700.000 i pensjonsforskjell med samme lønn

Innskuddsbaserte pensjonsordninger vil føre til store forskjeller i pensjonsutbetalinger for fremtidens pensjonister. Selv med lik gjennomsnittslønn gjennom et langt arbeidsliv, kan dagens lønnstakere risikere at pensjonsutbetalingene dem imellom kan variere med flere hundre tusen kroner, viser beregninger Mandag Morgen har fått utført.

Flere norske bedrifter velger billigste innskuddsløsning for nye pensjonsordninger. Dette bildet blir ytterligere forsterket av at stadig flere bedrifter går bort fra ytelsesbasert pensjon og over til innskuddsbaserte ordninger. Siden det ble åpnet for innskuddsordninger i 2001, har stadig flere selskaper valgt denne formen for pensjonssparing. Innskuddsbaserte ordninger gir mer forutsigbare kostnader for selskapene enn de tradisjonelle ytelsesbaserte ordningene (se tekstboks).

Selskapene kutter kostnader i de innskuddsbaserte pensjonsinnbetalingene på to måter: Ved å tilby lavere aksjeandel i porteføljevalgene til de ansatte og ved å velge bort aktiv forvaltning, til fordel for rimeligere og mer standardiserte forvaltningsprodukter.

«Vi har registrert flere henvendelser fra bedrifter som ønsker å kutte kostnader ved innføring av innskuddsbasert pensjonsordning. Det betyr at det kan bli en økning i selskaper som begrenser ansattes muligheter til å velge profiler med høy aksjeandel,» sier utviklingsdirektør Wenche Seljeseth i Vital Forsikring til Ukebrevet. Dermed mister arbeidstakerne muligheten til å velge den spareordningen som gir best opptjening.

Konsekvensene for den enkelte arbeidstaker blir stor, og kan skape store ulikheter mellom fremtidens pensjonister i Norge.

Selv små forskjeller i meravkastning (avkastning etter kostnader) kan gi store forskjeller i sluttpensjon for arbeidstakere med samme gjennomsnittsinntekt. For en person som sparer i 35 år gjennom en innskuddsbasert pensjon med 4 prosent innskudd kan forskjellen i oppspart kapital fort variere med over 700.000 kroner, avhengig av aksjeandel og type forvaltning, viser beregninger Grieg Investor har utført for Mandag Morgen (se figur 1).

Arbeidstakerne ønsker så høy pensjon som mulig, mens arbeidsgiverne vil ha så lave kostnader som mulig. «Arbeidsgiverne betaler alle kostnader i forbindelse med OTP. Det betyr at de har klare insentiver til å minimere kostnadene. Slik regelverket er utformet har arbeidstakere og arbeidsgivere ulike interesser knyttet til pensjon. Her ser vi en klar interessekonflikt,» sier forsker ved Fafo Geir Veland til Ukebrevet.

Ettersom det blir betydelig lettere for den enkelte å følge med på hva man får i pensjon, forventer man at pensjonsspørsmålet vil stå sentralt i de kommende års lønnsforhandlinger. Mandag Morgens analyse viser at det kan bli en tøff kamp rundt pensjoner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere fremover:

• Kostnadskutt: Klare tendenser viser at flere arbeidsgivere velger en billig løsning for forvaltningen av de ansattes pensjonsinnskudd, da arbeidsgiver ikke er ansvarlig for avkastningen. Valg av ulike løsninger kan gi store forskjeller i sluttpensjon for arbeidstakere, også for ansatte som i utgangspunktet har hatt samme gjennomsnittslønn gjennom et langt arbeidsliv.

• Skjerpede fronter: En innskuddsbasert pensjonsordning gjør det enkelt for arbeidstakerne å følge med på egen pensjon. Etter hvert som arbeidstakernes bevissthet rundt pensjonsspørsmål øker, vil interessekonflikten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker tre stadig tydeligere frem.

• Rekrutteringskort: Mye tyder på at tjenestepensjon blir ansett som «forsinket» lønn fremfor et rent velferdsgode. Det betyr at pensjon mest sannsynlig blir et hett tema allerede i kommende lønnsoppgjør. Bedrifter må forberede seg på stadig mer bevisste arbeidstakere. Pensjon seiler opp som et viktig forhandlingskort for bedrifter som ønsker å tiltrekke seg de beste hodene.

