Åpent race om gigantinvesteringen i nye kampfly til Forsvaret

Forsvaret varsler nå en ny strategi for valget av jagerfly som skal erstatte de aldrende F16-flyene. Mens forsvarsledelsen tidligere har vært entydig i sin preferanse for den amerikanske Joint Strike Fighter (JSF), åpner den nå også for europeiske Eurofighter. «Det viktigste er at vi får nye fly. Det er underordnet hvilket fly det blir,» sier den nye sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Stein Erik Nodeland, til Mandag Morgen.

Forsvarssjef Sverre Diesen legger nå kraftig ammunisjon i argumentene for nye kampfly – en investering på opp mot 40 milliarder kroner: Enten får vi nye kampfly, ellers kan Norge droppe å ha et troverdig forsvar. «Et forsvar uten kampfly er så handikappet at det nærmest blir uinteressant hvilken styrke og kapasiteter det ellers er i besittelse av,» sa forsvarssjefen i et foredrag i Oslo Militære Samfund nylig. Nodeland istemmer: «Skal Norge være en suveren nasjon må vi ha et troverdig forsvar. Skal vi ha et troverdig forsvar må vi ha jagerfly. Uten nye kampfly kollapser Forsvaret,» sier han.

De nye signalene om likestilling mellom JSF og Eurofighter følger opp tilsvarende melding fra den nye regjeringen. Dermed er spillet om hvilken flytype som vil bli valgt igjen helt åpent (se tekstboks). Mens Bondevik II-regjeringen ikke la vekt på gjenkjøpsavtaler knyttet til en «bestilling» av nye fly, er dette sentralt for den rødgrønne regjeringen. Det betyr også gjennomslag for den norske forsvarsindustrien. Eurofighter-alternativet har hele tiden hatt gjenkjøpsavtaler knyttet til seg.

Kampfly-spørsmålet er ikke det eneste tunge forsvarspolitiske spørsmålet på dagsordenen. Under oppseiling er også en større debatt om vernepliktens fremtid, viser Mandag Morgens analyse. Det stadig mer spesialiserte og høyteknologiske Forsvaret har nå behov for en stadig mindre andel av ungdomskullene (se Ukebrevet nr. 33, 2005). Hvor lenge kan den alminnelige verneplikten opprettholdes? Enten fortsetter vi som før med allmenn verneplikt og mindre styrker både til sjøs, i luften og på bakken, eller vi legger om hele forsvarsstrategien til et profesjonalisert forsvar basert på profesjonelle styrker og ny teknologi, etter hvert uten en verneplikt slik vi kjenner den i dag. Det mener sentralt plasserte forsvarseksperter og

-politikere Ukebrevet har snakket med.

Både i kampfly- og vernepliktspørsmålet kan beslutningstakerne regne med stor folkelig interesse. Seks av ti nordmenn interesserer seg for den forsvarspolitiske debatten, viser en undersøkelse Mandag Morgen har fått utført (se tekstboks og figur). Og verneplikten har stadig svært sterk støtte. 62 prosent mener verneplikten bør beholdes av hensyn til forsvaret av Norges territorium.

I kampfly-saken er dette hovedelementene nå, viser Ukebrevets analyse:

• Åpent race om flyene: Maktspillet i Stortinget og regjeringen skaper uklarhet om hvordan og når Norge får nye fly som skal erstatte F16. SV ønsker ikke nye kampfly, Arbeiderpartiet vil ha fly, men krever gjenkjøp i norsk forsvarsindustri. Senterpartiet vil ha minst mulig avhengighet av EU og bevare et godt forhold til USA.

• Forsvaret åpner for å si nei til USA: Forsvarsledelsen sier nå at det spiller mindre rolle hvilket av kampflyene som velges, bare det blir nye fly. Forsvaret er redd for at spill og uklarheter i det politiske miljøet kan svekke mulighetene for 40-milliardersinvesteringen i nye fly.

