Ærespris til Olav Thon: -Dette er bare begynnelsen

Han er for lengst milliardær og hevder seg helt i toppen blant Norges rikeste, men er knapt i stand til å svi av penger på personlige utskeielser.

- Hvis noen synes havregrøt er så mye dårligere enn russisk kaviar, så må det være noe galt med smaksløkene, mener nå jeg, sier Olav Thon til Økonomisk Rapport. Selv om han ikke evner å bruke penger på seg selv, er han nærmest ustoppelig i sin jakt på flere trofeer som kan inngå i Thons rike.

- Jeg har ikke noe spesielt behov for det økonomiske resultat mitt arbeide bringer meg, konstaterer han. Nipper til en kopp fruktte. Så formelig gnistrer det av mannen: - Jeg synes det er en fantastisk glede å kjøpe en gammel falleferdig gård, og så se hva man kan få ut av det.

- Instinktet lever i beste velgående?

- Ja!, sier en ivrig Thon.

- Hva er den største glede på jord? Hva gir deg mest lykke?

- Det må vel være noe så banalt som arbeidsglede. Det er en misforståelse å tro at folk blir så mye mer lykkelige av å få slippe å arbeide en stadig større del av livet.

- Hva synes du om laurbærene fra Økonomisk Rapports lederprisjury?

- Jeg har alltid sagt at jeg venter meg ingen medalje. Jeg streber ikke etter utmerkelser. Jeg streber ikke etter kontakt med de rette kretser. Jeg er veldig glad hvis jeg får beholde hodet. Hodet skal jo helst kuttes av det, hvis man viser litt aktivitet. Nå det er sagt, er jeg veldig glad for denne prisen, og synes det er morsomt å få den.

- Hva er viktig for deg i forhold til å behandle de nær 3000 menneskene som jobber for deg?

- Jeg tror det er veldig viktig å vise at alle ansatte, enten det er vaskehjelpen, adm. direktør eller økonomidirektøren, for så vidt er like verdifulle, på hvert sitt nivå og på hvert sitt felt. Man er helt avhengig av folket på gulvet. Hvis man har en sånn innstilling så må man også ut og møte de forskjellige folkene på sin arbeidsplass i konsernet.

- Det er ikke mange detaljer som unnslipper deg enten du rusler rundt på Gunerius kjøpesenter eller oppsøker et av dine mange hoteller....

- Hvis jeg er rundt og besøker en av mine restauranter, og finner en papirlapp på gulvet, plukker jeg den selvfølgelig opp. Det er egentlig ikke ment som noen irettesettelse mot servitøren som har den arbeidsstasjonen. Det er like mye et uttrykk for at det ikke er noe simpelt i å plukke opp papirbiter, sigarettstumper eller andre ting som slenger. Det gjør at jeg møter dem på et helt annet plan enn andre kanskje ville gjøre.

- Du har kritisert bruken av store fallskjermer og for høye lederlønninger i norsk næringsliv (Økonomisk Rapport nr. 9/2000)...

- Jeg har sett eksempler på en altfor stor verdisetting på en person (toppleder) som jo bare er et alminnelig menneske med alle sine feil. De kan være flinke, men jammen har de sine dårlige sider også. Det skal ikke være altfor stor lønnsskille i bedriften.

- Finnes det noen lederskikkelser i historie, litteratur eller det virkelig arbeidsliv du har latt deg inspirere av?

- Du vil kanskje si at det er et dårlig forbilde, i og med at det gikk såpass galt. Men jeg ble veldig imponert første gangen jeg kom til Tandberg Radiofabrikk og traff Vebjørn Tandberg som satt midt i det store monteringsrommet sammen med sine medarbeidere. Jeg hadde trodd jeg skulle inn på et direktørkontor, og så sitter han der sammen med sine montører. Det var synd det ble så mye komplikasjoner da han overtok Radionette fabrikken der de ansatte hadde en helt annen kultur. Om Radionette hadde klart å innordne seg Tandbergånden tror jeg ikke det er umulig at Tandberg i dag kunne ha vært et norsk Nokia eller nesten hva som helst.

- Har du hørt om pensjonsalder?

- Det må være innført av folk som har en helt annen innstilling enn meg. Jeg har øyensynlig blitt velsignet med veldig gode gener. For en del år siden, da jeg skulle inn til Oslo, sa min far at jeg fikk ta med meg onkel Torkjel, som hadde kommet hjem fra Canada. Så jeg dro til Torpo. Der sto det en gråhåret rank fyr i veikanten. Det var onkel Torkjel. Han var 102 år. Så 77 år er ingen alder, det er bare en begynnelse.

- Har du blinket deg ut noen kronprins?

- Nei, jeg har ikke det.

- Hva synes du om at din nevø Halgrim Thon har gått ut i mediene, og sagt at han skal arve deg?

- Det er en utmerket mann, så det er ikke farlig med det. Men jeg mener jo det, da, at jeg skal holde på en ti-tyve år til, og så får vi se, da.

- Følger du ned på de årlige oversiktene over Olav Thons formue?

- Jeg beklager å si det, men de verdifastsettelsene som ligger til grunn for regnestykkene skifter så fort, at det egentlig er bare noe tull. Det har aldri vært noe mål for meg å bygge opp rikdom. Da jeg ble slått opp som rikest i Norge, det var før disse IT-milliardærene, så jeg ikke det som noen fordel. Det avstedkom altfor stor forventninger til charity. Men selvfølgelig, når jeg ved årsskiftet får inn oppgaver fra økonomidirektøren, så er det jo interessant å se at det har gått rette veien.

- Selv om du har flust med penger, så betaler du ikke mer enn nødvendig for en eiendom?

- Nei, det bør man jo ikke. Man skal ha respekt for hvert enkelt prosjekt. Selv om det er mange penger i systemet, skal hvert enkelt prosjekt stå på egne ben.

- Forstår du deg på den nye økonomien?

- Nei jeg er ikke noe flink sånn. Jeg skjønner at det kommer en ny økonomi, og at det vil skje mye der. Men jeg er kommet til at min plass i den økonomiske virksomheten, det er å utvikle eiendom. Eiendom vil det fortsatt være bruk for.