Samfunn

Molde vil bli større.

23 folkeavsteninger: Moldenserne vil ha storkommune

Hele 71 prosent av Moldes innbyggere har i en innbyggerundersøkelse sagt ja til at kommunen slås sammen med sju nabokommuner. 23 kommuner avholdt folkeavstemning om kommunesammenslåingher mandag. Resultatene får du her.

Publisert Sist oppdatert

Det ble kjent mandag kveld, samme dag som til sammen 23 kommuner gjennomførte folkeavstemning om ulike løsninger for sammenslåing med nabokommuner, og dermed ble dagen omtalt som supermandag.

I Molde svarer altså 71 prosent ja til en ny storkommune bestående av Molde, Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Nesset og Rauma. Moldenserne ønsker også at nettopp deres by blir kommunesenter, melder NRK.

Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført 11. til 18. april. Over 1.500 innbyggere over 16 år deltok i undersøkelsen. Feilmarginen ligger mellom 1 og 2,5 prosentpoeng.

Ifølge undersøkelsen er det aller viktigst for moldenserne å få med seg Fræna og Aukra i en framtidig sammenslått kommune. 77 og 76 prosent av de spurte mener disse kommunene er viktigst å slå seg sammen med.

– Jeg tenker at vi har fått et klart råd fra innbyggerne. De ønsker at vi skal skape noe nytt sammen med våre nabokommuner, og skape noe sterkt for fremtiden, sier ordfører Torgeir Dahl i Molde kommune.

Kristansund og de andre i Møre og Romsdal

I Tingvoll stemte over 70 prosent for en fortsettelse som egen kommune, mens 24,4 prosent stemte for en storkommune med Kristiansund, skriver Aura Avis.

I Kristiansund svarer på sin side hele 79 prosent at man er positive til å etablere en større kommune med Kristiansund som regionsenter, viser en innbyggerundersøkelse. Her inngår kommunene Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Aure.

I Gjemnes er det dødt løp mellom Kristiansund og Molde.

I Surnadal er 61,3 prosent av dem som avga stemme, positive til en sammenslåing med Halsa og Rindal. Resten ønsker at kommunen skal fortsette som en selvstendig kommune. I Surnadal var valgdeltakelsen 32,5 prosent, skriver Tidens Krav.

I Averøy er man mest interessert i at kommunen fortsetter alene. 61 prosent satte dette alternativet høyest, opplyser kommunen. Alternativet som innebærer en storkommune sammen med Kristiansund, Tingvoll, Gjemnes, Halsa og Aure, ble satt øverst på ønskelisten av 28 prosent av dem som avga sin stemme. Alternativet der Averøy slås sammen med Eide og Fræna ble satt øverst av bare 10,5 prosent.

I Averøy var valgdeltakelsen hele 56,1 prosent. Langt høyere enn i mange av de andre kommunene som gjennomførte rådgivende folkeavstemninger mandag.

Innbyggerne i Vestnes ga også politikerne klart svar mandag. Her stemte 59,7 prosent for at kommunen skal fortsette å stå på egne bein. Bare 11,6 prosent ønsket sammenslåing med Rauma, skriver Sunnmørsposten.

I Halsa kommune var valgdeltakelsen på 60.7 prosent og folkets dom var kommunesammenslåing nordover til Sør-Trøndelag fylke med Aure, Hemne og Snillfjord.

– For tidlig å si om vi er på vei ut av Møre og Romsdal. Regiontilhørighet skal avgjøres senere. Men realiteten er at det er et fylkeskryssende alternativ. Det er ikke klart hvilket fylke en slik kommune blir hørende hjemme i, sier ordfører i Halsa Ola Rognskog til NRK.

Ja og nei i Sogn og Fjordane

I Vågsøy vil de fleste slå sammen kommunen til den nye og større Stad kommune, men ingen av naboene i Vanylven eller Selje ønsker å bli med på denne løsningen.

Bare en firedel av de stemmeberettigede i Vågsøy deltok i avstemningen om kommunesammenslåing med Vanylven og Selje mandag. Svaret var imidlertid et ganske klart ja til innlemmelse i den nye Stad kommune, melder NRK.

56 prosent av dem som møtte opp i Vågsøy, svarte ja til sammenslåing med Selje og Vanylven. Stad er ei halvøy i Selje helt nordvest i Sogn og Fjordane. 35 prosent av de oppmøtte svarte nei, mens 9 prosent stemte blankt.

I Vanylven ønsket på sin side bare 13 prosent en sammenslåing med Selje og Vågsøy. I Selje svarte bare 37 prosent ja.

De fleste av Vanylvens innbyggere ønsker imidlertid en sammenslåing, men da til den nye Runde kommune der også Sande, Herøy, Ulstein og Hareid inngår.

I Selje kommune fikk innbyggerne også spørsmål om hvilket fylke kommunen bør ligge i. Svaret var soleklare 71 prosent for Sogn og Fjordane, mens 24,4 prosent ønsket å flytte inn i Møre og Romsdal.

Hemne-ja og Aure-nei

I Hemne i Sør-Trøndelag er det et klart flertall for sammenslåing med nabokommunen Aure, men naboene over fylkesgrensen i Møre og Romsdal svarer tvert nei.

På kommunesammenslåingens supermandag møtte bare 29,1 prosent opp for å avgi stemme i Hemne kommune, skriver Adresseavisen. Her hadde man to valg – for eller mot en sammenslåing med Snillfjord, Aure og Halsa. Resultatet var er klart flertall for sammenslåing.

Selv om opptellingen i Aure ennå ikke var ferdig i 21-tiden, kunne ordfører Ingunn Oldervik Golmen meddele at valgdeltakelsen hadde vært høy og at innbyggerne her er uinteressert i Hemne. Flertallet ønsker isteden at kommunen skal bestå som egen kommune.

I Aure hadde man også muligheten til å stemme på en sammenslåing med Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa.

Ikke enighet på Jæren

Innbyggerne i både Hå og Klepp kommuner sier nei takk til en ny Jæren kommune i Rogaland. I Time er stemningen mer positiv.

Det foreløpige resultatet av den rådgivende folkeavstemningen for en ny Jæren kommunemandag viser at 74,4 prosent svarte nei og bare 24 prosent ja. I Klepp var fordelingen omtrent den samme: 72,1 prosent svarte nei og 26,3 prosent ja.

Bare i Time er det et flertall for sammenslåing til den nye Jæren kommune. 56,4 prosent hadde sent mandag kveld svart ja og 40,8 prosent nei.

Rælingen-nei til sammenslåing

I Rælingen kommune i Akershus sier et klart flertall nei til sammenslåing.

Sent mandag kveld viste de siste tallene fra den rådgivende folkeavstemningen om sammenslåing at 85 prosent av dem som hadde avgitt sin stemme, hadde svart nei.

I Rælingen hadde innbyggerne valget mellom en sammenslåing med Skedsmo kommune, eventuelt med tillegg av nabokommunene Fet og Sørum, eller at kommunen fortsetter som egen kommune. Det var altså det siste alternativet de aller fleste gikk inn for. Valgdeltakelsen lå på 27 prosent.

Powered by Labrador CMS