Samfunn
Amazons roboter plukker varer fem ganger raskere enn mennesker
Nå begynner robotene å bli virkelig lønnsomme.
Quartz viser til et notat fra investeringsbanken Deutsche Bank som i detalj legger frem hvor mye mer effektiv vareplukkingen til den gigantiske nettbutikken Amazon er i ferd med å bli. Mens et menneske bruker mellom 60 og 75 minutter på å plukke varen og sende den fra den er bestilt, gjør de nye robotene det på 15 minutter.
Det var i 2012 at Amazon kjøpte robotselskapet Kiva. Robotene ble ikke satt inn i vanlig bruk i selskapet før i 2014. Og hvordan det har gått har til nå vært ukjent. Men i notatet fra banken går det frem at robotinvesteringen begynner å bli svært lønnsom. Ikke bare plukker de varer raskere enn mennesker, de tar også mindre plass - noe som åpner for mer varer per kvadratmeter lagerplass, heter det i notatet. Det innebærer at hvert lager med roboter kan ha 50 prosent flere varer enn Amazons andre lagre. Deutsche anslår at kostnadene er redusert med om lag 20 prosent - eller 22 millioner dollar per lager.
Amazon har i dag 113 lagre, men robotene jobber kun på 13 av disse.
Norske Komplett var tidlig ute med roboter som vareplukkere. I 2013 tok det i snitt tre timer fra Sandefjord-baserte Kompletts roboter mottok en bestilling til den var klar til å sendes.
Den nye matbutikken på nett, Marked.no, bruker disse samme robotene til plukking av matvarer.
Nylige artikler
– Tjenende ledelse er krevende, men effektivt
Makt ikke viktigst i lederskap
«Tjenende lederskap», der ansatte settes først, var negativt for lønnsomheten
Rekordmange studerer ved fagskole
Forsvarsbudsjettet øker kraftig – mens diplomatiet slankes
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv