Advokatfirmaene mindre attraktive for jurister

Unge jurister synes ikke det er attraktivt å jobbe for et stort, ledende advokatfirma. De vil helst jobbe for store konserners juristavdelinger, domstolene og aktoratet. Det viser en undersøkelse gjennomført av Mandag Morgen i samarbeid med Norges Juristforbund.

Menn er langt mer positive til å jobbe i de store advokatfirmaene enn kvinnene. Til tross for 20 års innsats for å få drag på damene, er resultatet fortsatt nedslående for advokatene: Kvinner vil heller til fagmiljøene i staten.

Mandag Morgens gjennomgang viser at i de fem største advokatfirmaene er under ti prosent av partnerne kvinner (se figur 1). Noen advokatfirmaer er imidlertid bevisste på å tiltrekke seg kvinnelige jurister. De som tiltrekker seg kvinner er særlig opptatt av å sørge for faglig utvikling for de nyankomne juristspirene.

Faglig og personlig utvikling er aller viktigst for flertallet av de yngre juristene. Arbeidsgivere med flere typer problemstillinger tiltrekker de faglig nysgjerrige. 68 prosent av mennene og hele 79 prosent av kvinnene sier de legger mest vekt på faglig utvikling ved valg av arbeidsgiver.

Juridiske direktører i de store konsernene mener at det nettopp er de varierte faglige utfordringene som gjør dem til attraktive arbeidsplasser for jurister. I tillegg er arbeidsforholdene mer forutsigbare enn i advokatfirmaene. «I et advokatfirma er det et veldig strukturert løp der man etter lang tid blir partner hvis man lykkes. Mens her har man flere muligheter,» sier leder i juridisk avdeling i Hydro Olav Hasaas.

Mandag Morgens analyse viser at advokatfirmaene mye å lære for å holde på folk for andre grunner enn penger:

• Populære konsern: Juridiske direktører i store konsern mener deres popularitet skyldes at hos dem får juristene forutsigbar arbeidstid, innsikt i beslutningsprosesser og muligheter for videre karriere.

• Smått er godt: Mindre advokatfirmaer er mer populære enn de store. Noen har særlig strategi for å tiltrekke seg kvinnelige jurister.

• Til retten: Unge jurister vil gjerne til retten, helst som dommer eller aktor. Et bredt fagfelt er fristende. Domstolene og påtalemyndighetene søker aktivt etter dyktige kandidater, særlig kvinner.

Konsernets risk-manager

Konserndirektør i If, og påtroppende direktør i Statoil Tom Melbye Eide mener «inhouse counsel» er en egen profesjon innen jus. Som jurist i et konsern jobber man mer med prosesser og etiske spørsmål enn man gjør som frittstående advokat. «Etter hvert som man blir mer senior, blir man mer en generell rådgiver for eksempel ved forhandlinger og oppkjøp og fusjoner. Man blir en risikomanager,» sier han. Denne tanken er utviklet lenger i Sverige enn i Norge.

I et konsern kommer man inn i prosjekter og prosesser hvor man ser flere sider av en sak. Man kommer inn i den kommersielle tenkningen, og følger en sak hele veien med flere faggrupper. «Jus gir mulighet for flere karriereveier, for eksempel inn i prosjektstillinger i linjen. Jurister er gode på prosess og governance,» sier Melbye Eide. I juridisk avdeling i If er det fire kvinner av totalt 11 jurister.

Olav Hasaas i Hydro mener at advokatfirmaene de siste årene er blitt mer hierarkiske, og at det blir lengre frem for de unge håpefulle som ønsker interessante jobber. Som jurist i et konsern eksponeres man mye tidligere i karrieren for et bredt spekter av faglige utfordringer.

Suksess hos damene

De store advokatfirmaene har problemer med å tiltrekke seg kvinner (se figur 2). To firmaer utpeker seg imidlertid positivt, nemlig de litt mindre advokatfirmaene Hjort og Elden. De har henholdsvis 35 og 38 prosent kvinnelige partnere. Elden rekrutterer bevisst både jenter og gutter. De har mange rettssaker, og det synes mangejurister er utfordrende. «Vi satser på en oppfølgning og faglig utvikling for de som jobber hos oss. Samtidig får de raskt ansvar og egne saker, og slipper å jobbe i årevis som utredere eller ‘slaver’», sier advokat John Christian Elden. Han tror også det er en fordel for kvinnene at det er mange andre kvinner som jobber på samme sted. Advokatfirmaet Hjort har nylig rekruttert en ny, kvinnelig partner, Bergljot Webster. Hun valgte Hjort som arbeidsgiver fordi de har en sammensatt portefølje og et faglig godt rykte, uten et rått kommersielt kjør. Hjort legger an en profil med sosial samvittighet.

Webster synes det er vanskelig å si hvorfor kvinnene ikke når opp som partnere, for de jobber like mye og minst like godt som mennene. Kanskje klarer menn i større grad enn kvinner å riste av seg ubehag, mens kvinner tar ting mer innover seg. «Kanskje er ikke driven hos kvinnene like intens. De ser at det er flere ting som er viktige her i verden,» sier Webster.

