50 nye oljeselskaper presser Statoil og Hydro

Siden 2000 har 42 nye oljeselskaper fått lisens for oljeutvinning på norsk sokkel, og ytterligere 12 har søkt om å bli prekvalifisert (se tekstboks). Men så langt har de ikke funnet ny olje. Gamle kjemper som Statoil og Hydro sitter på mange av de mest lovende prospektene, og de har ingen planer om å la «oljemyggene» slippe til. Nå blusser det opp til strid mellom de gamle og de nye om tilgang til utvinning i områder som ligger brakk. I en rekke av disse områdene er det mer å hente.

«Samfunnsøkonomisk vil det være meningsløst med et system som tvinger de nye selskapene til å bore i tilgjengelige prospekter med lav sannsynlighet for funn, mens de mer lovende prospektene blir liggende på vent hos lisenshaverne,» sier administrerende direktør for en av de nye aktørene, Erik Haugane, i oljeselskapet Pertra.

For å skape økt aktivitet på norsk sokkel, fikk de nye oljeselskapene for alvor gjennomslag hos norske myndigheter i 2004. Statens mål er å øke oljereservene med fem milliarder ekstra fat olje fram til 2015. Skal man lykkes med dette, er det ikke nok å lete i nye områder. Etter hvert som det blir færre attraktive nye områder å lete i, retter myndighetene og selskapene sine øyne mot såkalt «brakke lisenser» – områder de etablerte selskapene ikke har aktivitet i.

De nye selskapene har ikke bare fått letelisenser, de ble også tilbudt meget attraktiv risikoavlastning som intensiv for sin satsing på norsk sokkel: Fra og med 2005 får selskapene, selv om de ikke er i skatteposisjon, tilbakebetalt 78 prosent av letekostnadene fra staten. Bakgrunnen for den nye politikken er internasjonale erfaringer, som viser at mindre selskaper har vært dyktigere enn de store til hente ut merverdier i modne områder.

Men etter den store optimismen som rådet frem til i fjor, tårner utfordringene seg nå opp for nykommerne. Årsaken er skuffende resultater fra årets letevirksomhet, og at de sliter med å få slippe til i områdene de har best forutsetninger for å lykkes.

«De nye oljeselskapene vil få et tøft år i 2007. Letekostnadene er høye og de fleste har en negativ kontantstrøm. For å lykkes på lengre sikt må de klare å finne olje og deretter kommersialisere dette via produksjon eller salg til andre oljeselskaper, « sier analytiker Anne Gjøen i Handelsbanken til Mandag Morgen.

Lisensene fra 1980- og 90-tallet ble tildelt for 30 år av gangen. Det innebærer at de gamle lisenshaverne beholder alle rettighetene selv om de ikke har planer om å lete, eller ikke har bestemt seg for å sette i gang utvinning. Årsakene til at det ikke er aktivitet på feltet kan være flere. For Statoil og Hydro er det som å ha penger på høyrentekonto: ressursene er jo der, og kan hentes senere.

I sommer annonserte OED en ny avgiftspolitikk for å presse de gamle lisenshaverne til enten å sette i gang aktivitet på lisenser som i dag ligger brakk, eller å tilbakeføre lisensene til staten slik at andre kan få prøve seg. Oljeminister Odd Roger Enoksens endring gikk ut på å mangedoble arealavgiften som selskapene betaler for såkalte «passive områder». I realiteten dreier det seg om innføre en type eiendomsskatt på tildelte arealer som oljeselskapene ikke benytter. Nå drøfter oljeselskapene og Oljedirektoratet hvordan forskriften skal tolkes. «Det er ingen automatikk i dette. Dersom lisenshaverne viser at de har et arbeidsprogram for lisenser som ligger brakk, kan de fortsatt bli fritatt for arealavgift», sier avdelingsdirektør Bente Nylund i Oljedirektoratet.

