Åpner rettighetsparadis for småbedrifter

Mange bedrifter i startfasen velger enkeltmannsforetak med de ulempene som følger med - ganske enkelt fordi kravet om 100.000 kroner i aksjekapital for å starte et AS blir for tungt.

I tillegg kommer ulempene med innsyn og utgiftene til regnskap og dokumentasjon for Brønnøysund. Resultatet blir at man foretrekker en nervepirrende gambling med privatøkonomi, hus og familie innenfor enkeltmannsforetaket - selv om forretningsideen er god. Dersom man blir syk i kortere perioder får man ingen sykelønn. Under svangerskap ender man opp med en mye lavere utbetaling enn «vanlige» arbeidstakere, og arbeidsledighet gir ingen rett til trygd.

De to gründerne Finn Byberg og Steinar Kolnes fra Stavanger har sett seg lei på det norske reglementet for enkeltmannsforetak og et høyt kapitalkrav for å registrere aksjeselskap. Derfor satte de opp direkte registrering for alle som ønsker å få et aksjeselskap med fordeler man bare kan drømme om i et enkeltmannsforetak. Til daglig arbeider de unge Stavanger-teknikerne i den norske avdelingen av selskapet Iptel i Stavanger. Høy innovasjonsgrad har skaffet dem plass i teknologimiljøet i Rogaland Kunnskapspark. Produktet er avansert, men samtidig ganske banalt - call center basert på IP-telefoni og trådløst nettverk - plassert i utlandet.

Stavanger-gründerne har allerede kontrakt med teleteknikere som drifter nettverkene deres i Ukraina, Tyskland, Latvia, Østerrike og USA. Om kort tid reiser Byberg og Kolnes til Ghana i Afrika, hvor de har levert et call center med 130 plasser. Nå skal det utvides til 580 plasser, hver med tre skift. De 1.680 lokale operatørene er allerede på plass, med lønnsavtale på 1,2 amerikanske dollar i timen. Tjenesteprodusenter i Europa og USA står i kø for å flytte sine backoffice-oppgaver til lavkostland.

- Man kan jo se på det som utnytting fra et norsk perspektiv, men for de ansatte er det mulig å underholde to familier med fulltidslønn fra oss, understreker Byberg. Dersom det hadde vært opp til norske lover og regler, hadde firmaet fra Stavanger imidlertid aldri kunnet operere internasjonalt, enn si betale dobbel lønn til arbeidere i Ghana, sier han.

INVESTORER PÅ BAKBENA

Steinar Kolnes har bakgrunn som teletekniker fra USA, og det gamle Televerket var arbeidsgiveren til Finn Byberg. Begge jobbet mot internasjonale telemarkeder da IP-telefoni seilte opp som et nytt marked for dristige investorer på begynnelsen av 1990-tallet. Kolnes hadde allerede etablert selskapet Comuniq - som Norges første gründer på sitt område.

- Vi så straks begrensningene i selskapsformene, både når det gjaldt aksjeselskap og foretak, forteller Kolnes.

Teleteknikerne var imidlertid fast bestemt på å starte for seg selv. Av hensyn til økonomisk risiko for familiene sine orket de ikke å utsette seg for reglene til enkeltmannsforetak. Fall på de internasjonale finansmarkedene kunne lett bli et problem som ikke stoppet ved ytterdøren hjemme. I stedet ble nettverket i utlandet oppsøkt med håp om å reise den påkrevde kapitalen til AS-registrering i Brønnøysund.

- Har du noen gang spilt kort? De potensielle investorene våre syntes det var lite gunstig å vise kortene til motstanderne underveis i spillet, forteller Finn Byberg.

Obligatorisk innsending av omsetningstall og resultater til Brønnøysund ble for mye for investorene. De mente det ville bli umulig å konkurrere under så dårlige betingelser. Byberg og Kolnes møtte øredøvende latter da de fortalte en finansaktør i USA at norske skattelister blir lagt ut på Internett.

- Aldri om vi investerer i et norskregistrert selskap, var tilbakemeldingen vi fikk fra det internasjonale miljøet hvor vi hittil hadde følt oss verdsatt og blitt seriøst behandlet som nordmenn, forteller Kolnes.

PALMESUS

Gründerne møtte en kald skulder i forsøket på å nå opp til norske selskapskrav, men de hadde ingen tid å miste. Datamaskiner ble spydd ut i markedet, og IP-telefoni kunne slå gjennom når som helst. Ingen visste akkurat hvor fort teknologien ville tillate stabile stemmeoverføringer via digitale nett.

- Dersom rederne og forsikringsgigantene kunne plante firmaene sine i skatteparadiser i Karibia og Det indiske hav uten å komme på kant med norske myndigheter, så måtte det være mulig for oss også, resonnerte Finn Byberg.

Som sagt, så gjort. Entreprenørene sjekket forskjellige land og fant ut at Seychellene, en øynasjon i Det indiske hav, passet deres behov mer eller mindre perfekt. Derfra gikk det raskt å sette opp et morselskap og registrere sin egen virksomhet som norsk avdeling av utenlandsk selskap, NUF, hjemme. Etableringen kostet noen få tusenlapper, og årlige avgifter til øystaten beløper seg til rundt 250 amerikanske dollar.

