35.000 norske bilvrak til England

Britiske fragmenteringsverk mottar årlig 35.000 norske bilvrak. Statens Forurensningstilsyn (SFT) selger vrakene til de som betaler best. Norske fragmenteringsanlegg klarer ikke konkurrere på pris, ifølge bransjen fordi staten sender vrakene til engelske bedrifter med lavere miljøkrav.«Britiske fragmenteringsanlegg har omtrent samme nivå som de norske.» Det skriver SFT i en redegjørelse til Miljøverndepartementet om hvorfor SFT har gitt utenlandske fragmenteringsverk kontrakt med å dele opp en del av de norske bilvrakene.SFT mener det overordnede hensynet er å unngå at det inngås kontrakter med fragmenteringsverk som anses som uakseptable miljømessig. Tonnasjen som skal fragmenteres i utlandet var 32 prosent i 2005. Året før var andelen rekordhøye 55 prosent.EPLER OG PÆRERNormet Group-sjef Wilhelm Rosenlund mener SFT er på villspor. Han sier at selskapets konkurrenter i England følger den engelske lovgivningen innenfor miljø, men ikke den norske.- Det er mye enklere og billigere å drive i England på grunn av lovgivningen. Miljøkravene i England er langt unna kravene i Norge. Det blir som å sammenligne epler og pærer. Det er mye strengere i Norge, sier han.Rosenlund viser til at fragmenteringsbransjen i Norge går glipp av cirka 14 millioner kroner i tapt verdiskapning. I tillegg taper staten og deponi-eiere på at avfallet i bilvrakene eksporteres og ikke deponeres i Norge.- Avfallsmengden er på ca. 25 prosent, hvilket vil tilsi 8750 tonn avfall. Tapte inntekter/verdiskapning for Norge blir et beløp mellom 20 og 25 millioner. I tillegg kommer et vesentlig dårligere miljøregnskap, sier Rosenlund.Norske fragmenteringsverk er organisert i Norsk Industri (tidligere PIL) og Norges Råvaregjenvinningsforening. Fagsjef Thoralf H. Thorsen, som representerer organisasjonene, mener alle vrakene som blir sendt til England kunne vært håndtert på en mer miljøvennlig måte i Norge.Norges Råvaregjenvinningsforening (NR) skriver i et brev til SFT at de stiller spørsmål ved SFTs objektivitet som forurensningsmyndighet. NR mener SFT står for en uheldig sammenblanding, der SFT både forvalter og avgjør hvem som skal behandle bilvrak. Dette har medført lite tilfredsstillende vurdering av de miljømessige sider ved SFTs eksport av bilvrak.NR mener det er kritikkverdig av SFT å ikke stille samme krav til eksport som til norske anlegg og dermed bidrar til en reell konkurransevridning. Rådgiver Wenche Rubi Sørvik i SFT sier de gjør både en økonomisk og miljømessig vurdering av alle anbudene som kommer inn og at alle fragmenteringsverkene er ISO-sertifisert, uavhengig av land.- Det er forskjell i rammebetingelser mellom ulike land, det gjelder innenfor både pris- og kostnadsnivå, avgifter og andre ting. Det er en del av konkurransen og det er et åpent marked. Vi er i ferd med å legge om systemet slik at importørene får ansvaret for bilvrakene. Bransjen får organisere det som de vil innenfor gitte vilkår, sier hun.I rapporten som konsulentfirmaet Hjellnes Cowi laget for SFT i 2003 heter det at mengden støv ved anlegget i England ble opplevd som lite tilfredsstillende. Rapporten som Sweco Grøner utarbeidet for SFT i 2004 konkluderer med at samtlige norske anlegg har krav til tillatt støynivå ved nabobebyggelse (definert i konsesjoner), samt krav om årlig oppfølging og rapportering av målte støynivå. Det engelske fragmenteringsverket har verken vurdert slike krav eller krav om oppfølging og rapportering.- Engelske myndigheter mener det ikke var mye støv, og at anlegget er tilfredsstillende. Vi anser det engelske fragmenteringsverket for å være miljømessig godt nok, sier Sørvik.NR mener SFT selger bilvrak til engelske anlegg med vesentlig mindre strenge miljøkrav og lavere grad av kontroll med miljøutslipp. Videre i brevet heter det: «SFT velger løsninger som de som miljøvernmyndighet ikke ville godkjent. SFT selger bilvrak til engelske verk hvor forskjeller i deponiskatt alene bidrar til en konkurransevridning på ca. 150 kr/tonn, eller omlag 25 prosent av salgsprisen. SFT legger opp et logistikksystem som fremmer eksport, men som medfører ekstra kostnader og ulemper ved mellomlagring».I tillegg påpekes det at SFT ikke foretar tilstrekkelig miljømessig vurdering i forkant av kontraktinngåelse, ikke begrunner valg av kontraktspartner og heller ikke viser vilje til en åpen vurdering av de miljømessige sider i samarbeid med bransjen.- SFT har oppført seg underlig i denne saken. Svaret fra departementet er også er et god-dag-mann-økseskaft-svar. De vet ikke hva de snakker om, sier Thorsen.BILIMPORTØRENE OVERTAR ANSVARETFra 1. januar 2007 overtar produsentene (i Norge vil det si bilimportørene) ansvar for innsamling og gjenvinning av alle kasserte kjøretøy uansett alder. Det er bilbransjens eget returselskap, Autoretur AS, som skal overta ansvaret for innsamling og sluttbehandling av alle vrakede biler i Norge. Dette er en EU-tilpasning og gjøres felles i hele EØS-området. Fylkesmennene skulle rapportere hvor mange bilvrak som tilhørte den statlige ordningen ved utgangen av 2005. En slik opptelling skal også skje om ett år.- Det store nye som kan skje i vår bransje er innføring av produsentansvar for bilvrak. De som distribuerer nye biler, bør ikke kjøre tomme tilbake, sier Normet-sjef Wilhelm Rosenlund.Wenche Rubi Sørvik i SFT sier at telling av bilvrak må gjøres fordi staten skal avslutte sitt ansvar for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy ved utgangen av 2006.- Importørene som får ansvaret fra 1. januar 2007 skal ikke ha ansvar for de bilene som er kommet inn i det gamle systemet, sier Sørvik.Frem til 2007 vil forbrukerne ikke merke noen endring i rutinene for vraking av biler. Da vil SFT gå over fra å drive ordningen til å kontrollere den. Da importørene overtar ansvaret for bilvrakene har SFT gått vekk fra kravet om at kasserte bilvrak skal ha størrelsen 1x2x0,6 meter.- Det er et krav vi har hatt for å frakte biler hensiktsmessig. Transportmulighetene er større. Bransjen må selv vurdere hvordan den ser det som mest hensiktsmessig å organisere innsamlingen, sier hun.HER HAVNER NORSKE BILVRAKKilde: SFT

• Normet Group AS (Fredrikstad) får vrakene fra Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark og Oppland

• Hellik Teigen AS (Hokksund) får Buskerud og Vestfold

• Norscrap West AS får Hordaland og Sogn & Fjordane

• n Normet Group AS (Orkanger) får Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

• n European Metal Recycling Ltd i Tilbury (England) får Telemark, Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark