Arbeidspress får skylden for psykiske problemer - Stadig flere ledere søker psykolog-råd for ansatte

Hele 6 av 10 nordmenn mener dagens arbeidsliv gjør de ansatte mer utsatt for en psykisk knekk enn før (se figur 1 og 2). Blant toppledere og mellomledere sier 4 av 10 det samme. Dette kommer frem i to spørreundersøkelser Mandag Morgen har fått utført blant toppledere, mellomledere og arbeidstakere i Norge(se tekstboks).

Lederundersøkelsen i norske handels- og servicevirksomheter avdekker at toppledere og mellomledere, i likhet med de fleste andre, fortsatt sliter med det fagfolk mener er myter om hvor mye oppfølgning folk med psykiske problemer trenger.

Hele 75 prosent av de spurte sier at folk med psykiske lidelser krever mer oppfølgning. Blant ledere som har hatt erfaring med psykisk syke ansatte, sier hele 85 prosent det samme. Rundt halvparten sier at folk som har hatt eller har psykiske lidelser er mindre stabil arbeidskraft og har svakere karrieremuligheter enn folk som ikke har slike problemer.

«Det er en myte at folk som har psykiske lidelser trenger mye mer oppfølgning og tilrettelegging enn andre arbeidstakere. De fleste av oss trenger tilrettelegging. Ledere driver med tilrettelegging på arbeidsplassen hele tiden. Noen har små barn, andre har gamle og syke foreldre, andre må pendle langt, og noen har psykiske problemer,» sier Sunniva Ørstavik, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

Hun spør hvorfor det er mer legitimt for en småbarnsfar å gå hjem litt tidligere på ettermiddagen for å rekke barnehagen, enn at en som sliter med angstproblemer kan komme litt senere på jobb fordi han har mest angst om morgenen.

Noen er selvsagt alvorlig syke og trenger mer oppfølging. Generalsekretæren mener likevel det stort sett er mye enklere å ha folk med psykiske lidelser i arbeid enn mange vil ha det til.

Men undersøkelsen tegner også et bilde av ledere som, tross alt, er blitt mer bevisste sitt ansvar når det gjelder psykiske lidelser blant ansatte. Andre eksperter og aktører sier også at det er mer positive holdninger å spore enn tidligere.

«Jeg har et positivt inntrykk av ledere i arbeidslivet. Da vi startet opp Arbeidslivstelefonen for 6 år siden var det ingen som snakket om dette. Nå ringer de og ber om råd,» sier daglig leder i Arbeidslivstelefonen, Grace Beathe Mathisen.

Undersøkelsen viser at nesten alle bedriftslederne mener at psykisk syke kan arbeide. Halvparten sier at ansatte med psykiske problemer bidrar til et romsligere arbeidsmiljø, at de ikke har lettere for å bli sagt opp og at de ikke gjør arbeidsplassen mindre attraktiv for kollegene. 4 av 5 sier at depresjon er like god grunn til sykemelding som influensa.

Psykolog Sara Aarseth i Psykologbistand, en rådgivningsbedrift som veileder bedrifter, sier at bedriftsledere - med noen få unntak – stort sett har positive holdninger overfor folk med psykiske lidelser.

«Men holdninger er én ting. Når det spisser seg til, er det ikke like lett å etterleve de gode holdningene man har,» sier Aarseth. Dersom en leder kan velge mellom en arbeidstaker som har hatt psykiske problemer og en uten slike plager, vil de aller fleste velge sistnevnte, påpeker hun. Det gjør at mange ikke forteller om eventuelle problemer de har hatt når de er på jobbintervju.

Én ting er å bli rammet av en psykisk lidelse når du er i jobb, en helt annen ting er å komme tilbake i jobb hvis du først er havnet utenfor. De som faller utenfor arbeidslivet møter en vei som er brolagt med gode intensjoner – men blokkert av stengte dører.

Avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)fungerer ikke og bør revideres, er den klare meldingen fra Ørstavik. Den har ikke ført til mer inkludering. Færre presses ut, men de som står utenfor, blir ikke inkludert.

Vi blir nødt til å se på IA-avtalen på nytt, mener Ørstavik. Hun vil stille større krav til partene i arbeidslivet på dette området. «Mange bedrifter bruker bare IA-avtalen til å smykke seg med. Avtalen er et Svanemerke for inkludering, men bedriftene trenger ikke å kvalifisere seg til det. De kan bare melde seg inn.»

Mandag Morgens analyse viser at bedriftene har flere utfordringer:

* Arbeid på helsa løs?: Høye krav til sosial og teknologisk kompetanse gjør at flere faller av.

* Trenger klimaforandringer: Lederen må lytte, men de ansatte må også komme med sine problemer til lederen. Bedriften må skape et klima hvor denne dialogen kan fungere.

* Sykemelding er god medisin: En kortvarig sykemelding kan være god behandling for å komme seg over kneika. Det avgjørende er å hindre at sykemeldte faller ut av arbeidslivet.