Nå kunne Kolnes og Byberg satse for fullt på det de var best på, nemlig IP-telefoni. Under norsk regnskapslov, norsk ligningslov og norsk skattelov. Men under den liberale seychelliske aksjeloven, og med den tryggheten et AS ellers kunne tilby familiene hjemme.

- Det eneste vi ville ha, var arbeidsro. Selskapsformen var sideordnet virksomheten vår, og jeg tror den er sideordnet hos mange andre bedrifter også, sier Byberg.

ÅPENT FOR ALLE

Registreringen i skatteparadiset ble en suksess for de driftige Stavanger-gründerne. Det har imidlertid aldri vært vanskeligere å etablere et NUF enn å be en advokat sette opp avtalene og betale en høy pris for arbeidet. Store foretak som If skadeforsikring har lenge vært registrert som NUF, men det er færre grønnsakshandlere som har ordnet seg tilsvarende.

For halvannet år siden følte Byberg seg så trygg på at NUF-reglene faktisk fungerer for små firmaer at han bestemte seg for å råde andre til å gjøre det samme som han og Kolnes. - Det eneste nye vi gjorde, var å automatisere løsningen vår og masseprodusere den på Internett, forteller Byberg. Det er nemlig ikke forskjell på en grønnsakshandler og et forsikringsselskap med milliardomsetning i et land som Seychellene. Begge slipper norsk innsendingsplikt.

Finn Byberg mener at bedriftene som har kjøpt aksjeselskap gjennom nettstedet hans, faller innenfor tre kategorier. Den første gruppen av gründere etablerer et pro forma aksjeselskap i utlandet men har all sin virksomhet i Norge. Det er imidlertid ingenting i veien for at virksomheten kan utvide internasjonalt. Den andre gruppen virksomheter har allerede aktivitet utenfor Norge men ønsker ikke å betale skatt i to land og deretter vente på kompliserte refusjonsordninger. Den siste gruppen er internasjonale investormiljøer med ulike skatteregimer på mottakers hånd. Slike innovative miljøer slipper å sende inn mangedoble sett med revisjonsrapporter og dokumenter til alle lands myndigheter.

En viss andel irritasjon over norske selskapsregler og en viss andel teknisk bakgrunn gjorde det mulig for Finn Byberg å ta skjeen i egen hånd og sette opp et fullt system for registrering av NUF på Internett.

- Det er veldig rart at norske banker og finansinstitusjoner med kunderådgivning har så lite kjennskap til ulike selskapsformer. Hva betyr egentlig 100.000 i aksjekapital når bankene skal sikre seg? Det er jo ikke mer enn noen PC-er i et hjørne. Meningen med aksjekapitalen som en buffer er helt borte, fordi firmaet kan ta beløpet ut som lønn, påpeker Finn Byberg.

I fjor tok Stavanger-gründerne en uformell sjekkrunde på kredittpraksis i leasingbyråer og fant ut at selskapsformen var det siste byråene var interessert i som sikkerhet for sine verdier.

- De blåste i selskapsformen og spurte om kausjonsgaranti i stedet, forteller Byberg. En av mange ulemper med kausjonsgaranti er at hvis alt skulle gå verst mulig, har man ikke en gang rett til å skrive av kausjonsbeløpet på skatten. I dag har omtrent 100 bedrifter registrert seg som NUF av utenlandsk morselskap gjennom løsningen til IP-firmaet i Stavanger.

- Vi har mottatt to klager så langt, og begge gjaldt for sen levering, innrømmer telegründerne.

NUF - Norsk avdeling av utenlandsk selskap

• Morselskapet er registrert aksjeselskap i et land med liberale regler og få lokale forpliktelser. Eksempler er Seychellene, Antillene, Caymanøyene eller Jomfruøyene. Det norske foretaket registreres i Brønnøysund-registrene som norsk avdeling av utenlandsk selskap, eller NUF. Ordningen kan også brukes vis á vis EU-land.

• Virksomheten foregår enten i Norge eller i flere land.

• Aksjekapital følger med registreringen av morselskapet, men innbetalingssummen er symbolsk.

• Man oppnår alle rettigheter på linje med ansatte i aksjeselskap i Norge. Eksempler er full kompensasjon for fravær ved sykdom og svangerskap, samt rett til trygd ved arbeidsledighet. Pensjonspoeng tjener man også.

• Et NUF har ikke plikt til å sende inn regnskap i Norge. Et land som Seychellene krever heller ikke innsending. Man skattes som vanlig med 28 prosent for aksjeinntekt.

• Ca. 1.500 selskaper er registrert som NUF i Brønnøysund. Gründeren Finn Byberg og kollega Steinar Kolnes ved Kunnskapsparken i Rogaland tilbyr registrering og informasjon til interesserte firmaer og enkeltpersoner. Andre tilbydere finnes også.