4 av 5 politikere utsettes for uønsket atferd, trusler og hat

Et stort flertall av norske rikspolitikere har vært utsatt for trusler eller annen uønsket atferd. Det kommer fram i en undersøkelse utført av Politihøgskolen blant stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

82 prosent av de spurte har hatt dårlige opplevelser, definert som «uønsket atferd, trusler eller hatmeldinger».

Halvparten av hendelsene karakteriseres som alvorlige. Det innebærer faktiske eller forsøk på angrep, konkrete trusler om å angripe politikeren eller nærstående personer, eller skadeverk på eiendom eller personlige eiendeler.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) sier i en pressemelding at resultatene i rapporten er urovekkende.

– Politikere må dessverre regne med ubehageligheter på offentlige steder, for eksempel utesteder. Og selvsagt må vi kunne stå i den offentlige debatten. Men sjikane og trusler skal ingen finne seg i. Slike forhold bør bli rapportert til politiet. Så avgjør de om det er så alvorlig at det bør følges opp, sier Thommessen.

Det er forskerne Tore Bjørgo og Emilie Silkoset ved Politihøgskolen som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Samtlige stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer mottok spørreskjemaet våren 2017. Drøyt 40 prosent svarte.

Frp mest utsatt

Graden av utsatthet for stortingsrepresentanter følger de politiske partiene og sakene heller enn regjeringskoalisjonen.

De mest utsatte er politikere fra FrP, KrF og Arbeiderpartiet, viser rapporten.

Forskerne bemerker imidlertid at selv om KrFs respondenter samsvarer med fordelingen av det totale utvalget, er dette basert på få respondenter hvor enkeltsvar kan gi store utslag. «Tallene bør derfor tolkes med stor forsiktighet,» skrives det.

Politikere fra Høyre er blant de minst utsatte.

«Dette kan forklares ved at Høyre er et parti som forsøker å tiltrekke seg moderate velgere i midten, og derfor ikke virker så provoserende at de utsettes for vesentlig sjikane. I motsatte enden finner vi FrP som bevisst søker å skape oppmerksomhet med sin politiske agenda og gjennom stadige kontroversielle utspill,» heter det i rapporten.

De resterende partiene har lav og varierende svarprosent, hvor forskerne ikke kan trekke noen slutninger ut av.

Vurderer å slutte

Konsekvensene av å ha opplevd uønskede hendelser påvirker både politikernes privatliv og deres politiske virksomhet.

Funnene i rapporten viser likevel at konsekvensene for privatlivet har gått ned fra 42 % i 2013 til 27 % i 2017. For politisk virksomhet er det derimot en svak økning fra 13 % til 17 %.

Ti av respondentene i undersøkelsen svarte at de har vurdert å gi seg som rikspolitiker etter å ha opplevd uønsket atferd.

– Det er alvorlig. Vi risikerer både å miste dyktige politikere og at færre søker seg inn i politikken, sier stortingspresident Thommessen.