Valgmuligheter begrenses

Ved innføringen av OTP ble det fastslått at arbeidsgivere formelt skal dekke alle administrasjons- og forvaltningskostnadene ved tjenestepensjon. I høringsrunden til den nye loven uttrykte flere instanser, fra fondsbransjens interesseorganisasjoner til departementer og Konkurransetilsynet, skepsis til at tjenestepensjonsordningen skulle bli arbeidsgiverstyrt (se Ukebrevet nr. 21, 2005). Det er en klar interessemotsetning mellom arbeidsgiver og arbeidstaker knyttet til utformingen av spareordningene for tjenestepensjon. Arbeidsgiver vil også ha interesse av lavere aksjeandel i porteføljen da forskjellen i forvaltningskostnader er stor (se figur 3). «Prisen for å forvalte et rentefond er normalt mer enn halvparten av hva det koster å forvalte et aksjefond. Etter hvert som oppspart kapital i pensjonsordningen øker, stiger forvaltningskostnadene i kroner kraftig. For en arbeidstaker som sparer med høy aksjeandel, og som har spart opp en million, vil forvaltningskostnadene for arbeidsgiver bli høyere enn det årlige innskuddet,» sier daglig leder Øistein Medlien i investeringsrådgivningsselskapet Grieg Investor. Spesielt for unge arbeidstakere lønner det seg å spare en høy andel i aksjer fremfor i rentepapirer og obligasjoner, som på lang sikt gir mindre avkastning.

I tillegg til at arbeidsgiver begrenser porteføljevalget til de ansatte i forhold til selve aksjeandelen, er det billigere for bedriftene å velge porteføljer der fond med hovedsakelig indeksnær forvaltning inngår – det vil si fond uten aktiv forvaltning. Jo mer aktiv forvaltning man ønsker av en portefølje, desto mer vil kostnadene øke. Kostnadsspørsmålet aktualiseres ytterligere over tid etter hvert som størrelsen på kapitalen som forvaltes øker. Sannsynligheten for at den aktive forvaltningen kaster mer av seg enn den indeksnære, er stor. Statens pensjonsfond utland har, for eksempel, stor tro på at aktiv forvaltning lønner seg i form av høyere avkastning. Hittil har fondet plassert 40 prosent av midlene i aksjer og resten i obligasjoner. Norges Bank anbefaler at fondet øker andelen aksjer til 60 prosent. Forvalterne av Statens pensjonsfond utland har altså tro på at aktiv forvaltning og høy aksjeandel er mest lønnsomt på lang sikt.

Øistein Medlien i Grieg Investor ser klare tendenser til at bedrifter kutter kostnader ved å tilby lave aksjeandeler, og at de velger bort aktiv forvaltning til fordel for en passiv, nærmest indeksnær forvalting av pensjonsinnskuddene. For ham er konsekvensen av dette klar: «Selv små forskjeller i meravkastning vil over tid gi store utslag på sluttpensjon,» påpeker Medlien.

I Storebrand har man fortsatt ikke registrert at selskapene etterspør porteføljevalg med lavere aksjeandeler, men selskapet utelukker ikke at det skjer i nær fremtid. «Det sentrale for bedriftene har hittil vært å få etablert pensjonsordningene. Forvaltningskostnadene i kroner er jo også veldig lave de første årene. Men etter hvert som tiden går og det bygges opp kapital i ordningen, vil problemstillingen tre tydeligere frem. Da vil interessemotsetningen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker bli stadig tydeligere,» sier informasjonssjef for bedriftsmarkedet Jan Otto Risebrobakken i Storebrand til Mandag Morgen.

Pensjon som lokkemiddel for de beste

Aldri før har det vært større gjennomsiktighet ved pensjonsordningene til den enkelte. «For første gang er det mulig for arbeidstakere å vite og følge med på hvordan ens egen oppsparte pensjonskapital utvikler seg. Arbeidstakere som har en innskuddsordning kan hele tiden følge med på kontoen.» sier direktør Espen Rye Ellingsen i forsikringsmeglerfirmaet Aon Grieg.

Ved innskuddsbaserte ordninger bærer arbeidstakeren selv risikoen knyttet til avkastningen. Etter hvert som bevisstheten rundt tjenestepensjon øker, vil ansatte kreve bedre ordninger. Det vil bli ytterligere press på at den årlige prosentsatsen for innskuddet øker utover statens minstekrav og krav om at gode forsikringsordninger inngår i ordningen. «Selv om det nå er innført obligatorisk tjenestepensjon, er det stor forskjell på en minimumsløsning som ligger på 2 prosent av lønn, og en bedre ordning, både når det gjelder størrelsen på innskuddet og om risikodekninger som for eksempel uførepensjon er tilknyttet,» sier leder for livsforsikrings- og pensjonsavdelingen Sissel Rødevand i Finansnæringenes hovedorganisasjon.