Dette er signaler som administrerende direktør Erik Haugane i det Trondheimsbaserte oljeselskapet Pertra reagerer sterkt på: «Lisenshaverne må selvsagt ta regjeringens vedtak om at areal som ligger brakk skal tilbakeleveres på alvor. Arealavgiften er en påminnelse om det. Oljedirektoratet må se til at selskapene ikke lurer seg unna med svakt begrunnede utsettelser. Hvis ikke de selskap som sitter på slik areal øker tilbakeleveringene allerede neste år, vil jeg tro myndighetene provoseres til å øke arealavgiftene betydelig. Hvis ikke større mengder areal leveres tilbake, vil vi oppleve en tørke av tilgjengelige leteprospekter om få år i de modne områdene på sokkelen», sier Haugane til Mandag Morgen.

Ifølge Pertra sitter de store norske oljeselskapene på en rekke lisenser hvor det ikke har vært aktivitet på flere år (se figur 1).

Uansett, lærdommen for de nye aktørene er brutal: Oljen finnes i kjelleren hos de gamle selskapene, og det haster for de nye å få en avklaring. Innen 2007 og 2008 må de ta stilling til om de skal lete på prospektene de fikk tildelt i 2004 og 2005; hvis ikke må lisensen tilbakeleveres staten. Innen den tid er det avgjørende for de nye at det blir frigjort nye arealer selskapene kan søke på.

Mandag Morgens analyse viser følgende:

• Ingen funn: Det har vært en dårlig letesesong i 2006. Det svekker tilliten til forventningene som oljemyggene har skapt, om å finne mye olje og gass.

• Ingen omsetning: Statoil og Hydro har ingen planer om å selge andeler, og det stenger de nye ute fra lisenser der det er påvist eller mest sannsynlig finnes utvinnbare reserver

• Nye løsninger: Aker Exploration søker innpass ved å tilby rigg mot lisens i et hardt presset riggmarked.

Ingen nye funn i 2006

Det var mangelen på letevirksomhet og utnyttelse av ressursene på norsk sokkel som bidro til at Bondevik II regjeringen inviterte flere aktører inn på norsk sokkel. Samtidig er utbudet av nye oljelisenser tredoblet, i forhold til nivået før 2000. Det førte til at hele 70 prosent av lisenstildelingene i 2005 og halvparten av tildelingene i 2004 gikk til de nye oljeselskapene.

Men en ting er å få tildelt et areal, noe helt annet er å finne olje. Man må vente til 2007 og 2008 for en endelig vurdering av potensialet i lisensene som er tildelt de siste to årene. Skal man dømme etter resultatene av leteboringen i 2006, er det farlig å ha for store forhåpninger. Ukebrevets gjennomgang av Oljedirektoratets rapporter viser at det foreløpig er boret 11 undersøkelsesbrønner i 2006. Ingen av disse har gitt nye drivverdige funn.

Det eneste oppløftende på letefronten i 2006 er brønnen som Eni boret på Goliat-feltet i Barentshavet, men dette er et felt som ble oppdaget i 2000.

Resultatene så langt i 2006 illustrerer hovedutfordringen Norge står overfor som olje- og gassnasjon: Selv om det finnes store uoppdagede reserver på norsk sokkel, blir det stadig vanskeligere og mer kostbart å finne dem. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil oljeselskapene lete for hele 14 milliarder kroner i 2006, nesten en fordobling fra 2005. Deres største utgiftspost er leie av rigger. Det er usikkert hvordan de magre resultatene i 2006 vil påvirke selskapenes planer for de nærmeste par årene. Av de nye er det bare Talisman som har gjennomført leteboringer de siste to årene, men i 2007 og 2008 skal flere av nykommerne prøve seg. Både nye og etablerte oljeselskaper har forpliktet seg til omfattende leteaktivitet i 2007 og 2008. Forpliktelsene skal ifølge myndighetenes planer lede til en fordobling av letevirksomheten de nærmeste årene. Nasjonens samlede letebudsjett vil da utgjøre nærmere 25 milliarder kroner årlig.

«De nye lisensene er såkalt «drill-or-drop. Det betyr at hvis selskapene bestemmer seg for ikke å lete, må lisensene leveres tilbake», sier avdelingsdirektør Bente Nylund i Oljedirektoratet til Mandag Morgen.

