Afrika modent for norske investeringer - Fotball-VM i 2010 kan være inngangsbilletten

En rekke afrikanske land melder om til dels høy økonomisk vekst. (se figur 1.) Selv om denne veksten i stor grad er knyttet til gode råvarepriser, bærer det bud om at Afrikas status endres. Flere land kurtiserer nå afrikanske ledere, og både Europa og USA får konkurranse fra Kina, som har bygd opp gode relasjoner til nesten alle kontinentets land. Kontinentet er nå modent for norske forretningsfremstøt.

Kjell Roland, administrerende direktør i Norwegian Investment Fund for Developing Countries (Norfund), har notert seg veksten i Afrika gjennom ti år, og ser nå store muligheter for norsk næringsliv. Særlig innen energi, telekom og landbruk men også innen fiskeoppdrett, har Norge kompetanse afrikanerne trenger. «På energisiden kan norske investeringer ha stor betydning for mange land i Afrika,» sier Roland til Mandag Morgen.

Men Afrika er ikke det enhetlige kontinentet det fremstilles som. Kontinentet er både rikt og fattig, og forretningsmulighetene er ulike. Kontrasten er stor mellom Sør-Afika, som har opplevd et drøyt tiår med positiv utvikling, og de sentral- og vestafrikanske landene som fortsatt faller inn i klisjebildet av en kriserammet verdensdel.

I forbindelse med fotball-VM i Sør-Afrika i 2010, har Innovasjon Norge satt i gang et prosjekt for å kartlegge forretningsmuligheter for norske selskap. «Før jul skal vi ha kartlagt hvilke muligheter norske bedrifter har knyttet til VM i 2010. Vi ser allerede klart at telekom er veldig viktig, og at norske selskap, Telenor og andre, bør ha muligheter i det nye markedet som åpner seg som en direkte følge av mesterskapet,» sier Bjørn Eriksen, som leder Innovasjon Norges kontor i Sør-Afrika.

Telenor har forsøkt seg i det sørafrikanske markedet tidligere, uten å få de lisensene de var ute etter. Eriksen er likevel ikke i tvil om at telekom-markedet bør ha plass til norske aktører. Også på andre områder forventer Eriksen at norske bedrifter skal kunne gjøre seg gjeldene innen 2010. I forrige uke kom det frem at Telenors Jan Fredrik Baksaas gjerne vil finne tonen med Afrika. Men overfor Mandag Morgen aviser selskapet at de har konkrete afrikanske planer nå. Det har derimot andre. Mandag Morgens analyse viser at norske bedrifter innen ulike sektorer nå ser forretningsmuligheter i flere afrikanske land.

Den norske interessen for Afrika, bygger ikke bare på håpet om at et vellykket mesterskap i Sør-Afrika skal få ringvirkninger for hele kontinentet. Britiske Simon Anholt, en av verdens fremste rådgivere i brandingspørsmål er opptatt av at suksesshistorier avler suksess også i Afrika. Han sier til Mandag Morgen at han tviler på at fotball-VM, i et allerede re-brandet Sør-Afrika, vil bety særlig mye for resten av Afrika. «Sør-Afrika inngår ikke i det tradisjonelle Afrika-bildet for folk flest, i og med at landet har et langt mer positivt image enn de øvrige landene i verdensdelen,» sier Anholt til Mandag Morgen. Han mener merkelappen «Afrika» i seg selv står i veien for mange lands utvikling. (se figur 2.)

Afrika = 53 nasjoner: For å kunne bli globale aktører, må hvert enkelt afrikansk land fremstå som seg selv, men sin spesielle historie. Dette vil tiltrekke investorer, tror både brandingekspert og norske Afrika-kjennere.

Norsk nøkkelkompetanse: Kraftbehovet i Afrika er stort, og norsk kompetanse på vannkraft kan bli gull verd for norske kraftselskaper. Andre som har sondert mulighetene i Afrika det siste året, er norske fiskeoppdrettere med økonomi til dristige prosjekter.

