direktør Siri Bjerke. Hun er også bekymret over at Norge ligger etter både OECD og ikke minst våre skandinaviske naboland.

- Det forventes at næringslivet skal bidra med 60 prosent og at OECD-snittet skal være nådd neste år. Er dette mulig? Nå går det jo bedre med norsk næringsliv.

- Det burde være mulig i en dugnad, men ikke i løpet av det nærmeste året, sier hun.

Verdenstoppen