5 milliarder i subsidier

Dette går frem av rederiskatteutvalgets utredning om skattlegging og subsidiering av norsk skipsfart. Utvalget konkluderer med at skipsfartens særskatt, refusjonsordningen rederiene får for å ansette norske sjøfolk, og sjømannsfradraget bør avvikles.FORSKJELLSBEHANDLING- Flertallet finner ingen samfunnsøkonomisk begrunnelse for at en spesiell næring skal ha lavere skatt og andre særfordeler enn resten av næringslivet, sier utvalgets leder, Guttorm Scheldrup, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH).Utvalget viser til at avkastningen i utenriks sjøfart er langt lavere enn i andre næringer. I perioden 1990-2004 var avkastningsraten 2,5 prosent i utenriks sjøfart, mens den årlige avkastningsraten i industrien var 11,8 prosent og i fastlands-Norge 8,7 prosent.- Overføringen av ressurser fra utenriks sjøfart til andre næringer vil gi en samfunnsmessig gevinst, ved at Norges ressurser brukes der avkastningen før skatt er høyere, heter det.UTFLAGGINGBakgrunnen for å innføre den særegne rederiskatten var å bedre norsk skipsfarts internasjonale konkurranseevne. Slik en rekke fjerntliggende øyer har virket som magneter på selskaper fordi de fungerer som skatteparadiser, har også en rekke land tiltrukket seg rederier med rammevilkår som nettopp bygger på at de får særfordeler. Singapore har blant annet tiltrukket seg en rekke norske rederier på grunn av sine ekstremt gode skattebetingelser. Uten særordninger her til lands vil norske rederier få en reell ekstrakostnad sammenliknet med en rekke konkurrenter.Utvalget tar høyde for at en avvikling av særskatten vil føre til at flere skipsredere flagger til land med gunstigere rammebetingelser. Noe Norges Rederiforbund umiddelbart kan signere på.- Utrederne vil nedlegge norsk skipsfart. De har ikke tatt inn over seg hvilke utfordringer den internasjonale skattesituasjonen skaper for rederiene og dermed hele det maritime miljøet, sier administrerende direktør Marianne Lie.- Det vil helt sikkert skje at næringen skrumper inn. Men det dreier seg samtidig om en relativt liten næring som gir lite til bruttonasjonalproduktet og der subsidiepengene kan brukes på en mye mer fornuftig måte. Ikke minst arbeidskraften de innehar vil det bli behov for andre steder, sier Scheldrup.SJØFOLKENE SÆRBEHANDLESUtvalget ser heller ingen særlige forhold som skiller sjømannsyrket fra andre yrker som er utsatt for internasjonal konkurranse. Det ser ingen grunn til at norske sjøfolk skal ha en særstilling i norsk arbeidsliv. I dag subsidieres norske rederier med en drøy milliard kroner i året for å ha 12.000 sjøfolk om bord. Slik reglene er, har rederiene en særrett til å ansette utenlandske sjøfolk til en langt lavere lønn enn den de norske sjøfolkene får.- Det er mangel på arbeidskraft i flere sektorer. Frigjort arbeidskraft fra skipsfarten kan raskt komme over i annet arbeid. På den måten utgjør de en ressurs, sier utvalget.Et mindretall på to vil erstatte dagens rederiskattordning med en tonnasjeskattordning som vil gi gunstigere betingelser enn dagens. Mindretallet viser blant annet til at norske rederier må ha konkurransedyktige vilkår, selv om dette innebærer en spesialbehandling i norsk sammenheng.- Vi er enig i at det dreier seg om en skattefavorisering av en næring. Men dette er et globalt problem. Norge kan heller arbeide for å få bort ordningene i internasjonale fora, sier ekspedisjonssjef Ida Skard, som representerer mindretallet i utvalget.- Men er ikke dette en form for dobbeltmoral? Man innser at det ikke er riktig, samtidig som man ikke vil avvikle systemet?- Nei, vi mener at Norge ikke skal ta på seg den kostnaden det er å gå foran i denne saken, sier Skard.REGJERINGSKONFLIKT- Jeg regner med at debatten rundt utredningen vil gå høyt, men regjeringen vil ikke gå inn i den før den har vært til høring, sa finansminister Kristin Halvorsen da utredningen ble overlevert.- Hvor langt fra hverandre står regjeringspartiene? Senterpartiet var en pådriver for rederiskatten da den ble innført, samtidig som SV hele tiden har vært mot?- Du har rett i at Senterpartiet var en pådriver for rederiskatten og at regjeringspartiene har stått langt fra hverandre i denne saken. Men som sagt vil jeg ikke gå inn i denne debatten nå, sier finansministeren til Økonomisk Rapport.PRESSETDen særegne rederiskatten ble innført i 1996 etter et intenst press fra næringen, som truet med å flagge ut til land med bedre vilkår dersom ikke forholdene ble bedret. Skatten ble vedtatt med borgerlig flertall i Stortinget, der Senterpartiet var en pådriver. Ordningen innebærer at rederiene er fritatt for skatt på overskudd så lenge det holdes tilbake i selskapene og at de i stedet betaler en mindre avgift på tonnasjen. I år har Finansdepartementet beregnet et tap på nær halvannen milliard kroner i manglende skatt fra rederiene.Refusjonsordningen innebærer at rederiene får tilbakebetalt deler av lønnen til sjøfolkene fra Staten for å hyre norske sjøfolk. Den har hatt bred støtte fra Norsk Sjømannsforbund og LO, som igjen har gjort sitt for at Arbeiderpartiet skal gå inn for å beholde ordningen.Og i Arbeiderpartiet har det vekselvis blitt stemt for en avvikling og en opprettholdelse av refusjonsordningen. Nåværende næringsminister Odd Eriksen har sagt klart at han ønsker å støtte særordningen for sjøfolkene for å sikre arbeidsplassene. Da rederiskatten ble vedtatt, var Arbeiderpartiet delt i to fraksjoner.Lettere var det for SV, som har vært tindrende klar på at rederinæringen ikke skal ha noen særbehandling. I Soria Moria-erklæringen står det at regjeringen vil sikre næringen best mulig vilkår, og rederiskatten, den kommer regjeringen tilbake til.Oversikten over de forskjellige særordningene skipsfarten har - og som bare overgås av jordbrukssubsidiene - er slik:Kilde: FinansdepartementetSærordninger