Apenes truer med å melde seg ut av Høyre

– Da er jeg ferdig med partiet. Dette er den viktigste og mest negative saken jeg hadde som direktør i Datatilsynet, sier Apenes til Dagens IT.

Den tidligere Østfold-politikeren satt tre perioder for Høyre på Stortinget før han i 1989 ble direktør for Datatilsynet. Han gikk av i 2010 og er i dag pensjonist.

Høyre diskuterer internt hvordan partiet skal håndtere den videre behandlingen av direktivet i Stortinget. Saken ligger i transport- og kommunikasjonskomiteen, der Høyres Ingjerd Schou er saksordfører.

Hun har gjort det klart at Høyre ikke støtter direktivet slik det er framlagt av regjeringen.

Vil avvise

Et mindretall av Høyres stortingsrepresentanter vil at partiet skal avvise hele direktivet på prinsipielt grunnlag, med henvisning til at lagring av trafikkdata for alle borgere er en uakseptabel svekkelse av personvernet. Så langt er det lite som tyder på at de vinner fram.

Etter sentralstyremøtet mandag, der direktivet ble debattert, sa partileder Erna Solberg at Høyre er langt fra å ta en beslutning i datalagringssaken. Hun advarte regjeringen mot å ta Høyres støtte for gitt.

Komiteen skal holde høringer over fire samfulle dager i februar, og først etter denne maratonøvelsen vil Høyre bestemme om det er grunnlag for forhandlinger med Arbeiderpartiet.

– Hvis Erna Solberg med støtte av noen kolleger stemmer dette gjennom, må jeg si jeg blir svært skuffet, sier Apenes. Han betegner prosessen som at noen forsøker å lirke direktivet på plass med et «parlamentarisk skojern». Han synes det er forunderlig at Høyre vil ha rollen som skojern.

Grunnlovsendring

Apenes reagerer både på innholdet og på måten direktivet forsøkes vedtatt på.

– I store saker har man tradisjon for å søke bred, politisk enighet. Og dette er en stor sak, sier den tidligere politikeren til Dagens IT.

Han peker særlig på at staten kommanderer teleleverandørene til å lagre absolutt alle trafikkdata om bruk av mobil, e-post og internett, et pålegg han mener er så dyptgripende at det krever en grunnlovsendring, ikke bare simpelt flertall i Stortinget.

Den ihuga motstanderen fra Fredrikstad, der også fylkespartiet til Høyre har sagt nei, mener datalagringsdirektivet har paralleller til regimer Norge ikke liker å sammenligne seg med.

– I Øst-Tyskland hadde de et skrivemaskinregister. Uansett hva du skulle med maskinen, tok de skriveprøver og kunne kjenne igjen den som hadde skrevet noe opprørsk. Vil vi ha det slik? spør Apenes og legger til at EU-direktivet er «til forveksling» lik det gamle DDR-registeret.

– Vi er ikke på vei inn i et overvåkingssamfunn, vi er der allerede, sier han. (©NTB)