Utålmodige investorer, rekorddyre rigger og korte lisensperioder gjør at oljeselskapene helst bør vise resultater, i form av funn eller kjøp, allerede neste år. Det forklarer hvorfor selskapene er så utålmodige etter å få slippe til på mer modne områder. De modne områdene er bedre utforsket, enklere å håndtere teknisk og ligger nærmere eksisterende infrastruktur. Det er mer sannsynlig å gjøre drivverdige funn i disse områdene, men samtidig er det mindre sannsynlig å gjøre nye, store funn.

Ingen omsetning

I 2001 ble Frøy-feltet i Nordsjøen plugget igjen av operatøren Elf, etter å ha produsert olje i seks år. Lisenspartnerne fant det ikke lønnsomt å hente ut mer enn 16 prosent av feltets oljeforekomster. Nå har lisensen fått nytt liv ved hjelp av det Trondheim-baserte oljeselskapet Pertra og nykommeren Premier.

Dette er en kopi av hva det canadiske selskapet Talisman tidligere har gjort på britisk sokkel, og som det også finnes eksempler på fra canadisk sokkel. Erfaringene fra Storbritannia og Canada viser at store og etablerte oljeselskapene gradvis mister interessen for å sitte med andeler i felt som synger på siste verset. De nye oljeselskapene er her blitt store ved å kjøpe eierandeler fra de etablerte.

I Norge er det imidlertid en viktig forskjell: de tre store aktørene Statoil, Hydro og Petoro kontrollerer ca 2/3 av reservene (se figur 3). Mange hadde allikevel regnet med at den norske troikaen ville følge i samme spor som BP, Esso og Shell. Men i mellomtiden har oljeprisen steget kraftig og det er blitt atskillig vanskeligere for vestlige selskaper å slippe til i gjenværede oljeprovinser i Midt-Østen, Sør-Amerika og Russland. Overfor Mandag Morgen bekrefter de involverte aktørene at dette er en av grunnene til at salg eller tilbakelevering av andeler på norsk sokkel ikke lenger står på dagsorden hos dem.

Med unntak av noen få transaksjoner med salg fra de utenlandske rettighetshavere, er markedet dødt for omsetning av oljelisenser i Norge. Direktør Lars Christian Alsvik som er ansvarlig for aktivitetene på norsk sokkel i Norsk Hydro, viser til at selskapet allerede har foretatt en opprydding i porteføljen og solgt noen andeler. «Vi er godt fornøyd med porteføljen vi sitter med nå, og vi ønsker å utvikle denne porteføljen selv. Vi har derfor ingen planer om å selge eller tilbakelevere lisenser så lenge det er utvinnbare ressurser i området.», sier Alsvik til Mandag Morgen.

Den samme holdningen har man i Statoil: «Vi har forståelse for at staten ønsker økt omløp av leteområder, men vi har i utgangspunktet ikke planer om å selge arealer», sier informasjonssjef Ola Morten Aanestad i Statoil. Den akutte riggmangelen er et av flere argumenter oljeselskapene vil bruke overfor departementene for å godta planer som legger opp til boring flere år inn i fremtiden.

«Det er et begrenset antall rigger i verden. Hvis en ikke får utført boringer umiddelbart kan dette skyldes kapasitetsgrunner», vektlegger Aanestad i Statoil. Han håper departementet og oljedirektoratet vil ta hensyn til dette i sin behandling av den nye arealavgiften og kommende utbyggings og drifts-planer.

Heller ikke statens heleide lisensforvalter Petoro regner med å kunne selge lisenser til nykommerne. Styret i selskapet ytret ønske om å foreta nedsalg av andeler i 2003, men fikk den gang klar beskjed fra sin eier i olje og energidepartementet om at nedsalg var uaktuelt.

«Vi er positive til tiltak for å øke sirkulasjonen av eierandeler på norsk sokkel, men har ikke fått noen signaler som tyder på at holdningen til nedsalg i Petoro er endret», sier informasjonsdirektør Sveinung Sletten. Han påpeker at Petoros styre kun kan gjøre mindre justeringer i porteføljen uten å konsultere eieren.

