Aktuelt
Arbeidsministeren møter motbør
Robert Eriksson vurderer å slå sammen Nav-kontor, men forskere er skeptiske. Nav-evalueringen viser at små kontor kommer best ut av reformen.
Da Forskningsrådet innbød til sluttkonferanse for Nav-evalueringen nylig var meldingen fra de ulike forskerne klar: De mindre kontorene kom best ut på alle parametere som var målt.
– De mindre kontorene får flere i jobb enn de større, de har bedre samordning mellom de ulike tjenesteområdene og flere ansatte opplever å ha et godt faglig miljø, oppsummerte forsker Tone Alm Andreassen fra Høgskolen i Oslo og Akershus.
Arbeidsministeren har satt ned et utvalg som skal gjennomgå Nav. Sammenslåing av kontorer er én av tingene som skal vurderes. Alm Andreassen er tvilende til om det er en fornuftig løsning.
Store kontorer sliter
– Det er rimelig å tenke at de store kontorene sliter mer med omstillingen, men Arbeidsforskningsinstituttet har fulgt kontorer helt fram til i år, og fortsatt slår størrelseseffekten ut, seks til åtte år etter sammenslåingen ved det enkelte kontor. Det kan bety at størrelsen på kontorene i seg selv skaper problemer, utdyper Alm Andressen overfor Velferd.
Evalueringen viser at reformen ikke har ført flere over i arbeid og heller ikke gitt færre på trygd, slik målsettingen for reformen er. Det er de store kontorene som trekker ned resultatene.
– Det er viktig å huske at i effektevalueringen er kontorene sammenlignet med seg selv, før og etter sammenslåingen, ikke med hverandre. De store kontorene får færre i jobb sammenlignet med det de gjorde før de ble Nav-kontor, sier Alm Andreassen.
Skjevfordeling av ressurser
Loven sier at alle kommuner skal ha et Nav-kontor med minimum tre statlige ansatte, såkalte garanti-kontor. Nav selv mener selv dette fører til en skjevfordeling av tilgjengelige ressurser, der de minste kontorene får uforholdsmessig stor ressurs i forhold til antall brukere sammenlignet med de store kontorene.
Alm Andreassen peker på at resultatene ikke bare er et spørsmål om ressurser. Navs egne undersøkelser viser at den ressursfordelen de små kontorene har flater ut ved fem statlige ansatte. Undersøkelsen viser også at de fylkene som har hatt effektive forvaltningsenheter har kunnet bruke mer ressurser på lokalkontorene. Det pekes på at tildelingsmodellen kan være gammeldags, og at fylkene bør se nøyere på sine fordelinger, forteller Alm Andreassen.
– Å nedlegge de bittesmå kontorene vil kunne flytte mer ressurser til de store kontorene, men alt tyder på at de store kontorenes problemer ikke dreier seg bare om ressurser. De består også i organisasjonsutfordringer som følger av størrelse, understreker Alm Andreassen.
Les hele saken i Magasinet velferd 5-2014. Klikk her for elektronisk utgave.
Nylige artikler
Vet du hvem som er toppsjefer i de 50 største selskapene på Oslo Børs?
En kommisjon for etterpåklokskap og gapestokk etter Epstein
Tviholder på toppsjefene – laveste utskiftning på 17 år
KS: Kommuneøkonomien har blitt bedre
Kvinner i Forsvaret: Den lange veien fra ekskludering til operativ styrke
Mest leste artikler
Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr dommen for arbeidsgivere?
Nå skal Høyesterett klargjøre det ulne begrepet «særlig uavhengig stilling»
Kan ansatte kreve permanent hjemmekontor? Advokatene svarer om rettigheter og vurderinger
Når sjefer får ansvar for å lede flere ansatte påvirker det lederskapet, ifølge norsk studie
Slik kan du jobbe for å prøve å unngå å gå i prosjektfellene: Lær av Martin Revheims erfaringer.