A/S Staten

Mai var måneden da debatten om statlig eierskap igjen kom i høysetet. Først rykket Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen ut med sin beryktede 1.mai tale der han foreslo et statlig superselskap for energisektoren som et alternativ til blant annet salget av Hafslund til finske Fortum. Så rykket en annen Hagen - Stein Erik Hagen, styreformann i ICA Ahold - ut mot statlig eierskap. Dette ble gjort da han meldte seg ut av Norsk Investorforum, som Hagen mente var altfor positiv til statlig eierskap. Samme måned erklærte både konsernsjef Jan Reinås i Norske Skog og generaldirektør Eivind Reiten i Norsk Hydro at statens store eierskap førte til investor-frykt og en betydelig reduksjon av verdiene på aksjer på Oslo Børs. Utspillene kommer etter at statens eierskap i selskaper som Hydro, Statoil og SAS har vært brukt som argument for eller imot temaer som bonus, lederlønninger, utenlandske kontrakter og nedskjæringer i Norge. BØRSKONGEN Etter børsnoteringen av Telenor og Statoil i 2000 og 2001 eier staten i dag mer enn 40 prosent av aksjene på Oslo Børs. - Det er ikke en normal situasjon at staten bør sitte med en så stor del, sier Christian Riis, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. I stedet bør slik eierskap være temporært, for eksempel ved en bank-krise. Deretter bør man avvikle eierskapet, sier han. I dag eier staten 47,8 prosent av Den norske Bank (DnB). Som følge av den planlagte fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, vil dette falle til 28 prosent. Det ligger under det Stortinget tidligere har sagt bør være minimumsgrensen (34 prosent). Regjeringen planlegger å bruke flere milliarder kroner for å øke andelen i DnB NOR. - Det er en mistanke om at statlig eierskap er til for å realisere mål utover det forretningsmessige. Det er noe av det forhold som kan ha en negativ virkning for kapitalmarkedet, sier Riis. En annen negativ faktor for investorer er vinglingen og de blandede signalene staten sender ut. - Bedriftene som fortsatt har statlig eierskap må drives på mest mulig bedriftsøkonomisk sett, der staten som eier krever avkastning og utbytte på linje med tilsvarende privateide virksomheter, sier Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) i Stortingsproposisjon Nr1 for statsbudsjettet 2002-2003. TRUSLER Men til tross for slike erklæringer og løfter om å respektere uavhengigheten til ledelsen i statsselskapene, har blant andre nåværende Næringsminister Ansgar Gabrielsen flere ganger rykket ut med kritikk av, og trusler mot, statsselskaper. Etter at styrene i Statoil og Norsk Hydro i mars godkjente økninger i lønningene og bonusene til Statoil-sjef Olav Fjell og Reiten, truet Gabrielsen med å kaste styrene. Dette ble oppfattet som utidig innblanding av ledelsen i de to selskapene. - Vi tillegger Gabrielsens syn stor vekt, men vi legger ikke særlig vekt på trusler, erklærte Statoils styreformann Leif Terje Løddesøl til NRK. Og da SAS i mai og Statoil i februar kom med omstridte vedtak (nedleggelse av arbeidsplasser i Norge og Snøhvit-kontrakt til utlandet) sendte Gabrielsen blandede signaler om hva han mente og ville foreta seg. Men nettopp det faktum at staten - gjennom for eksempel Gabrielsen - ikke griper inn kan også tolkes som et bevis på at det eksisterer et unaturlig maktvakuum i statsselskapene, mener Riis. Selv om staten er den største aksjonæren, kan den ikke gripe inn når den er uenig om for eksempel bonus-ordninger. - En privat eier ville kunne gjøre noe. Et problem er at staten av politiske hensyn ikke kan gjøre det. Det kan skape et maktvakuum og for stor administrasjonsmakt i selskapene, sier han. REDUSERT EIERSKAP Statens planlagte oppkjøp av aksjer i DnB NOR til tross, har trenden de senere årene vært en reduksjon av statlig eierskap - selv utover børsnoteringene til Statoil og Telenor. Regjeringen har signalisert at den ønsker å redusere sitt eierskap ytterligere som følge av at globaliseringen krever omstilling og restrukturering