Grønn Skattekommisjon

Lederen i Grønn skattekommisjon, Lars-Erik Borge fra NTNU, overrekker sin rapport til finansminister Siv Jensen i Oslo onsdag formiddag.

Aktuelt: Grønn skattekommisjon: – Vi gjør ikke dette for å bli populære

Utvalget som har sett på hvordan skattesystemet kan bli grønnere, ble møtt av massiv kritikk fra politikere og organisasjonene på kvelden, men våknet opp til støtte i riksavisene.

Publisert Sist oppdatert

På overflaten kunne det virke som om stemningen fra det pågående klimatoppmøtet i Paris hadde senket seg over Finansdepartementet denne uken.

– Vi skal bidra til et grønt skifte. Det er helt sentralt for regjeringen, og det skal være grunnlaget for det videre arbeidet vårt, sa Siv Jensen en smule anstrengt da lederen for den grønne skattekommisjonen la frem sin rapport onsdag.

Finansministeren mistenkte kanskje allerede da at det ville bli spetakkel om det fem samfunnsøkonomer og en jurist hadde pønsket ut av tiltak til grønne skatter og avgifter.

– Dette er ikke et politisk dokument. Jeg erkjenner helt åpent at det er forslag her som Frp ikke akkurat vil applaudere, akkurat som det er ting i rapporten som heller ikke Venstre eller KrF nødvendigvis vil like, sa Jensen og avsluttet:

– Det som er viktig, er at vi er enige om at det er et felles ønske om et grønt skifte.

– Vi har ikke gjort denne jobben for å bli populære, sa uttalte utvalgsleder Lars Borge til NRK i går. Og godt var det. For spetakkel ble det.

Rabalder

Økte bilavgifter, taxfreekutt og dyrere kjøtt vekket ikke overraskende liten begeistring på Stortinget. Mange av forslagene ble i løpet av det første døgnet regelrett avvist av både regjeringen og støttepartiene.

I grove trekk foreslår utvalget at alle som slipper ut klimagasser bør belastes en lik pris for skadene de påfører miljøet. For å gjøre skatteøkningen mer spiselig, ble det foreslått skattekutt for personer og selskaper på 25-30 milliarder kroner.

Men rapporten var også krydret med mer detaljerte forslag, og det var kanskje det som skapte mest bråk.

Størst var frustrasjonen over at utvalget foreslo endringer på bilavgiftene, noe samarbeidspartiene var blitt enige om tidligere i år. Avgiftsfordelene på elbil ble foreslått opphevet slik at elbiler avgiftsbelegges mer som fossilbiler.

Venstre og KrFs svar kom kontant.

– Venstre kommer ikke til å gå inn for å fjerne elbilfordeler og gjeninnføre avgift på biodrivstoff, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til NTB.

– Utvalget foreslår å reversere alt vi har fått til på transport denne perioden, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad også til NTB.

Taxfreeordningen ble også foreslått opphevet. Grunnen er at taxfree-handelen er en form for subsidie av flybransjen som fortsatt er en versting når det kommer til utslipp av klimagasser. Frp tok den ballen.

– Det er liten sammenheng i utvalgets anbefalinger, sa Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson i Frp til NTB og pekte på paradokset ved å kutte i støtten til rød kjøtt som han mente ville føre til mer utenlandsreising.

I dag er ikke jordbruket avgiftbelagt for sine utslipp. Det vil også utvalget ha slutt på.

Grønn kjeft

Mer overraskende var det kanskje at også klimaforkjemperne var såpass krasse i kritikken.

Truls Gulowsen i Greenpeace mente at det riktignok var mye fornuftig i kommisjonens rapport, men at den vektla grønne skatters nivå for lavt.

– For lave grønne skatter er et større problem enn at skattene er for forskjellige, sa han i en Twitter-melding.

Nina Jensen i WWF mente det var en grå skattekommisjon fordi den ville ødelegge markedet for elbiler i Norge.

Skrivebordet neste

I praksis betyr dette at mange av de konkrete forslagene vil ikke bli fulgt opp. Ifølge Ukeavisen Ledeles kommentator Aslak Bonde (se side 29) vil kommisjonens forslag dø i en skrivebordsskuff.

En skjebne ikke helt ulik det som skjedde med den forrige grønne skattekommisjonen i 2006.

Dagen derpå, da støvet hadde lagt seg, slapp noen mer presiserende stemmer til. Kommentatorer og lederskribenter i rikspressen uttrykte bekymring over at en så viktig kommisjon ble så stemoderlig behandlet.

Dersom tiltakene i utvalgets rapport innføres, vil det kunne innebære en reduksjon på 1 til 2 millioner tonn CO2 hvert år, ifølge utvalgsleder Borge. Det er ikke mer enn hva som må til for å nå målsetningene for 2040.

Powered by Labrador CMS