Arbeidsliv: Norskkurs gir flere innvandrere jobb - 65 prosent har fått jobb eller skoleplass etter e

Hva har Hammerfest, Vinje og Minnesota felles? Bortsett fra at de ligger utenfor allfarvei, har de ønsket asylsøkere fra blant andre Somalia velkommen. Og stilt krav til dem. I Oslo bor 40 prosent av alle somaliere i hele Norge, og det er en mer eller mindre vedtatt sannhet at denne gruppen er den vanskeligste gruppen å integrere. På landsbasis er kun 32 prosent av alle somaliere i yrkesaktiv alder i jobb. I Hammerfest er 78 prosent sysselsatt, og i Telemark og i USA er om lag 70 prosent i en eller annen form for arbeid.

I Danmark skyter integrasjonspolitikken helbom. Utbyttet av innsatsen er heller tvilsom, viser en undersøkelse Roskilde Universitet har gjennomført. En tredjedel av innvandrerne som deltar i arbeidsmarkedstiltak i Danmark opplever ikke at det øker deres mulighet til å få jobb, og 63 prosent av deltakerne i kommunale tiltak får verken jobb eller utdannelse etterpå.

I Sverige har friheten til å bosette seg der de vil ført til sosiale problemer i forstedene til de store byene, for eksempel utenfor Stockholm og Malmö. Mye kan tilskrives det gigantiske boligbyggingsprosjektet svenske myndigheter gjennomførte i perioden 1965-74. Det ble da bygget en million boliger, hovedsakelig som drabantbyer. Dermed flyttet mange innvandrere fra sentrum til drabantbyene, og denne opphopningen trekker stadig flere innvandrere dit. I Norge må kommunene ta jobben med å bosette asylsøkere og å skaffe dem en jobb.

Norske eksperter slår fast at integrasjonspolitikken virker, men at det fortsatt er mye å gjøre, som blant annet å få flere kvinner ut i arbeidslivet.

– Den største forskjellen på Norge og Danmark er at vi har satset på langsiktige reformer som jevnlig er evaluert av forskningsinstitusjoner, sier statssekretær Libe Rieber-Mohn, (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Det er fremdeles om lag tre ganger så høy arbeidsledighet blant innvandrere som i befolkningen generelt, men den norske asylpolitikken bygger på at språk og arbeid er de to viktigste faktorene for integrering.

– Mitt inntrykk er at Danmark etter kommunereformen er blitt mer prosjektstyrt i integrasjonspolitikken, sier Rieber-Mohn.

Etter den danske kommunalreformen er det imidlertid blitt vanskeligere å få kontinuitet i arbeidet, fordi kommunens integrasjonsteam er fordelt mellom to forvaltningsnivåer.

Men det har ikke alltid stått like godt til i Norge. For ett år siden startet kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV. Målet er å få deltakerne ut av sosialhjelp og over i aktivitet. De første deltakerne har ifølge statssekretær Laila Gustavsen (Ap) i AID opplevd hvordan det er når hjelpeapparatet ikke fungerer og brukeren blir kasteball mellom ulike etater.

– Norge og Danmark er forskjellige på mange måter. Mye av arbeidet her i landet gjøres gjennom kommunene og i partnerskap med NAV. Reformen er ennå ikke i mål, men kvalifiseringsprogrammet og endringene i arbeidsmarkedstiltakene gjør det mulig å tilpasse tiltak individuelt, sier Laila Gustavsen, og legger til at utbyggingen av kvalifiseringsprogrammet henger sammen med gjennomføringen av NAV-reformen.

* Introduksjonsordningen: Deltakelsen gir rett til stønad mot en plikt til å delta i 300 timer med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det kan søkes om ytterligere 270 timer, opplæringen må gjennomføres i løpet av fem år.

* Kommunen kan stille krav: Introduksjonsordningen er et verktøy som stiller klare krav til kommunen, og den gir kommunen mulighet til å stille krav til den nyankomne. 8.200 nye asylsøkere skal i løpet av inneværende år bosettes i norske kommuner.

* Vellykket i Norge: Norge er alene i Skandinavia om å kreve at asylsøkere tar et introduksjonsprogram og en avsluttende prøve i norsk.

