Advokater sikter mot forbrukermarkedet

Norsk advokatnæring er i ferd med å gjennomgå dyptgripende endringer som på få år kan snu opp ned på hele bransjen. Et tydelig skille mellom dem som praktiserer forretningsjuss og dem som henvender seg til privatmarkedet, vokser frem. Den nye trenden innebærer advokater som skalerer ned «snobbefaktoren», og aktivt forsøker å senke hindrene for privatpersoner til å søke juridisk bistand. Det skjer blant annet gjennom å tilby «drop-in»-avtaler, kortere konsultasjoner og ved å oppsøke folk på andre steder enn der advokater tradisjonelt har holdt hus.

De nye advokatkonseptene forsøker å fange inn det raskt voksende markedet for juridisk rådgivning blant privatpersoner. Samfunnet konsumerer stadig mer advokattjenester, og antallet advokater har skutt i været i Norge de siste ti årene (se figur 1). Selv om det ikke finnes tall som bryter ned markedet på privat- og forretningssegmentet, er det i bransjen liten tvil om at begge deler vokser kraftig. Samtidig er det en erkjennelse av at tradisjonelle advokatfirmaer ikke har klart å utnytte den potensielle etterspørselen fra privatpersoner.

«Rettshjelpsbehovet har økt dramatisk de siste årene. Velstandsøkningen og politiske beslutninger har drevet frem behovet,» sier partner Erling Lind i advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech.

Samtidig som bransjen selv jobber med å tilpasse seg nye markedsforhold, skjer det også endringer i de politiske og juridiske rammene, som kan medføre betydelige endringer for bransjen. Justisdepartementet jobber nå med nye regler for eierskap i advokatbransjen, samt med å se på muligheten for å oppheve prosessmonopolet for advokater. Det vil si at hvem som helst skal kunne prosedere en sak for domstolene. Regelendringer kan sette ytterligere fart i omstillingen, ved at det gjøres lettere for banker eller handelskjeder å tilby juridisk rådgivning.

«Advokatbransjen har ikke vært flink nok til å møte forbrukernes økte behov for juridiske tjenester. Å forholde seg til private klienter krever en annen tilnærming enn å betjene forretningskunder,» sier leder av Advokatforeningen Anders Ryssdal til Mandag Morgen. Advokatforeningen går inn for at advokater, i likhet med andre tjenestetilbydere, heretter må gi klientene en ordrebekreftelse med honoraroversikt når oppdrag aksepteres.

Mandag Morgens analyse peker på tre sentrale fenomener som vil endre advokatbransjen de neste årene:

• Rikdommens bieffekt: Både stat og folk blir mer velstående, og med denne rikdommen følger nye og flere juridiske problemstillinger. Folket besitter eiendeler og formuer som skal forvaltes, mens politikerne i stadig større grad lovfester de mange rettighetene innbyggerne har. Samfunnet rettsliggjøres.

• Nye rammebetingelser: Justisdepartementet har igangsatt en dialog med Advokatforeningen, med tanke på å reformere og eventuelt oppheve reglene knyttet til prosessmonopolet og eierskap i advokatfirma. Eventuelle regelendringer vil sette fart i bransjeomstillingen.

• Tre segmenter: Advokatmarkedet er i ferd med å skilles i tre segmenter – et segment for rådgivning til store selskap, et for små og mellomstore bedrifter (SMB) og et for privatmarkedet.

Forbrukervekst

Fremveksten av den private etterspørselen etter juridiske tjenester hviler på to fundamentale samfunnstrender.

I forholdet til det offentlige handler dette om at samfunnet er i ferd med å utstyre sine borgere med lovfestede rettigheter istedenfor, eller som supplement til, velferdsstatens kollektive løsninger. Dette momentet var en av Maktutredningens hovedteser – at samfunnet er i ferd med å rettsliggjøres. Fenomenet kan blant annet forklares med økt offentlig velstand. Fra den spede starten med innføring av rett til skolegang for alle i 1736, er staten nå i stand til å tilby sine borgere juridiske rettigheter på svært mange områder. Med disse rettighetslovene følger også et økt behov for og ønske om juridisk bistand for enkeltpersoner som opplever at de ikke får det de har krav på. Denne mangelen på oppfylte løfter reduserer også tilliten til det politiske system, og går i takt med individualiseringen av samfunnet. «Ny rettighetslovgivning for velferdsstatens klienter, for forbrukere og for likestilling gjør det mulig med mer omfattende bruk av rettsvesenet i individuell interessekamp, samtidig som budsjettknapphet reduserer spillerommet for folkevalgte organer og gir nye mønstre for ulikhet,» skrev Maktutredningens leder Øyvind Østerud i 2002.