Aker med nytt konsept

Petoro, Statoil og Hydro er alle helt eller delvis eid av den samme staten som har vist stor entusiasme for å tiltrekke seg de nye selskaper til Norge. Departementet har derfor delvis seg selv å takke for en situasjon de selv har advart mot: «Et scenario med mange små aktører som sitter på svært små porteføljer er ikke nødvendigvis en ønsket situasjon som bidrar til økt verdiskaping på kontinentalsokkelen,» skrev OED i oljemeldingen i 2004. Fra de etablerte selskapene får man ofte høre at det er blitt for lett å bli prekvalifisert som oljeselskap på norsk sokkel, og at mange ikke besitter kompetansen som kreves.

Det som kan hindre en situasjon der om lag 50 «små aktører sitter på svært små porteføljer», er enten at nykommere slår seg sammen, eller at de utvikler ressurser som gjør de mer attraktive som partnere. Det nystartede Stavanger-baserte Noreco ansetter spisskompetanse som lisenspartnerne får tilgang til. Børsnoterte Revus satser aggressivt på leting, med 14 letebrønner neste år. Discover Petroleum med tidligere Saga-topper, vil bli spesialist på Barentshavet. Pertra posisjonerer seg som Midt-Norges oljeselskap, med fokus på de små feltene.

Den mest markerte nyskapingen på sokkelen står imidlertid det Røkke-kontrollerte Aker bak. Det er foreløpig lite som er kjent omkring planene til Aker Exploration, men selskapets administrerende direktør, Baard Johansen, forteller til Mandag Morgen at de er i ferd med å få på plass organisasjonen og kontraktene som det stilles krav om i prekvalifiseringen. Det er trolig bare snakk om noen få uker før Akers nye oljeselskap har fått grønt lys til å sette i gang. «Vi tror det er nødvendig å tenke nytt for å finne mer olje og gass på sokkelen. Derfor starter vi et fokusert leteselskap, med en ny forretningsmodell som sikrer fleksibel tilgang på rigg for å bore flere letebrønner,» forteller Johansen.

Aker Exploration vil ifølge offshore.no bruke søsterselskapet Aker Drillings nybestilte borerigger som betalingsmiddel for å få være med på attraktive oljefelt. Riggene vil gi oljeselskapet kapasitet til å operere hele fire-fem letebrønner i året – noe som kan gjøre Aker til et av de største leteselskapene på norsk sokkel. Konseptet skal bestå i at lisenshaverne outsourcer letevirksomheten til Aker. Dersom det nye oljeselskapet virkelig finner olje eller gass, vil det sikre seg en godtgjørelse. Men dersom brønnen er tom, skal Aker ha påtatt seg å dekke 100 prosent av borekostnadene. Da er det godt å ha staten i bakhånd, som dekker 78 prosent av regningen.

Tekstboks

Alle vil reise til Eventyrland

Prekvalifisert som

rettighetshaver:

Aker Energy

Altinex Oil

Discover

Edison SpA

Faroe Petroleum

Marubeni

Mitsubishi Corporation

Noreco

OER Oil

Oranje-Nassau

PA Resources

Pelican

Petoro

Premier Oil

Ruhrgas

Serica Energy Ltd

Sumitomo

Ener Petroleum

RockSource

Verbundsnetz Gas

Prekvalifisert

som operatør:

Anadarko

Centrica

BG Group

DNO

DONG

Endeavour

Gaz de France

Idemitsu

Kerr-McGee

Lasmo

Lundin

Mærsk Olie og Gas

Noble Energy

OMV

Paladin

Pertra

Petro-Canada

Revus Energy

Talisman Energy

Wintershall

Hunt Oil

Nexen Inc

Har søkt om å bli

prekvalifisert:

Aker Exploration

Oilexco

Genesis Petroleum

Skagen 44

Bridge Energy.

Pioneer

Consedo AS

Dana

Petrofac Resources International

Bow Valley Energy

Bayern Gas

E.on Ruhrgas

Nye oljeaktører: Disse 54 selskapene drømmer om å bli en del av det norske oljeeventyret. Operatører som også er kvalifisert som rettighetshavere, står kun oppført som operatør.

Kilde: Olje- og energidepartementet