Brand Aid

Massekulturelle veldedige mønstringer som Live Aid-konserten i 1985 til inntekt for hungersrammede i Etiopia og Life 8 – konserten som for to år siden krevde slutt på fattigdommen, har forsterket bildet av Afrika som håpløshetens kontinent. Simon Anholt tar nå til orde for «Brand Aid» – en hjelpeaksjon for å synliggjøre de afrikanske landenes suksesshistorier. Disse historiene må være konkrete og deles av hele befolkningen, ikke bare foretningsverdenen og regjeringen. For at disse suksesshistorene skal kunne bli eksempler til etterfølgelse, må de kunne etterprøves og ha forankring i landets styrende organer, og gjerne i institusjoner utenfor landet selv. Slik får omverdenen, inkludert potensielle investorer, korrigert sitt Afrika-bilde, mener Anholt. Også hans kollega, Melissa Davis, i Truebranding i London, er kritisk til det bilde som både Sir Bob Geldof og Sir Bono har brakt ut til massene. Slik branding-ekspertene ser det, har de to kulturpersonlighetne bidratt til at Afrika forblir et «kontinent uten håp i Vestens øyne; med for mye død og for mange uløselige problemer,» skriver Davis i en artikkel på brandchannel.com. Hun peker, som Anholt, på at det er på tide å slutte å se på Afrika i ett bilde.

Hittil har landbruk representert ved Yara, og oljevirksomhet representert ved Statoil, vært de mest synlige norske satsingsområdene. Men bildet er i ferd med å endre seg. Den norske interessen fordeler seg nå på flere områder. «Energisektoren peker seg ut, og her bør Norge sette alle kluter til,» sier Roland i Norfund. Han begrunner dette med at Norge har teknologien som skal til, men at vår kompetanse står i fare for å forvitre dersom den ikke kommer til anvendelse raskt, gjerne i Afrika. Ikke mindre enn ti større, norske energiselskap vurderer nå hvordan de skal kunne gå inn i Afika. De skal ha ferdig en større Afrika-analyse neste år.

Roland synes også det er spennende at norske fiskeoppdrettere det siste året har begynt å interessere seg for prosjekter i Afrika. Nordmenn vurderer å gi seg i kast med oppdrett av tilapia, et fiskeslag som FN tidligere har holdt frem en ekstremt viktig fisk i internasjonal ernæringssammenheng (se Mandag Morgen nr.8. 2007). Finansnæringen er også en vekstnæring. Men så vidt Roland i Norfund kjenner til, har ingen norske banker afrikanske ambisjoner. Nordfund har vært pioner på den afrikanske private-equity- og venture-siden, og Roland ser en rask endring i afrikansk finansnæring. Han ser også at telekom vil bli et vekstområde, og at leverandørindustrien i oljebransjen nok må søke mot afrikanske kyster etter som en større del av oljeproduksjonen vil foregå der.

Vekst selv i skyggenes dal

I følge tall fra FNs økonomiske kommisjon for Afrikas (UNECA), står Afrika fortsatt overfor kritiske utfordringer når det gjelder å oppnå en vekst som er stor nok til at fattigdommen kan reduseres. Afrika sakker fortsatt akterut når det gjelder utviklingen på de fleste områder. Men for andre året på rad, hadde Afrika i fjor en høyere vekstrate enn Sør-Amerika med 5,7 prosent mot Sør-Amerikas 4,8 prosent. Av Afrikas 53 nasjoner hadde 28 en større vekst enn året før, og bare ett eneste land, Zimbabwe, hadde en negativ vekstrate.

I underkant av en tredel av Afrikas befolkning nyter godt av at oljealderen er kommet til Afrika. Veksten i verdensdelen fordeler seg svært ulikt, og fortsatt bor 20 prosent av befolkningen i land med liten eller ingen vekst.

UNECA konkluderer med at at Afrikas vekst skyldes to forhold; bedre makroøkonomisk styring i mange land, og stor etterspørsel etter råvarer, noe som gir seg utslag i at oljelandene med, har en brattere oppadgående økonomisk kurve enn andre.

Afrika er i endring, om enn langsomt. På den bakgrunnen presenterte den norske regjeringen nylig en ny plattform for en helhetlig Afrika-politikk. Både utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans byråkrater ordlegger seg stort sett i generelle vendinger om at Norge vil øke samarbeidet, styrke Afrikas stemme i FN og i de internasjonale finansinstitusjonene, bidra til økt demokratisering og en rettferdig og bærekraftig utvikling av energi- og naturressurser samt fremme miljøvern og likestilling. Samtidig som denne plattformen ble presentert, minnet utviklingsminister Erik Solheim om at prognosene for Afrika fortsatt er dystre. De antyder at Afrika bare vil være i stand til å fø halvparten av befolkningen i 2015.