Samtidig er folket blitt mer velstående, noe som i sin tur gir juridiske konsekvenser. Med økt velstand dukker det opp nye juridiske problemstillinger. Det bygges hytter og hus, noe som kan resultere i nabotvister og uløste arvespørsmål. Biler og båter blir stjålet og kolliderer, noe som resulterer i tvister med forsikringsselskaper og medtrafikanter. I tillegg til dette er familiemønstrene blitt annerledes. Våre barn, mine barn og dine barn setter også større krav til den enkeltes forvaltning av sine eierinteresser. Alt dette bidrar til å øke behovet for juridisk bistand for privatpersoner.

Opphever monopolet

Justisdepartementet har varslet at det vil se nærmere på problemstillingene rundt advokatenes høye salærer. Departementet ønsker ikke nå å gå inn på hvilke tiltak som kan komme eller når disse eventuelt vil tre i kraft. Det er likevel en kjensgjerning at det er to elementer som nå kan bli vurdert og som vil få betydelige konsekvenser for bransjen: å oppheve prosessmonopolet og å endre eierskapsreglene knyttet til advokatbransjen.

«Vi har innledet en dialog med Advokatforeningen, som gjennom sin nye leder har gitt klare meldinger om at man fra bransjens side ønsker å diskutere disse temaene. Hva som blir det endelige resultatetet, er det ikke hensiktsmessig å spekulere i nå,» sier fungerende informasjonssjef Gunnar A. Johansen.

Begge disse tiltakene kan få betydning for det juridiske tjenestetilbudet til små firmaer og privatpersoner. Dersom prosessmonopolet forsvinner, og Norge får en situasjon lik den i Finland og Sverige hvor advokater ikke har enerett på å prosedere i retten, vil for eksempel skillet mellom rettshjelpere – som i dag kan bistå med alt bortsett fra å møte i retten – og vanlige advokater brytes ned.

Når det gjelder eierskapsbegrensningene vil endringer kunne åpne for at andre enn ansatte i et firma skal kunne eie advokatkontoret. Da kan man se for seg helt nye strukturer i næringen. Dels kan dette skje gjennom at internasjonale firmaer kan etablere seg i Norge, og dels gjennom at norske selskaper begynner å ansatte advokater for å tilby rådgivning. Eksempelvis vil da et firma som Smart Club – som er kjent for å tilby et bredt produktspekter – kunne tilby sine kunder juridisk rådgivning. Banker vil også kunne etablere juridiske enheter for å bistå sine kunder med juridiske spørsmål.

Motforestillingene er likevel mange. De to viktigste går på at advokater bør ha økonomisk uavhengighet og at prosessmonopolet egentlig er etablert til klientenes beste, for å gi dem en viss sikkerhet for advokatens kompetanse.

Endringer på vei

De mulige lovendringene og etterspørselsveksten har vidtrekkende konsekvenser.

«Konkurranseflaten for advokater er i ferd med å endre seg. Vi ser at det peker seg ut tre segmenter: corporate rådgivning som henvender seg til de største klientene der advokatkonkurransen er internasjonal; SMB-markedet som utgjør hoveddelen av næringslivet og der advokatene som klientene er geografisk spredt over hele landet; og til slutt et «privatmarked» for juridisk rådgivning som omfatter privatpersoner over hele landet. Veksten vil kanskje være størst i privatmarkedet fremover,» sier Ryssdal.