av bedrifter og bransjer. - Etter regjeringens mening vil private eiere ha bedre forutsetninger enn staten til å møte kravene om hurtighet i beslutningene, og til å bidra med kompetanse i omstillingsprosessen på en aktiv måte. På denne bakgrunn mener regjeringen at forholdene må legges til rette for at det private eierskapet styrkes og at statens omfattende eierskap i Norge reduseres, sier NHD i stortingsproposisjonen for statsbudsjettet. Der det ikke kan gis en god begrunnelse for et fortsatt statlig eierskap, bør staten redusere sin eierandel eller privatisere virksomheten helt, sier regjeringen. Hittil i år har tre bedrifter enten blitt solgt eller gitt bort til private eiere. Verdipapirsentralen (VPS) ble privatisert i april gjennom et offentlig spredningssalg av 5.000.000 aksjer som verdsatte selskapet til 350 millioner kroner. Moxy Trucks ble overtatt av private eiere i mars etter at den gikk konkurs i februar. Selskapet tapte 9,5 millioner kroner i fjor. Staten hadde allerede solgt sine 51 prosent av Moxy til Spilka Gruppen i Ålesund og skulle etter planen overta de resterende for en symbolsk verdi av en krone. I januar ble Norgesmøllene solgt til Felleskjøpet Øst Vest. For to år siden ble statens 81 prosent andel av Norsk Medisinaldepot solgt til det tyske legemiddelkonsernet GEHE AG for 426,3 millioner kroner. TJENER PENGER Selv etter disse salgene fortsetter staten å eie mer enn 25 selskaper. Disse inkluderer Norges tre største selskap og Norges største bank (se listen over). Totalt omsatte de 25 største statsselskapene for 580,8 milliarder kroner i 2001, det siste året tallene var tilgjengelige for samtlige selskaper, viser en undersøkelse foretatt av Økonomisk Rapport. Totalresultatet havnet på 42,8 milliarder kroner. Av de 25, var det 10 som tapte penger. Tapene kom på 1,6 milliarder. I snitt hadde statsselskapene en omsetning på 23,2 milliarder og et resultat på 1,7 milliarder. Men snitt-tallene er noe misvisende siden kun fem av selskapene står for 89 prosent av den totale omsetningen og 82 prosent av totalresultatet. Totalt betalte statsselskapene forvaltet av Næringsdepartementet et utbytte på 1,5 milliarder kroner i 2001. Dette økte til 5,2 milliarder i fjor og forventes å ligge på 4,98 milliarder i år, ifølge NHD. Disse tallene inkluderer ikke Statoil. Selskaper der staten skal selge seg ut inkluderer SND Invest AS, Raufoss ASA, Arcus, Grødegaard AS, NOAH AS og A/S Olivin. SND Invest har interesser i 140 bedrifter til en kostpris på 1,8 milliarder kroner samt verdier i form av bankinnskudd og andre rentepapirer. Orkla Enskilda Securities fikk i desember oppdraget med å selge selskapet. Selv om forhandlingene mellom Raufoss ASA og nederlandske EurAlCom B.V om salg av deler av det norske selskapet ikke førte frem nylig, planlegger regjeringen fortsatt å avvikle sine eierinteresser i Raufoss. Staten eier i dag 50,3 prosent av Raufoss ASA, som hovedsakelig produserer bildeler i aluminium. Regjeringen fikk i april 2000 fullmakt til å redusere sin andel til 34 prosent. - Stortinget ga slik fullmakt, og vi har til hensikt å benytte den, opplyser NHD til Økonomisk Rapport. RIKTIG PRIS Næringsdepartementet eier i dag 34 prosent av Arcus, som ble etablert høsten 1995 da den overtok Vinmonopolets produksjons-, import-, engros- og eksportvirksomhet. I desember 2001 vedtok Stortinget å gi NHD fullmakt til å selge resten av statens aksjer. - Departementet vurderer løpende salg av resten av selskapet. Muligheten for å oppnå tilfredsstillende pris vil være styrende for videre fremdrift, uttaler NHD. Når det gjelder Grødegaard (som het Statens Kantiner frem til januar 2001) er tidspunktet og formen for salget ennå ikke avklart, opplyser departementet. NOAH AS, tidligere Norsk Avfallhandtering AS, er den ledende norske aktøren innen håndtering av spesialavfall. Selskapet driver virksomhet på Langøya (uorganisk spesialavfall og deponi). Et annet anlegg, på Brevik (organisk spesialavfall), ble solgt til