364 styremedlemmer uten makt - Politikere og ansatte har flertall i helsestyrene

«Den nye praksisen i helsesektoren undergraver styrets rolle, og forbruker dyktige folk,» sier NHO-president Erling Øverland til Mandag Morgen.

Gjennom nye utnevnelser til helseforetaksstyrene fra 1.april, har helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i det stille fjernet en bærebjelke i Stoltenberg I–regjeringens sykehusreform. Mens sykehusloven understreker at sykehusstyrene har selvstendig ansvar for virksomhetens drift og resultater og bare kan overstyres gjennom foretaksmøtet, opplever de regionale og lokale helsestyrene at helse-ministeren stadig oftere griper inn i saks-behandlingen og i utvelgelsen av nye styremedlemmer.

Helseminister Sylvia Brustad ønsker bedre styring med helseforetakene etter de store budsjettoverskridelsene de senere årene. Det er en av årsakene til at hun har satt så mange politikere inn i styrene. Men Mandag Morgens analyse viser at det er profesjonelle styremedlemmer med erfaring fra næringslivet som forsvinner til fordel for politikere, og at styrene i økende grad opplever et uoversiktlig system hvor beslutningene ofte ikke tas på styrerommet, men av administrasjonen. «Uproft av eierne,» sier nestleder i styret ved Akershus Universitetssykehus (A-Hus), Leif Frode Onarheim.

Profesjonelle og selvstendige styrer uten for mange medlemmer, var helseminister Tore Tønnes credo da han startet implementeringen av sykehusreformen i 2002 (se tekstboks). Evalueringer har også pekt på at eierstyringen etter innføringen av sykehusreformen gav resultatfremgang for helseforetakene. Men ikke minst som resultat av Fagforbundets motstand mot foretaksstyringen, ble de rødgrønne på Soria Moria enige om å gjeninnføre partipolitisk oppnevnte helseforetaksstyrer.

Prosessen med å bytte ut uavhengige styremedlemmer med partipolitikere ble innledet i 2006, og er fullført gjennom de siste utnevnelsene i vår. Nå er 37 prosent av styremedlemmene i Helse Sør-Øst politikere, mens ytterligere 37 prosent er valgt blant de ansatte. Av øvrige styremedlemmer, jobber 14 prosent innen helsevesenet i det daglige. Kun 11 prosent – total 19 styremedlemmer – i «Helse Størst» er altså rekruttert fra andre sektorer enn helse og politikk (se figur 1).

Tidligere Statoil-sjef og statssekretær for Odvar Nordlis Ap-regjering i 1979-81, Harald Norvik, ser med bekymring på utviklingen. Norvik satt selv i styret for Helse øst i tiden etter at den store helsereformen ble satt ut i livet i 2002.

«Jeg mener utviklingen med den stadig sterkere politiseringen av styrene, svekker styringsevnen. Poenget til Tønne var jo å ansvarliggjøre styrene. De skulle i prinsippet spille samme rolle som i et AS, med unntak av at sykehusene ikke skulle kunne gå konkurs. Det fikk vi langt på vei til i de fem årene jeg satt i styret for Helse Øst. Også de ansatte var med på dette,» forteller Nordvik, som mener regjeringen må endre sin politikk dersom den skal få orden på helseøkonomien.

«Hvis det offentlige skal klare å få orden på helseøkonomien, er de nødt til å skape den nødvendige forståelse i styrene for at rammer er til for å holdes, og at det ikke skal lønne seg å jobbe politisk eller i mediene for å endre forutsetningene,» mener Harald Norvik.

«Uten reell makt og påvirkningskraft,» er NHO-president Erling Øverlands karakteristikk av helsestyrene. Han mener at i dagens situasjon, så er ikke en styreplass i et norsk helseforetak interessant for de dyktigste. «Balansen i styrene er forrykket, slik departementet ønsket, men det har gått på bekostning av rekrutteringen av personer med bakgrunn fra næringslivet,» sier NHO-presidenten.

Mandag Morgens kartlegging viser at det i stor grad er leger og politikere som har delt oppgavene i styrene mellom seg. Det er ikke bare uproblematisk. Nylig trakk tidligere samferdselsminister Kjell Opseth (Ap) seg som nestleder i Helse Førde fordi han mente departementet har lagt seg borti for mange enkeltsaker i Sogn og Fjordane. Opseth mener at styret ble overstyrt, og at det ikke fantes handlingsrom for sykehuset. Opseth har sittet i styret for Helse Førde siden høsten 2001. Flere profilerte personer har i tur og orden enten trukket seg eller blitt sparket ut av helsestyrene. Gjennomgangsmelodien er mangel på formell og reell makt på styrerommet.