Må kunne språket

Regjeringen har satt av 9,2 milliarder til integrering og inkludering på statsbudsjettet for 2009. Dette tilsvarer en økning på over 52 prosent, eller 3,2 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett for 2008. I 2007 ble programmet for å styrke basiskompetanse i arbeidslivet utvidet, og 69 virksomheter fikk tildelt i alt 20 millioner kroner. De fleste tildelingene gikk til virksomheter i kommunal sektor, næringsmiddelbransjen, industrien og pleie- og omsorgssektoren.

Mens det i Danmark er mye som tyder på at integrasjonsprosjektene bommer på målet, viser en ny rapport fra SSB at det er grunn til å være optimistisk på vegne av norsk integrasjonspolitikk.

Fra 1. september 2004 trådte loven om introduksjonsordningen i kraft. Den pålegger NAV og kommunen ansvar for å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. SSB har evaluert ordningen, og rapporten konkluderer med at, ja, det virker. Av de som gjennomgikk programmet i løpet av 2006, er 65 prosent sysselsatt eller i utdanning per november 2007 (se figur). Deltakerne i introduksjonsordningen er ifølge SSB definert som nyankomne flyktninger, og gjelder personer bosatt i Norge, som en gang er kommet til Norge av fluktgrunner, inkludert familiegjenforening, uten hensyn til om personen har fått flyktningstatus. Barn som flyktningene har fått etter at de kom til landet, er ikke regnet med.

– Kommunene tjener på å samarbeide med hverandre ved å tilby arbeidsplasser og et utdanningstilbud, sier Libe Rieber-Mohn.

Av de som ifølge SSB var kommet i arbeid eller utdanning var det en betydelig større andel menn. En dobbelt så stor andel av kvinnene har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Sammenlignet med den gruppen som gikk ut av programmet i 2005, er det likevel flere kvinner i 2007 som har fått jobb eller er i utdanning.

– Vi har en oppgave å gjøre med å øke kvinnenes deltakelse i samfunnet. Vi må blant annet forsøke å få kvinnene til å planlegge å få barn når det passer i sammenheng med utdanning og karriere, sier Rieber-Mohn. Men først må kontakten opprettes. – Mange kvinner er ikke engang registrert som arbeidssøkende, og for mange møtes med en misforstått godhet, sier hun. For mye godhet i saksbehandlerapparatet er ikke av det gode, konsekvensene er ikke gjennomtenkt og handlingen får feil effekt. Som når en somalisk kvinne med flere barn blir møtt med en «stakkars deg»-holdning.

Men hjelper det?

– På grunnlag av analyser som særlig tar for seg introduksjonsordningen og hvordan det går med deltakerne der, mener jeg at vi har et klart grunnlag for å si at det virker. Den klare sammenhengen mellom botid og sysselsettingsandeler peker entydig i samme retning, sier SSB-forsker Lars Østby. Men ting tar tid. På 1970 og -80 tallet var flyktninger fra Vietnam relativt nyankommet, og mange av dem hadde de samme problemene på arbeidsmarkedet som for eksempel flyktninger fra Somalia har i dag. Nå har vietnameserne større yrkesdeltakelse enn det asiatiske gjennomsnittet.

Opplæring i norsk språk og samfunnsliv er trolig noe av det som virker best.

Første bud for å komme inn på jobbmarkedet er å kunne tilstrekkelig norsk, og det mener AID at voksne innvandrere bør lære seg i løpet av de fem første årene de bor her. Opplæringen avsluttes med en bestått avsluttende prøve i norsk. Ved utgangen av 2007 hadde nesten 23 prosent av innvandrere med en botid på fem år bestått den muntlige norskprøven, mens 18 prosent hadde bestått den skriftlige prøven (se figur).

– Det stilles krav for å bli norsk statsborger. For de fleste søkere gjelder et krav om minst syv års botid, og en del av kravet er at de har avlagt og bestått norskprøven, påpeker Libe Rieber-Mohn.