Advokat Truls Sondov er blant dem som nå retter hele sin virksomhet inn mot privatmarkedet og små bedrifter. Sammen med to kolleger har han etablert advokatkontoret Walk in Advokatene i et gammelt butikklokale på Grünerløkka i Oslo, hvor de blant annet tilbyr «drop-in» rådgivning hver dag etter klokken 13. «Vi ønsker å forme et advokatkontor som ikke gir inntrykk av å sette seg over klientene, men å møte dem på deres premisser. Walk in Advokatene skal gi uhøytidelig rådgivning, som holder en høy profesjonell standard,» sier Sondov.

Han har stor tro på konseptet, og viser blant annet til USA og Storbritannia hvor denne typen rådgivning er vanlig. «Vi ønsker å tilby advokattjenester på en ny måte. Vi har jobbet mye med å utvikle konseptet, og siden sommeren føler vi at det sitter som det skal.» Ifølge Sondov møter Walk in Advokatene stort sett de samme juridiske problemstillingene som andre advokater rettet mot privatmarkedet. Poenget med forretningsmodellen er ikke å fange opp nye problemstillinger, men å senke terskelen for bruk av advokater.

På slutten av 90-tallet ble det åpnet for rettshjelpere. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet kan gi både jurister uten advokatbevilling og andre rett til å gi juridisk bistand. Etter en sped start, har antallet slike rettshjelpsbevillinger økt kraftig (se figur 2). En av dem som driver rettshjelpsvirksomhet er Claes Zangenberg. «Vi er fire stykker som driver hvert vårt enkeltmannsforetak. Ordningen har vært lite kjent, men i løpet av de siste månedene har dette tatt av. Jeg føler vi har fått vind i seilene,» sier Zangenberg.

Arkaisk utdanningssystem

Selv om etterspørselen øker kraftig i privatmarkedet og blant små næringsdrivende, er det i advokatbransjen en erkjennelse av at standen ikke har klart å komme markedet fullt i møte. Tre forhold bidrar til dette:

• Dyrt: Folk flest har en oppfatning om at det er dyrt å gå til advokat, og er svært usikre på kostnadene knyttet til juridisk bistand. Advokatforeningen har nå tatt initiativ til at alle privatkunder skal få en ordrebekreftelse med honorarprinsipper når et oppdrag avtales.

• Ubekvemt og tidkrevende: Å skulle forholde seg til advokater fremstår for mange som ubekvemt og tidkrevende. Dels er «tjenesteinnpakningen» fremmed for mange, og oppleves som snobbete. Dels handler det også om at små saker og klienter blir lavt prioritert hos større firmaer med store, krevende og inntektsbringende bedriftskunder.

• Usikkerhet: For folk flest fremstår jussen som fremmed og komplisert, og de finner det vanskelig å orientere seg. Advokatforeningen har tatt konsekvensen av dette og er i ferd med å lage en jussportal på nettet, som skal veilede privatpersoner i juridiske spørsmål. Det vil bli gitt informasjon om advokatkontorer, veiledning i kjøp av tjenester og så videre.

Advokat Erling Lind tror likevel ikke advokatbransjens utfordringer, både i forhold til privatmarkedet og forretningsmarkedet, bare løses ved å flikke på dagens ordninger. Han tror problemene stikker dypere. Lind ser for seg en større reform av hele det juridiske utdanningssystemet. Han peker på at alle juridiske rådgivere i dag må gjennom en fem års utdanning, uavhengig av hvilken funksjon juristene skal ha. Det tror Lind er uhensiktsmessig. I Danmark tilbyr for eksempel Handelshøjskolen i København både en bachelorgrad og en kandidatutdannelse i fagkombinasjonen juss og økonomi. Utdanningen gir typisk jobbmuligheter innen næringslivet, i større firmaer hvor kandidatene kan bidra med kompetanse på juridiske problemstillinger, i tillegg til økonomi. «Dagens jussutdanning er arkaisk. Den tar sikte på å utdanne dommere, på samme måte som for 50 og 100 år siden. Ved ikke å gripe fatt i dette problemet fortsetter samfunnet å produsere en vare som ikke svarer til de behovene det har skapt,» sier Lind.

Kilde: Øyvind Østerud: «Foreløpig maktdiagnose: Politikken på retrett,» Aftenposten 7. mars 2002.