«Flere helseforetak har opplevd en turbulent tid,» sier nestleder Leif Frode Onarheim (H), ved A-Hus. De regionale helseforetakene har irritert og opprørt profesjonelle styremedlemmer i enkelte helseforetak ved å gå direkte på sykehusledelsen, og dermed hoppe over styret. Han mener at det er måten eierne går frem på som er et problem. Ikke de enkelte styremedlemmene. Eierne må fremstå mer profesjonelt, mener Onarheim. «Det blir uholdbart for både sykehusledelse og styre når spillereglene brytes. Profesjonelle og profilerte styremedlemmer gidder ikke bruke tiden sin på slikt,» sier han.

Styresammensetningen på A-hus følger det samme mønster som resten av styrene i Helseforetakene i Helse Sør-Øst; lokalpolitikere og helseansatte dominerer. Kun en liten håndfull har annen bakgrunn. «Det er dumt, det burde vært flere med forskjellig bakgrunn,» slår Onarheim fast. Innad i styret forventer imidlertid Onarheim at politikken ikke er styrende. «På A-Hus har vi en politisk ryddighet i beslutningsprosessene, vi tenker sak, ikke politikk.»

* Stor gjennomtrekk i helseforetakenes styrer: Ingen reell makt i styrene og utidig overkjøring fra eierne skaper turbulens.

* Politikerstyrte helseforetak: Svært få representanter fra næringslivet. Styrene består av en ensartet gruppe bestående av lokalpolitikere og helsepersonell.

* Lokaliseringsdebatt: Lokale kriger om helsetilbud og kompetanse truer prinsippene i helsereformen. Hensikten var at sykehussektoren skulle avpolitiseres og bli mer profesjonell.

Innblanding

Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad blir kritisert for å gripe inn for ofte overfor sykehuseierne, de regionale helseforetakene (RHF). Det burde være unødvendig når styrene, som ifølge styreleder i Helse Sør-Øst, Hanne Harlem, «er satt sammen av folk med bred og relevant kompetanse». Av de nye som kom inn i de 16 styrene i Helse Sør-Øst, er det kun tre personer som ikke har partitilhørighet eller en helsefaglig bakgrunn. Av de sittende teller vi syv personer uten parti eller helsebakgrunn. Resten er valgt blant de ansatte.

Modellen er omstridt, men departementet har ikke sett noen grunn til å revurdere verken helseforetaksstrukturen, styresammensetningen eller den rollen de folkevalgte har fått. Spørsmålet er om styrene kunne blitt mer profesjonelle med næringslivet representert. Direktør for Helse Fonna HF, Johannes Kolnes, trakk seg på grunn av manglende økonomistyring, og det han opplevde som mistillit fra enkelte styremedlemmer.

Til NRK sier han at enkelte i styret anonymt forhåndsprosederte saken i pressen. Det ga ikke ham som administrerende direktør nødvendig tyngde til å fortsette. President Erling Øverland i NHO mener at det er krevende å sitte i et styre for et helseforetak. «Det er ingen reell påvirkningsmulighet. Flinke folk trenger å vite at de bruker kreftene sine på saker som har betydning,» sier Øverland, som mener at alle som går inn i et styre bør tenke over om de egentlig har interesse for virksomheten, vurdere egen kompetanse mot innflytelse, og om egen posisjon kan bidra positivt for den organisasjon du er valgt inn i.

«Og du må bli hørt. Overvekten av politikere har forskjøvet balansen i styrene slik at folk som ønsker å påvirke positivt ikke når frem. Disse sitter naturlig nok ikke lenge på styretaburetten,» mener Øverland.

Ineffektive kan også styremøtene risikere å bli. Inneffektive og svært folksomme. På A-hus opplyser Leif Frode Onarheim at antall fremmøtte på et styremøte fort kommer opp i 40 – 50 personer.

Blir ikke hørt

Styremedlem Ingrid D. Skårmo var en av dem som ikke stilte til gjenvalg for styret for Sørlandet sykehus HF. Hun sier til Arendals Tidende at hun aldri ble hørt, eller fikk flertall for de sakene hun brant for. I tillegg mener Skårmo at det ble lagt altfor stor vekt på budsjetter og regnskaper, og mindre fokus på pasienter og ansatte. Erling Øverland er redd for at de som brenner for sine saker i helseforetakenes styrer brenner fort ut. «Det er alltid mulig å gjøre det bedre, men vi får bare den service som politikerne har bestemt at vi skal få,» påpeker Øverland.