• Industrien åpne for begge alternativer: Den fremste eksponenten for det europeiske flyalternativet i Norge er norsk forsvarsindustri. Årsaken er at 20.000 ansatte i 120 medlemsbedrifter i Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) kan stå uten fremtidige oppdrag i flere tiår dersom Norge velger et alternativ uten gjenkjøpsavtaler. Dermed har Eurofighter vært industriens alternativ til nå. Hvis amerikanerne tilbyr gjenkjøp åpner spillet seg på nytt. Våre nåværende jagerfly er 26 år gamle og vil ikke være brukbare etter 2020.

F16-fly er i dag i innsats i Afghanistan. Der og i andre krigsutsatte områder fungerer flyene som en ekstra sikkerhet og buffer for soldater på bakken. Ved trefninger og angrep fra lokale krigsherrer sendes flyene i lav høyde over trefningspunktet. Fra eksperthold fremheves det at det å ha muligheten til å vise muskler ved nærvær i de fleste tilfeller er nok til å hindre angrep eller farlige situasjoner.

Åpent spill på Stortinget

Etter regjeringsskiftet er spillet om kampflyene åpnet på nytt. Den forrige regjeringen var mot å bruke gjenkjøp, og mente Norge først og fremst måtte velge fly bare ut fra fagmilitære syn på hvilket fly som var best. Opposisjonen kritiserte dette sterkt. Den nye regjeringen har tatt initiativ til å forhandle med amerikanerne om mulige gjenkjøp, og Forsvarsdepartementet har nylig åpnet for å likestille Eurofigher og JSF. Samtidig er utredninger i gang ved Forsvarets forskningsinstitutt om hvilket fly som bør velges. Disse utredningene blir klare våren 2006.

Problemet er hva den nye regjeringen og Stortinget faktisk lander på. Arbeiderpartiets fraksjonsleder i forsvarskomiteen Signe Øye prøver å berolige Forsvaret. «Ikke noe tyder på at vi skal avlyse kampflyprosjektet. Vi skal ha en industriavtale,» sier Øye.

SV er egentlig mot kampfly, men for en industriavtale gitt at flertallet er for kampfly. Senterpartiet er skeptisk til europeisk forsvarssamarbeid og vil bevare det historisk gode transatlantiske forholdet. I opposisjonen er Høyre mot gjenkjøpsavtale, og for amerikansk materiell, men også for det Forsvaret anbefaler. Fremskrittspartiet er for industriavtale, men har også sterke sympatier for Forsvarets syn og amerikansk militærutstyr.

Stortinget har altså mange paradokser i de ulike partiene. Signe Øye er likevel klar på at det blir kjøp av kampfly, men hun tror det blir senere enn det opprinnelig lovte 2008. Det er også usikkert om det rødgrønne stortingsflertallet vil være villig til å opprettholde utviklingsavtalen om JSF som er inngått for en tiårsperiode. Det får alarmklokkene til å ringe hos forsvarsledelsen på Akershus festning.

Forsvaret er, til tross for at man åpner for å se på begge flytypene med nye øyne, fortsatt svært klare på at det pågående JSF-prosjektet må fortsette. Det koster staten 100 millioner kroner i året i en tiårsperide. «Hvis ikke mister vi kompetanse,» sier Nodeland. Han advarer politikerne mot å stanse JSF uten å ha vedtatt enten å kjøpe det ene eller det andre flyet.

Gjenkjøpsavtaler sikrer arbeidsplasser

Forsvarsindustrien skal ikke velge fly. Men når Forsvaret skal foreta sin største enkeltinvestering noensinne må det være et nasjonalt krav at dette skal benyttes til kompetanseutvikling og videreutvikling av vår høyteknologiske industribase, mener Knut Hundhammer, administrerende direktør i FSi. «Vi har prinsipielt ingen favoritter og vil fra vår side bidra til gode løsninger uavhengig av kandidat,» sier Hundhammer til Mandag Morgen.

Forsvaret forstår industriens behov. «Vi ser helt klart behovet for gjenkjøp og den norske forsvarsindustriens behov, men vi kan ikke la oss styre av det. For oss må Forsvarets behov komme foran,» sier generalmajor Nodeland. Sjefen for Luftforsvaret er klar på at det norske samfunnet må få noe tilbake når vi gjør en investering i fly på opp mot 40 milliarder kroner.

