Annerledes forvaltere

- Skammelig, sier Nils-Odd Tønnevold, og rister oppgitt på hodet.

Vi møter han og hans forretningspartner Richard Stott i Connectum-rådgivernes lokaler i Henrik Ibsens gate, like ved Slottet i Oslo.

Her lukter det tradisjon, pussemiddel og sterk kaffe i korridorene. Det mørke massive treverket, den skinnende messingen og logoen med båtsmannsknoper i en sirkel signaliserer styrke, samhold og tilknytning til den gamle stolte norske skipsfarten.

På veggene henger innrammede sitater fra den amerikanske investorlegenden Warren Buffett, som er kjent for sitt langsiktige syn på økonomi, marked og investeringer.

Tønnevold og Stott har kastet seg inn i debatten om bank- og finansnæringen, som de mener har endret seg fra å være kundenes betrodde medhjelpere til å bli salgs- og markedsføringsmaskiner med egen inntjening som første prioritet.

Det tradisjonelle bankhåndverket er avgått ved døden, konkluderer de to.

Salg foran alt.

Det er særlig sakene om bankenes råsalg av kompliserte spareprodukter som har fått dem til å reagere.

- I løpet av de siste årene har bankene blitt mindre opptatt av kundenes ve og vel, og mer opptatt av aksjonærenes formuesvekst, egne lønninger, bonuser og provisjoner, fastslår Tønnevold.

Han mener banksjefer er blitt salgssjefer som leder et salgskorps med kun én oppgave, å selge produkter til så mange kunder som mulig, så hurtig som mulig. Har ikke kunden penger til å kjøpe produktene, får de låne pengene til betydelig rente.

Resultatet er at tusenvis av kunder er påført store tap.

- Det er ikke en banks oppgave å prøve å gjøre kundene rike ved å sette formuene deres på spill. Det er en banks oppgave å beskytte folks penger, poengterer Tønnevold.

Integriteten er solgt.

Stott og Tønnevold mener det finnes knapt en håndfull økonomiske rådgivere tilbake som kan kalle seg uavhengige.

- De fleste investeringsrådgivere i dag har en tilknytning til en bestemt bank, et meglerhus eller andre kapitalforvaltere som tilbyr bestemte investeringsprodukter, og som får provisjon hver gang de kjøper og selger. I denne modellen ligger det åpenbare integritets- og habilitetsproblemer, forklarer Richard Stott.

- Mange bankansatte bør bøye hodet i skam når de møter sine kunder på gaten, sier Tønnevold. - Integritet er et bærende element innen profesjonell rådgivning. Innen seriøs formuesforvaltning er det alfa og omega, understreker han og fortsetter:

- Vi er kundenes rådgivere fullt og helt, og gir våre råd på fullstendig uavhengig, finansfaglig basis. Connectum har kun én inntektskilde; kundebetaling knyttet til porteføljeverdi. Vi mottar ikke provisjoner eller lignende fra forvaltere eller andre underleverandører. Vi sitter dermed i samme båt som kunden, som får skreddersøm. Uavhengighet er en grunnleggende forutsetning for vår virksomhet.

Dette er fremtiden.

Gjennom innføringen av EUs MiFid-direktiv stilles det nå krav til investeringsrådgivere om både faglige kunnskaper og plikt til å informere kundene om risiko.

- Men det endrer ikke det grunnleggende problemet at bankene fortsatt har direkte eller indirekte interesse i de investeringsproduktene de også i fremtiden skal livnære seg av, sier Tønnevold. Han mener ingen bankkunde kan være sikker på at de investeringene bankens rådgiver foreslår er de beste og mest forsvarlige for dem.

Stott legger på bordet en bunke dokumentasjon som blant annet viser at bare 1 av 166 tradisjonelle forvaltere klarer å gjøre det bedre enn markedet generelt over lengre perioder, og at forsøk på å time markedet som regel blir en kostbar affære.

- Vi råder våre kunder å investere i fond med fokus mot innovative passive investeringsalternativer og indeksfond. De er billige å administrere for forvalterne, og dermed rimelige for kundene. Dessuten er risikoen spredt på opptil flere tusen selskaper, mens en aktiv forvalter typisk velger ut snaut hundre. Dyre analytikere og høye kostnader fører til at aktivt forvaltede fond blir svært kostbare for kundene og medfører en høyere risiko. For de passive alternativenes del spiser ikke de lave kostnadene opp avkastningen på samme måte. Passive investeringer er mer robuste og gir mer netto avkastning i forhold til kundens risiko. De er velegnede instrumenter for forvaltning av finansformuer, mener den erfarne forvalteren.

- Det er mange ting å lære av finanskrisen. Én av lærdommene er at realisme betaler seg. Analytikerne treffer svært sjelden når de spår enkeltselskapers fremtidige resultater og verdiutvikling, fremholder Connectums investeringsdirektør.

Den gamle skole.

Både Tønnevold og Stott er oppvokst med, og preget av, den flere hundre år gamle anglo-sveitsiske kapitalforvaltningstradisjonen, med tillit, diskresjon og nøkternhet som grunnleggende verdier. En tradisjon som ser ut til å få en renessanse i kjølvannet av finanskrisen.

Richard Stott er britisk statsborger fra en familie med lange tradisjoner som økonomiske rådgivere. Han har jobbet for noen av de rikeste menneskene i verden, deriblant den mektige Rothschild-familien.

Nils-Odd Tønnevold er oppvokst i rederfamilien Tønnevold fra Grimstad. Et rederi med røtter tilbake til 1875.

I vår familie har vi hatt den samme bankforbindelsen i tre generasjoner, forteller han, og understreker hvordan han mener et bank/kundeforhold bør være.

Stott og Tønnevold forvalter i dag om lag en milliard kroner på vegne av 26 privatpersoner, familier og private stiftelser, fordelt over fem tidssoner på kloden.

Rådgivningsselskapet Connectum Capital Management skreddersyr kundenes porteføljer og plasserer pengene i et bredt spekter av aktivaklasser. De har et tidsperspektiv på minst 30 år, og rebalansering kundenes porteføljer skjer kun noen få ganger i året.

Tenker annerledes.

Nils-Odd Tønnevold har også en livserfaring som gjør at han tenker noe annerledes enn tradisjonelle forvaltere.

Som ung student ble han påkjørt av en beruset bilist og måtte amputere begge beina. På tross av seks måneder på sykehus, samt gjenopptrening, fullførte han siviløkonomstudiet på normert tid og gikk ut som en av de 10 beste i kullet.

Det har gitt meg et perspektiv på livet, en evne til å skille mellom det vesentlige og uvesentlige. Det har også fått meg til å tenke annerledes, og innse at å gå på ferdig opptråkkede stier ikke nødvendigvis fører til suksess eller lykke. Jeg har også lært mye om betydningen av tilgivelse og viljestyrke, om det å legge ting bak seg å se fremover. Uten vilje til å stå på og gjøre jobben skikkelig, blir det ikke noe fremskritt. Man blir heller ikke fornøyd med seg selv. Det man gjør her i livet, skal være noe som varer, og man skal kunne stå inne for det, avslutter Nils-Odd Tønnevold.