Den mest profilerte kvinnen i Hjort er tidligere justisminister Else Bugge Fougner. Hun legger stor vekt på å få frem kvinner i firmaet. «Det er viktig å passe på rettsområdene kvinnene er inne i,» sier hun. Andre firmaer jobber mye med transaksjoner. Det gir mange timer, men er ikke særlig faglig utviklende. Bugge Fougner lærer også de pliktoppfyllende kvinnene til å kutte litt mer i svingene enn de er vant til. Og de må være strenge på hjemmebane: «Jeg sier til jentene hos oss at deres menn som jobber hos konkurrentene må læres til å ta sin del av ansvaret. Jentene må stille krav. Samtidig er det vel ingen firmaer som har så mye pappapermisjoner som oss,» sier Bugge Fougner.

Kvinner oppfordres til å søke

Blant jusstudentene i Mandag Morgens undersøkelse er domstolene ansett som den aller mest attraktive arbeidsgiveren. 74 prosent av kvinnelige og 68 prosent av de mannlige studentene synes domstolene er attraktiv eller svært attraktiv å jobbe for. Blant jurister i arbeidslivet er også domstolene en populær arbeidsgiver (se figur 2).

Sorenskriver Gunnar Lind ved Salten tingrett er leder for Innstillingsrådet for dommere, og skulle gjerne hatt flere kvinnelige søkere til dommerembetene. «Vi etterstreber å få en god spredning både i kjønn, erfaringsbakgrunn og alder for å få større bredde i dommerkorpset. Selv om den enkelte sak behandles av en dommer, er vi et kollegium når vi ikke sitter i domstolen,» sier Lind.

Dommere har en mer regulert arbeidssituasjon enn advokater, og man slipper å selge seg selv og kommersialisere sin virksomhet. I dommerrollen får man stor variasjonsbredde i de juridiske problemstillingene. «Særlig konflikter på det menneskelige plan, for eksempel familiesaker, virker tiltrekkende på en del kvinner,» mener Lind.

Direktør Knut Sæther ved Domstoladministrasjonen mener at dommerembetet er interessant på grunn av de faglige utfordringene. «Domstolene er en arbeidsplass der en jurist får bruke bredden i sin juridiske kompetanse, og domstolene behandler mange komplekse saker som byr på store juridiske utfordringer,» sier Sæther. Han mener at mange jurister setter pris på den objektive rollen en dommer har. Den nye dommerrollen er også attraktiv for mange, der dommeren spiller en mer aktiv rolle, blant annet gjennom rettsmegling.

Påtalemyndigheten med 80 statsadvokater er fortsatt mannsdominert. Men særlig i Oslo-området toger jentene inn på aktoratbenken. Det nedlegges arbeid fra Riksadvokaten og nedover for å rekruttere kvinner. «Som statsadvokat har man en selvstendig stilling. Kompliserte straffesaker gir interessante faglige problemstillinger,» sier administrasjonssjef hos Riksadvokaten Ingrid Solberg. Lønningene hos statsadvokater ligger over departementene, men under dommerne. Rekrutteringen til statsadvokatene foregår mest lokalt. Vanlig rekrutteringsvei er å komme fra det lokale politiet.

Kjenner seg ikke igjen

Kritikken av de store advokatfirmaene imøtegås kraftig av Norges største advokatfirma, Wikborg Rein. «Jeg tror virkeligheten er mer nyansert enn denne undersøkelsen gir inntrykk av,» sier managing director Per M. Ristvedt.

«Mange kunne tenkt seg å jobbe her, men bare et fåtall kvalifiserer. Så når man begynner her, jobber man så det spruter rundt seg,» sier Ristvedt. Han mener at de ville sett et mannefall hvis undersøkelsen var riktig. De ser ikke et slikt mannefall. Hos Wikborg Rein blir folk til de kommer til nivået der de enten blir partner, eller ikke. Han mener de yngre juristene får oppgaver av interesse, og at de blir satt på prøve.

«Hos oss går man oppover en trakt, og det er hele tiden noen som går ut. Men vi ser ekstremt sjelden at noen slutter fordi de ikke trives. Som oftest er det kombinasjonen med hjemmefronten som gjør det for krevende å ha en slik jobb,» sier Ristvedt.

Tekstboks

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid mellom Norges juristforbund og Mandag Morgen. Undersøkelsen er gjennomført over internett, og 173 kvinner og 161 menn i arbeid har svart. I tillegg har 162 studenter svart. Undersøkelsen er en del av en felles undersøkelse om kvinners inntog i mannsdominerte profesjoner der også Siviløkonomene og Tekna er med. Første artikkel om undersøkelsen sto i Ukebrevet nr. 9, 2006, der høytutdannede kvinners forventninger til arbeidslivet ble beskrevet. Resultatene av denne delen av undersøkelsen presenteres i sin helhet på http://www.mandagmorgen.no/.