Samfunn

Joseph Biden besøker en kirkegård i desember 2020.

2021s største geopolitiske trusler

Er han verdens mektigste mann når nesten halve landet lurer på om det var juks som førte til seieren? Ingen januar uten en oversikt over hva som er det kommende årets største geopolitiske risikoer.

Publisert Sist oppdatert

Hvert år utgir Ian Bremmer og EurasiaGroup rapporten Top Risks. I fjorårets rapport ble 2020 omtalt som et geopolitisk vippepunkt.

Den aller største trusselen var da utfallet av det amerikanske presidentvalget fordi uansett hvem som kom til å vinne, ville trolig mange anse resultat som alt annet enn legitimt.

Nå vet vi at Joe Biden vant, og at han trolig får flertall i begge kamrene i kongressen. Men samtidig er det en betydelig andel amerikanere som mener valget ikke ble avholdt på en korrekt måte, selv om de fleste valgobservatører mener at det ble det.

1) Den 46. presidenten

I år er det fortsatt dette, at han som blir den 46 presidenten ikke anses som en legitim leder av om lag halve landet som er den største trusselen.

Problemet for demokratene er ikke bare at Donald Trump nekter å vedkjenne tapet, men også at han fikk 11 millioner flere stemmer enn i 2016.

EurasiaGroup tror det vil bli svært krevende for Biden å styre et splittet land fremover.

2) Lang Covid

Pandemien rakk ikke å dukke opp som en geopolitisk trussel i 2020-rapporten. Men i år er den tatt med.

Selv om vaksinene ser ut til å være effektive, er det mulig at virusets mange mutasjoner vil føre til videre smittespredning en stund til. Den todelte måten økonomien ser ut til å hente seg inn igjen, det er særlig de som hadde lite fra før som er hardest rammet, vil medføre mye sinne og polarisering. I tillegg kommer oppbyggingen av gjeld i mange land som vil kunne medføre problemer allerede i 2021. Særlig bør man følge med på land som Brasil, Sør-Afrika og Tyrkia, mener EurasiaGroup, siden dette er land som allerede hadde et svakt økonomisk utgangspunkt før koronakrisen traff og er avhengig av internasjonale kapitalstrømmer.

3) Klima

2020 ble det varmeste året som noensinne er målt. Men EU, Kina og en rekke andre større land har samtidig presentert ambisiøse klimaplaner. Med Biden i det hvite hus vil trolig USA følge etter. Rapporten ser for seg at EU vil være den største investoren i klimaløsninger også fremover, selv om amerikanerne vil melde seg på Paris-avtalen igjen.

Samtidig vil konkurransen om å få de nye grønne jobbene hardne. I 2021 vil klima gå fra å være en arena for globalt samarbeid og endres til en global kamparena.

4) Spenninger mellom Kina og USA

Uten Trump vil forholdet mellom de to rivalene bli mer passivt-aggressivt, men det vil ikke bli mindre preget av konkurranse. Etter en kort pustepause vil Biden trolig forsøke å danne en felles front mot Kina med sine allierte, mens Xi Jinping vil fortsette å samle makten rundt seg selv frem mot partikongressen i 2022.

5 og 6) Datarisiko og cyberangrep

Kina pleide å være alene om å overvåke nettbruken i landet, men metodene er snart standard overalt, heter det i rapporten. Mens 5G og kunstig intelligens begynner å spre om seg, har myndighetene i stadig flere land blitt mer opptatt av egne borgeres bruk av data – og hvem som har innsyn i disse.

EurasiaGroup ser for seg mer reguleringer på området og også økt konkurranse mellom landene i kampen om kontroll på nettet.

Videre er det en økende risiko forbundet med alle oppkoblede dingser. I 2017 gjorde et dataangrep skade for 100 milliarder kroner. Det neste angrepet vil bli mye dyrere.

7) Tyrkia

Recep Tayyip Erdogan slapp bare så vidt med skrekken fra en ny nasjonale finanskrise denne høsten. Men det vil kreves mer for å hindre en smell i år, ifølge rapporten som peker på at innføringen av transparent økonomisk politikk og høyere renter ikke vil vare all den tid det rammer eliten rundt Erdogan hardest. Landet vil forbli avhengig av vestlig finansiering.

8) Oljeprisen

2021 kan fort bli verre for Midtøsten hvis ikke oljeprisen slår ny rekorder. Kollaps i etterspørsel etter fossil energi vil ramme Norge, men effekten blekner sammenlignet med hva som skjer i Midtøsten og Nord-Afrika.

Av alle oljeprodusentene i regionene er det kun Qatar som får budsjettet til å gå opp med en oljepris på 50 dollar fatet. Saudi-Arabia trenger trolig minst 67 dollar per fat. Saudi-Arabias posisjon i Washington vil også neppe opprettholdes av Biden. Resultat blir atter mer ustabilitet i regionen.

9) Europa etter Merkel

Pandemien har kostet dyrt både i menneskeliv og økonomi, men for EU og Tysklands kansler Angela Merkel har den også gitt noen seire. Den kanskje største var enigheten om 7500 milliarder kronersfondet til gjenoppbyggingen av EUs økonomier etter pandemien.

Når en mer normal tid vender tilbake, vil trolig også Europas mange populister våkne fra dvalen.

10) Latin-Amerika skuffer

Mens Midtøsten har tapt soleklart mest på koronakrisen, kommer Sør- og Latin-Amerika på en klar andreplass. Vaksinene er ikke ventet å nå ut her før i andre halvdel av året. Alt som var vanskelig før krisen, er nå enda mer vanskelig.

Les hele rapporten her

Powered by Labrador CMS