Norcem AS i fjor for 25 millioner kroner. I februar i år gav Stortinget NHD fullmakt til å redusere statens eierandel ned mot null, alternativt at hele anlegget på Langøya selges til private. Begge deler arbeides det med, opplyser NHD. A/S Olivin driver utvinning og prosessering av mineralet Olivin, som bl.a. benyttes som innsatsfaktor i stålindustrien. I 2001 solgte staten 49 prosent av aksjene i selskapet til North Cape Minerals AS for 400 millioner kroner. - Det foreligger i dag ingen særskilte grunner til at staten skal opprettholde sitt eierskap i A/S Olivin på lengre sikt, sier NHD, men vil ikke detaljer om status på et eventuelt salg annet enn at «salgsarbeidet pågår.» Når det gjelder landbruksselskapet Cermaq ASA har NHD kommet med noe forvirrende signaler om salg. Cermaq ASA, som er en videreføring av Statkorn-gruppen, har virksomheter innen havbruk og landbruk og tapte 108 millioner kroner ifjor. Departementet har fullmakt til å redusere statens eierandel til 34 prosent i havbruksvirksomheten og til 51 prosent i landbruksvirksomheten, men det foreligger ingen umiddelbare planer om å selge statens aksjer i Cermaq. Samtidig blir børsintroduksjonen sett på som en av flere alternativer som vil bli vurdert i tiden fremover, sier departementet. IKKE TIL SALGS Men det foreligger ingen konkrete planer om å redusere statens eierandel i selskaper som Statoil, Telenor, Norsk Hydro, SAS, Kongsberg Gruppen, Nammo AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Etter at staten i mange år hadde eid rundt 51 prosent av Norsk Hydro, ble dette redusert til 43,8 prosent som følge av kapitalutvidelsen i forbindelse med overtakelsen av Saga Petroleum ASA i 1999. NHD opplyser at det ikke foreligger noen planer om å redusere statens eierskap. Det foreligger ingen fullmakter for salg av statens aksjer i Kongsberg Gruppen og Bondevik-regjeringen har heller ingen planer om å søke om det. - Formålet med statens eierskap i selskapet er å sikre kontroll i et selskap som er en viktig leverandør av forsvarsmateriell til det norske forsvaret, sier NHD. Gjennom børsnoteringen i desember 2000 ble statens eierskap i Telenor redusert fra 100 til 77,7 prosent. Stortinget hadde på forhånd gitt Regjeringen fullmakt til å redusere statens eierpost til 51 prosent. I fjor vedtok Stortinget at statens eierpost kunne reduseres ned til 34 prosent hvis Telenor fusjonerte seg med et annet selskap. På spørsmål fra Økonomisk Rapport om staten planlegger videre salg av Telenor, svarer NHD: - Departementet vurderer fortløpende om det foreligger forretningsmessig grunnlag for det. Samtidig viser departementet til Stortingets flertall når det gjelder eventuelt salg av alle aksjene i selskapet. ØKT AKSJEVERDI Et salg av aksjene i selskaper som Telenor og Statoil ville ikke bare reflektere dagens verdi, men også bidra til en sterk økning av aksjeprisene. Hvis staten reduserte sin andel av Telenor, for eksempel, til mellom 34 og null prosent ville aksjeverdien øke med mellom fem og femten prosent, ifølge et estimat fra en ledende investeringsfirma som ikke ville identifiseres. - Dette avhenger av at aksjeeierne føler at ledelsen rapporterer til dem, det vil si at de er mer følsomme overfor aksjeeiernes bekymringer om strategi enn de virker i dag, sier en analytiker. Takket være børsnoteringene av Telenor og Statoil samt salg av aksjer i DnB, håvet staten inn mer enn 28 milliarder kroner i 2000 og 2001. Nivået på statlig eierskap i Norge står i kontrast med resten av Europa, der man i større grad har redusert statlig eierskap de senere årene, delvis på grunn av press fra EU. En viktig årsak til det fortsatt høye nivået her er trolig vår tilgang til olje, som gjør oss mindre avhengig av å følge vanlige økonomiske modeller, mener Riis. - Norge er spesielt i det at den har oljeformuen og det vil bare forsterkes fremover. Man kunne ha tenkt seg helt andre alternativer, men man har tatt det for gitt at staten skal sitte med mye. Det er ikke opplagt, sier han.