Annonse
Samfunn
Advarer mot å myke opp tiltakene i boliglånsforskriften
Sammen med høy gjeld i husholdningene utgjør boligmarkedet likevel en risiko for norsk økonomi og finansiell stabilitet.
Annonse
Som en del av den årlige gjennomgangen Det internasjonale valutafondet (IMF) gjør av Norge, presenterte en delegasjon fra IMF mandag sin vurdering av norsk økonomi og norsk økonomisk politikk.
IMF-delegasjonen peker på at boligprisene er høye, men mener de er noe mindre overvurdert enn for ett år siden.
Regjeringen innførte i 2016 tiltak for å dempe veksten i husholdningenes gjeld og de galopperende boligprisene, som særlig rammet førstegangskjøpere.
– Vi ser nå at disse virker, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding.
Finansministeren deler IMF-delegasjonens bekymring for at utviklingen i eiendomsmarkedene og i husholdningens gjeld kan utgjøre en risiko for norsk økonomi.
Samtidig mener hun det er gledelig at delegasjonen mener at boligmarkedet har blitt mindre overpriset det siste året.
Delegasjonen mener at den høye prisveksten i markedet for næringseiendom er bekymringsfull og støtter økningen i motsyklisk kapitalbuffer fra utgangen av 2019.
Langsiktige utfordringer
Delegasjonen slår fast at oppgangen i norsk økonomi er solid, med lav ledighet og god vekst i lønningene. Fastlands-BNP anslås å vokse med rundt 2½ prosent i år og 2 prosent neste år.
IMF-delegasjonen legger vekt på at norsk økonomi står overfor langsiktige utfordringer. Å opprettholde høy sysselsetting samtidig som befolkningen aldres, krever tiltak som kan få en større andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder inn i arbeidsmarkedet.
Delegasjonen mener helserelaterte ytelser peker seg ut som et område der behovet for å gjøre endringer er stort. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som mottar slike ytelser er langt høyere i Norge enn i andre nordiske land.
– Regjeringens politikk skal bidra til at vi får et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden. At vi får flere i arbeid, er avgjørende. Jeg deler IMFs syn på at det er behov for å se på hva som kan gjøres for at flere deltar i arbeidsmarkedet. Vi følger nøye med på hva som vil komme ut av det videre arbeidet i Sysselsettingsutvalget, som blant annet ser på hvordan andelen av befolkningen som mottar ytelser kan reduseres, sier finansministeren.