Mens frustrerte styremedlemmer trekker seg fordi de ikke får gjennomslag for sine saker, blir andre både sett, hørt og siden satt på sidelinjen. Torgeir Dahl (H) gikk i fakkeltog for nytt sykehus i Molde. Det kostet ham styreplassen i Helse Midt-Norge. «Kanskje skyldes departementets avgjørelse at jeg har vært en veldig sterk talsmann for nytt sykehus i Molde. Og Nye Molde sykehus vet vi at administrasjonen i Helse- og omsorgsdepartementet ikke har så veldig stor sans for,» sier Dahl til Romsdals Budstikke. I Helse Vest har det også vært turbulent. Tidligere i år måtte styreleder Odd Arild Kvaløy gå, og i dragsuget fulgte styremedlemmene Ole Hetland og Jostein Eiane i Helse Stavanger. Årsaken er håndteringen av den såkalte nevrokirugi-saken, der de avsatte medlemmene hadde jobbet for et bredere nevrokirurgisk tilbud i Stavanger (se Mandag Morgen nr. 15, 2007). Slik endte den årelange striden, som bare har tiltatt i styrke etter at regjeringen valgte å sette lokalpolitikere inn i alle helseforetaksstyrene.

Stavanger eller Bergen

Konflikten er symptomatisk for en rekke gryende lokaliseringskonflikter som det trolig vil bli flere av når lokalpolitikerne er kommet i flertall i sykehusstyrene.

«Helsereformen, slik tidligere helseminister Tore Tønne så den for seg, er nok blitt annerledes enn han hadde tenkt,» sier Erling Øverland. Tønnes visjon var et helhetlig sykehussystem som skulle gi lik og effektiv behandling til alle. «Reformen har nådd et nivå for ineffektivitet,» hevder Øverland, som mener at styrene stadig oftere overstyres av administrasjoner på opptil tre nivåer, og på toppen troner departementet. «Da er det ikke lett å få flinke folk inn i styrene.»

Det er staten, gjennom de regionale helseforetakene, som etter sykehusreformen er eier av sykehusene. Sykehusloven understreker at helseforetakets styre og daglige leder har selvstendig ansvar for virksomhetens drift og resultater, og at eierstyringen skal være formalisert, det vil si kun utøves gjennom foretaksmøtet. Virkeligheten vi får beskrevet i forholdet mellom de regionale helseforetakene, styrene for helseforetaket og departe-

mentet, kan snarere beskrives som ansvarspulverisering.

Alle skylder på alle til tross for at helseforetaksreformen skulle gi en mer presis nasjonal styring, og myndigheten skulle ligge i det utførende leddet, på sykehuset, nærmest pasienten. Erling Øverland mener situasjonen nå best kan beskrives som «høk over høk».

En av årsakene til at styrene har mindre myndighet, kan man videre spore i de årlige «bestilleroppdragene» fra helseministeren til de regionale helseforetakene. De første årene var dette mer overordnede og relativt kortfattede dokumenter, men etter hvert er graden av detaljstyring fra departementet økt år for år. I mangel på relevante og sammenlignbare styringsdata og resultatkrav når det gjelder kvalitet og produktivitet, får styringsdokumentene karakter av en opplistning av prioriterte tiltak.

Vil kartlegge

Førsteamanuensis Katarina Østergren ved Norges Handels Høyskole (NHH) har tidligere kartlagt avdelingsleders rolle i forhold til sykehusets økonomi og behandling av pasienter. Hun fant at sykehuslederne var redde for å miste jobben dersom de ikke leverte et godt nok økonomisk resultat. Nå vil hun undersøke styresammensetningen og rollefordelingen i styrene ved alle de lokale helseforetakene.

«Vi er i ferd med å sende ut en spørreundersøkelse som blant annet skal kartlegge hvilken rolle styremedlemmet har, og hvilke konsekvenser det gir,» sier Østergren.

Blant de mulige problemområdene hun kan se for seg, er samfunnets press på lokale politikere og partitilhørigheten til det enkelte styremedlem. Det er ikke gitt at alle politikere er gode helsepolitikere eller ditto helseøkonomer.

Tekstboks

Sykehusreformen av 1. januar 2002

* Staten tok over eierskapet for de offentlige sykehusene i landet

* Det ble dannet 5 regionale helseforetak

* Regionale helseforetak fikk ansvar for regionens spesialisthelsetjenester

* De regionale helseforetakene eier og organiserer de underliggende helseforetakene

* De lokale helseforetakene produserer helsetjenestene

Helseforetaksmodellen

De enkelte helseforetakene skal ha helhetlig ansvar for drift og investeringer.

* 27 mrd. er investert i perioden 2002 -2006

* 10 mrd. er tatt opp i lån 2002 - 2006

* 5,3 mrd. til årlige avskrivningskostnader i 2008 - en økning på 1,67 mrd. kroner

i forhold til 2007

* Nå investeres det årlig over 8 mrd. kroner

* Før reformen lå investeringsnivået på 3 mrd. kr. årlig

Kilde: SOD: Helsereformen 5 år etter/ Helsereformen – Veien videre

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Britt Wang

britt@mandagmorgen.no