FSi har ca 120 medlemsbedrifter med totalt ca 20.000 ansatte. En firedel av de ansatte er direkte engasjert mot forsvarsleveranser. Om lag en tredel av medlemsbedriftenes inntekter kommer fra forsvarsleveranser. Industrien fremholder at effekten av forsvarsavtaler er meget store også for den sivile delen av samfunnet og industriklynger i ulike regioner i landet.

Tekstboks:

To favoritter, to outsidere

Det er fire fly å velge mellom når Forsvaret skal kjøpe nye kampfly. Det svenske BAE-Saab JAS 39 Gripen, franske Dassault Rafale, amerikanske Lockheed Martin F-35 Joint Strike Fighter og britisk-italiensk-tysk-spanske IBEA-Systems Eurofighter Typhoon.

I realiteten står kampen mellom europeiske Eurofighter og Joint Strike Fighter (JSF), fordi verken det svenske eller franske flyet er i nærheten av å tilby samme vedlikeholds- og utviklings- eller samkjøringsmuligheter som de to øvrige. Selv om Forsvarets forskningsinstitutt utreder alle alternativer, har det lenge vært klart at det står mellom Eurofighter og JSF. De som står bak Eurofighter har tilbudt norske myndigheter en 100 prosent industriell gjenkjøpsavtale. Det er særdeles forlokkende for norske politikere og forsvarsindustrien. Amerikanerne har så langt ikke tilbudt noe gjenkjøp av norsk forsvarsmateriell, og kan derfor stille svakere i det norske politiske miljøet, spesielt etter høstens stortingsvalg.

Nå tyder signaler på at amerikanerne er på glid. Tidligere har ledelsen i Luftforsvaret vært helt entydige på at Norge bør kjøpe det amerikanske flyet. Både fordi Norge samarbeider nært og tett med særlig Danmark og Nederland om kjøpet, fordi vi har nokså like luftforsvar, og vi raskt kan utveksle oppdrag og vedlikehold av flyene etter behov. JSF har også enkelte likheter med det større og tyngre F-22 som blir amerikanernes kampfly, basert på lik og kompatibel teknologi. Stortinget har tidligere forutsatt at det skal tas en avgjørelse om nye kampfly i 2008. De nåværende F16-flyene skal utfases i 2020, etter 40 års bruk. Plantallene viser at prisen per fly er 700 millioner kroner, og at Forsvarets behov er 48 nye fly.

Tekstboks:

Folket vil ha verneplikt og mer forsvar

Vernepliktsordningen vil bli avviklet i løpet av de neste 10-15 årene, tror flere forsvarseksperter Mandag Morgen har snakket med. Årsaken er at vernepliktsordningen forutsetter den «gamle» måten å forsvare Norge på, der hver mann er i stand til å skyte med et håndvåpen i åpen

(slag-)mark. Gutta-på-skauen-forsvaret er ikke det høyteknologiske kampflybaserte teknologiske forsvaret ledelsen i Forsvaret og Forsvarsdepartementet kommer til å legge opp til. Trusselbildet i dag er ikke maktovergrep og krig fra nabostatene, men terrorangrep og direkte angrep på vitale samfunnsinstitusjoner som kraftverk og kommunikasjon, og økonomiske maktmidler som olje- og gassinstallasjoner, kommunikasjonsanlegg og annet.

Vernepliktsordningen er en het potet også i de politiske partiene på Stortinget som tradisjonelt har hegnet sterkest om verneplikten. Forsvarssjef Sverre Diesen gikk langt i å si at verneplikten vil ha mindre betydning i fremtiden i innlegget han holdt i Oslo Militære Samfund 28. november.

Mandag Morgens undersøkelse viser at den forsvarspolitiske og fagmilitære eliten ikke nødvendigvis er i takt med folkemeningen. 46 prosent mener vi må forsvare nordområdene bedre enn vi gjør i dag. Kun 18 prosent mener vi har et godt nok forsvar i nord.

Den representative undersøkelsen er utført av meningsmålingsinstituttet Zapera blant 1.010 personer i perioden 28. oktober til 5. november.