Nivået på innskuddet har naturligvis mye å si for hva man ender opp med i oppspart kapital. «Vi ser at bedrifter som ikke tidligere har hatt tjenestepensjon legger seg på minstekravet på 2 prosent. Selskaper som derimot har hatt en ytelsesordning og går over til innskudd velger ofte en ordning med maksimale innskudd. Årlig sparing vil da i snitt kunne ligge på rundt 4 prosent. Det skaper også store forskjeller,» sier Medlien. Ifølge leder for salg mot bedriftsmarkedet Morten Unneberg i Storebrand, velger 80 prosent av kundene å ikke tilby høyere innskudd enn minstekravet i loven.

Både forsikringsselskapene og pensjonsekspertisen Mandag Morgen har vært i kontakt med er tydelige på at bedriftene vil oppleve økt trykk rundt spørsmålet om tjenestepensjon, og at arbeidstakerne over tid vil lære seg å stille de riktige spørsmålene. «Trolig blir tjenestepensjon i økende grad ansett som en del av en utsatt lønnspakke, og ikke entydig som et velferdsgode,» sier forsker Geir Veland i Fafo.

Verdien av tjenestepensjonsordningen vil med tiden utvikle seg til et konkurransefortrinn i bedriftens kamp om den beste arbeidskraften, spår ekspertene. Det vil altså bli store forskjeller mellom de som gis et fritt valg, både når det gjelder eksponeringen av sparepenger mot aksjer og i forhold til forvaltningsvalg. Bedriftene som jakter på de mest etterspurte talentene, vil måtte tilby skreddersydde pensjonsløsninger for den enkelte, trolig kombinert med investeringsrådgivning. Det vil føre til enda større forskjeller mellom de arbeidstakerne som har en innskuddspensjon i tråd med minstekravet i loven, og de som kan velge «a la carte»- løsninger. «Vi har absolutt tro på at pensjoner vil seile opp som et forhandlingskort for bedrifter som ønsker å tiltrekke seg dyktige medarbeidere,» sier Sissel Rødevand.

Tekstboks

Innskudd vs ytelse

Innen utgangen av året må samtlige bedrifter som ikke har en privat pensjonsordning for sine ansatte, sørge for å få plass en slik ordning. Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) trådte i kraft 1. juni i år. Norge er et av få land som gjør tjenestepensjon obligatorisk. OTP kommer som tillegg til folketrtygden. Hvordan den nye folketrygden blir, skal være på plass innen 2010.

Det nye OTP-markedet er anslått til å utgjøre tre til fire milliarder kroner i årlig sparing, heter det i Fafo-rapporten. «De nye tjenestepensjonene», fra sommeren 2006. Ulike leverandører har for lengst posisjonert seg for å kapre kunder i dette nye markedet (se figur 2).

Pensjonskapitalen kan spares opp på to ulike måter: Enten gjennom en ytelsesbasert ordning der pensjonsutbetalingenes størrelse er forhåndsbestemt, eller gjennom en innskuddsbasert ordning der den endelige pensjonsutbetalingen er avhengig av innskuddenes avkastning i oppsparingstiden.

Alle pensjonsordninger var før 2001 ytelsesbaserte. I en slik ordning garanterer arbeidsgiver for en pensjon, som tradisjonelt har ligget på mellom 60 og 70 prosent av lønnen.

I 2001 åpnet staten ved lov for at arbeidsgivere kan spare til arbeidstakernes pensjon ved å sette inn et årlig innskudd, definert som en prosentandel av lønnen. Arbeidstakerens pensjon vil være avhengig av hvor stor del av lønnen som skytes inn og avkastningen i oppsparingsperioden.

Stadig flere bedrifter velger nå innskuddsbaserte ordninger. I tillegg til at selskaper som tidligere ikke har hatt pensjonsordning for sine ansatte i all hovedsak velger innskuddsbaserte ordninger, går også flere bedrifter som tidligere har hatt ytelsesbaserte tjenestepensjoner over til innskuddsbaserte spareordninger. Bakgrunnen for denne utviklingen er bedriftenes ønske om mer forutsigbare kostnader, skriver Fafo i sin rapport. Nye regnskapsregler stimulerer også til en overgang til innskuddsbaserte ordninger.

Innskuddsordningene legger, i motsetning til de ytelsesbaserte ordningene, all risiko på arbeidstakerne.

Arbeidsgiver betaler kostnader knyttet til administrasjon og forvaltning av innskuddsordninger. Kapitalen i innskuddsordninger forvaltes av et livselskap på vegne av bedriften og de ansatte. Bedriften kan, eventuelt i samråd med et fonds- eller et livselskap, foreta investeringsvalg. Loven åpner også for at den enkelte ansatte kan stilles overfor individuelle investeringsvalg. Normalt gir fondsforvalterne mulighet til å velge risikoprofil. Selskapene gir arbeidstakerne valget mellom ulike standardporteføljer med varierende sammensetning av aksjer, obligasjoner og rentefond.