Det hersker konsensus om at Afrika trenger en grønn revolusjon. De fleste bifaller også at tunge industrielle aktører som Yara allierer seg med Bill Gates og Rockefeller Foundation, i The Alliance for Green Revolution in Africa, ledet av Kofi Annan. Men Afrika-navnet står så å si i veien for mulighetene til å skape vekst i verdensdelen. Det mener i alle fall Anholt: «Afrika har ikke bare et dårlig image; landene lider kollektivt av en uheldig kontinent-branding. I og med at det er så liten kunnskap om de enkelte nasjonene, bortsett fra Sør-Afrika, ender alle opp med det samme omdømmet.

En fremgangsrik og velstyrt nasjon som Botswana har samme image som voldsherjede Rwanda, korrupte Nigeria, fattige Etiopia og sultrammede Sudan,» sier Simon Anholt til Mandag Morgen. En slik felles branding er perfekt når du er ute etter veldedighet. Men det er håpløst å fokusere på Afrika som en enhetlig verdensdel når målet er økonomisk fremgang for svært ulike enkeltland. «Afrika-navnet, som er synonymt med et stort, håpløst kontinent, ødelegger for så mange veldrevne afrikanske bedrifter og ambisiøse afrikanske nasjoner. La oss begynne å snakke om de 53 forskjellige landene, alle med sin egen historie å fortelle,» sier Anholt og understreker at omdømme er noe man må gjøre seg fortjent til. De afrikanske landene kan, mener han, ved å distansere seg fra «Afrika», skape seg et omdømme som ikke assosieres med Sir Bob og Sir Bonos Afrika.

Sør-Afrika i egen klasse

Sør-Afrika er ikke inne på ti på topp-listen over afrikanske land med størst vekst i fjor, men landet har allerede frigjort seg fra det stereotype i Afrika-bildet. Sammen med Egypt, er Sør-Afrika den eneste afrikanske stat blant de 38 landene på Simon Anholts National Brand Index. Riktignok nede på 33.plass. Til tross for sin spesielle status, profilerer Sør-Afrika fotball VM i 2010 som en afrikansk hendelse. Slagordet er «Africas time has come».

Skal vi tro Yvonnne Johnston, direktør for International Marketing Council of South Afrika (IMC), vil 2010-VM forene Afrika på en måte vi aldri har sett tidligere. Hun ser på dette som en mulighet til å ta kontroll over «fortellingen om Afrika». I sommer kunne BBC sitere FIFA-president Sepp Blatter på at mesterskapet har fått mer PR og TV-tid enn det Tyskland hadde fått tre år før sitt VM i 2006. Fotball-VM i Sør-Afrika tegner til å bli historiens beste, kommersielt sett, hevder Blatter, og kom i tillegg med en uttalelse som i er svært uvanlig i afrikansk sammenheng: «Markedene stoler på Afrika,» sa FIFA-sjefen.

Tekstboks

Norge i Afrika

Nord-Afrika: Begrensede relasjoner mellom Norge og regionen.

Vest-Afrika: Noe bistand. Liten diplomatisk representasjon. Store norske oljeinvesteringer.

Øst-Afrika: Betydelig bistand og diplomatisk representasjon. Støtte til fredsprosesser. Små norske investeringer.

Sentral-Afrika: Humanitær bistand. Fredarbeid i Burundi. Begrenset norsk diplomatisk tilstedeværelse.

Sørlige-Afrika: Betydelig bistand og diplomatisk representasjon. Store oljeinvesteringer i Angola. Opplæring for fredsbevarende operasjoner.

I 2006 var den norske bilaterale bistanden til Afrika på 5 milliarder kroner. Største mottakere var Sudan, Tanzania, Zambia og Mosambik.

Norge har forpliktet seg til å delta med 4 milliarder til et nytt gjeldsslettingsinitiativ; Multilateral Debt Relief Initiativ (MDRI), og med 161 millioner kroner til gjeldssletting for Highly Indebt Poor Countries (HIPC).

I 2006 utgjorde den direkte humanitære bistanden til Afrika 900 millioner kroner.

Gjennomsnittlige årlige eksport (2003-2005) – 3,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer 0,65 prosent av norsk eksport. De største eksportmarkedene er Angola, Liberia, Sør-Afrika og Nigeria.

Gjennomsnittlig årlig import (2003-2005) – 3,6 milliarder kroner. Dette tilsvare en prosent av importen. Største leverandørland; Botswana, Sør-Afrika og Marokko.

I 2004 var de norske investeringene i Afrika på 35 milliarder kroner. Størst andel i Angola og Algerie.

Kilde: Utenriksdepartementet