Regjeringen har som mål å få flere ut i arbeid, men selv om evaluering og ettermålinger er nye mantra i integrasjonsbransjen, er det stadig for lite av kunnskaps- og erfaringsutveksling. For mange kommuner er det vanskelig å omsette gode erfaringer i praksis. Regjeringen bruker også deler av krisepakken på å skaffe nyankomne jobb. Gjennom kvalifiseringsforsøket «Ny sjanse» styrkes tilbudet med 15 millioner kroner, i tillegg til de 23,5 millionene som allerede ligger i budsjettet for 2009. Kvinner vil være en hovedmålgruppe, og i år blir forsøket spesielt rettet mot utvalgte landgrupper blant ikke-vestlige innvandrere med særlig høy arbeidsledighet eller lav sysselsetting. Midlene vil ifølge AID lyses ut som forsøksmidler til de 12 kommunene med størst innvandrerbefolkning, samt kommuner som har etablert lokale NAV-kontorer.

Lønnsutviklingen for innvandrere som først er kommet seg inn på arbeidsmarkedet er ikke svakere enn for nordmenn uten innvandrerbakgrunn. En ny doktoravhandling av Taryn Ann Galloway viser at arbeidstakere fra begge grupper med samme utdanningsnivå og like lang arbeidserfaring i Norge kommer likt ut. I noen tilfeller mener hun at innvandrere tjener mer. Galloway har blant annet sett på lønnsutvikling blant innvandrere fra Tyrkia, Pakistan, Vietnam og Sri Lanka, som kom til Norge etter at de var fylt 16 år.

Samarbeidsreform

I Danmark mener Integrasjonsministeriet at de stiller tøffe krav til prosjekter som for offentlige penger skal tilby kontakt- og aktiviseringstilbud til etniske minoriteter. Likevel er det vanskelig å påvise en klar sammenheng mellom resultat og innsats på området. Blant annet fordi de positive resultatene ikke integreres i nye forsøk og nye prosjekter.

Mona Mauseth Evensen, avdelingsleder i Jobb X, et jobbsøkertilbud i regi av Antirasistisk Senter i Oslo, opplever at innvandrerungdom fortsatt skal gjennom et trangt nåløye før de blir en del av det norske arbeidsmarkedet. Det er fortsatt mange overkvalifiserte unge i for eksempel renholdsbransjen.

– Mange trenger hjelp til å få ned på papiret hva de virkelig kan, sier hun. Mens nordmenn flest bygger opp en CV sakte men sikkert fra grunnskolen, sliter innvandrerungdommen med å kartlegge egne ressurser og kompetanse. Mange blir overrasket over at de faktisk har fyldigere CV enn de selv trodde, sier Mona Mauseth Evensen. Gjennomsnitts-alderen på deltakerne i Jobb X er 19 år, og 65 prosent er jenter. Og resultatene er ifølge Mauseth Evensen gode: 70 prosent av dem som har vært på kurs, har fått heltids- eller deltidsjobb. Hele 89 prosent av dem som har vært aktive jobbsøkere etter endt kurs, har fått jobb. Tilbudet har flere samarbeidspartnere, som UngInfo og Barne- og likestillingsdepartementet.

I løpet av året skal 8.200 nye asylsøkere bosettes i kommunene. Det blir en stor utfordring fordi mange kommuner er små, og de mangler både arbeidsplasser og utdanningstilbud. Departementets råd er krystallklart: Samarbeid.

Tekstboks

Innvandrere i Norge

Det er 381.000 innvandrere i Norge, og 79.000 norskfødte personer med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 9,7 prosent av befolkningen. Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 140.000, noe som tilsvarer 25 prosent av hovedstadens innbyggere.

Ved utgangen av mai 2008 utgjorde innvandrere 40 prosent av deltakerne ved ordinære arbeidsmarkedstiltak, ifølge SSB. Til sammenligning utgjorde de 25 prosent av alle registrerte arbeidsledige. Blant sysselsatte innvandrere jobbet 68,4 prosent heltid, mens 31,6 prosent jobbet deltid. I befolkningen i alt var 70,6 prosent registrert med heltidsarbeid, mens 29,4 prosent arbeidet deltid.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Redaksjonen Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no