Arbeid på helsa løs

Det er vanskelig å fastslå hva som utløser en psykisk krise. Det er ofte en kombinasjon av arv, oppvekst, arbeidsmiljø, familieliv og andre faktorer. I mange tilfeller spiller arbeidsmiljøet og arbeidsplassen en utløsende rolle. Opinionsundersøkelsen til Mandag Morgen viser at 60 prosent av nordmenn mener en hardere arbeidsbelastning gjør folk mer utsatt for en psykisk knekk nå enn før. Spørsmålet er om det er et hardere arbeidsliv som gjør at de psykiske plagene øker, eller om det rett og slett er mer åpenhet om det tidligere så tabubelagte temaet som driver statistikken opp.

Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Bergen, John Gunnar Mæland, mener økningen i stor grad skyldes større åpenhet om psykiske problemer. Økt åpenhet om temaet har bidratt til at vi nå kaller ting ved deres rette navn.

Ekspertene sier det er vanskelig å si om jobbhverdagen er blitt hardere, men det har utvilsomt skjedd store forandringer i arbeidslivet. Det stilles større krav til hver arbeidstaker. Arbeidet er blitt mer komplisert. Det kreves mer effektivitet, også i offentlig sektor. Det gjør at flere faller fra.

«Det er blitt færre nisjer for folk som ikke produserer optimalt,» sier Aarseth i Psykologbistand. Ofte er det den enkeltes egne forventninger som ikke innfris. De bekymrer seg over at de ikke er gode nok. Om de gjør jobben godt nok.

«Ingen er mer kritiske til seg selv enn folk som har psykiske lidelser. De tenker fort at «jeg fungerer ikke i arbeidslivet». Så får den ideen lov til å sette seg, og de havner i en negativ spiral,» sier hun.

Mange arbeidstakere sliter med å takle ny teknologi. Nye arbeidsmåter får også konsekvenser for folk og kan utløse psykiske kriser. «Det er blitt større forventninger til samarbeid, til å jobbe i team. Ikke alle takler dette like godt. Mange som fungerte godt og jobbet bra på et kontor, fungerer ikke lenger når de må jobbe i team, fordi de, for eksempel, har sosial angst,» sier Aarseth. Spørsmålet er: Hvorfor må alle på død og liv må jobbe i team?

Internasjonal forskning viser at det ikke er høye krav alene som fører til dårligere mental helse, men høye krav i kombinasjon med at arbeidstakerne har liten egenkontroll over arbeidet. «Det betyr at en godt kan leve med høye krav, men da må arbeidstakeren få innflytelse over hvordan og når han gjør arbeidet,» sier forsker og avdelingsdirektør Bjørn Lau ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

I tillegg må belønningen den enkelte får være i samsvar med innsatsen han eller hun legger i jobben. Det kan være anerkjennelse, økt lønn, jobbsikkerhet eller karrieremuligheter.

Gode holdninger, men få tiltak

Mange bedriftsledere synes det er vanskelig å gjøre noe med arbeidssituasjonen til dem som sliter psykisk fordi det er forhold utenfor deres kontroll som spiller inn. I det offentlige er en rekke oppgaver lovpålagte, og i det private er det bunnlinjen og inntjeningen som bestemmer.

«Hvis det stemmer at arbeidslivet er blitt tøffere, må arbeidsgiver møte det med å gi arbeidstakerne kontroll og innflytelse over eget arbeid. En må bli sett og anerkjent,» mener Lau.

Mye tyder imidlertid på at bedriftene undervurderer hvor utbredt psykiske lidelser er. Et stort flertall av bedriftene i undersøkelsen antar at nesten ingen av bedriftens sykemeldingsdager skyldes psykiske problemer. Det harmonerer ikke med den dystre statistikken hvor psykiske lidelser ligger bak 13,5 prosent av alt sykefravær.

Og til tross for gode holdninger, det skorter på tiltak for å ta vare på de ansattes mentale helse, ifølge undersøkelsen til Mandag Morgen. 80 prosent peker på medarbeidersamtalen som det saliggjørende tiltaket (se figur 3).

Mathisen i Arbeidslivstelefonen har liten tro på medarbeidersamtalen som middel for å ta vare på mentalhelsen til de ansatte. «I en medarbeidersamtale er det bedriftens mål og hvordan medarbeideren kan bidra til å nå målene som er i fokus. Det skal ikke være en personlig samtale. Dessuten skjer det bare en eller to ganger i året. En slik samtale klarer dermed ikke å fange opp de problemene som oppstår i hverdagen.»

Mathisen mener at både lederen og medarbeideren har ansvar for åpenhet rundt psykiske problemer. Lederen må lytte, men de ansatte må også komme med sine problemer til lederen. «Bedriften må skape et klima hvor denne dialogen kan fungere.»

Men det er vanskelig å ta opp psykiske plager med sjefen. Ikke rart, kanskje, når 63 prosent av folket, ifølge Mandag Morgens undersøkelse, sier det er vanskeligere å forholde seg til personer med psykiske vansker enn personer med kroppslige sykdommer (se figur 1).

Spesielt gjelder dette psykiske problemer som skyldes forhold på arbeidsplassen. I slike situasjoner vil det være slitsomt for både leder og ansatt. «Det ender gjerne med en gjensidig unngåelse av problemet,» sier Aarseth.

Resultatet er at ledelsen kommer inn for sent og bagateller ender i dype konflikter. Aarseth skulle gjerne sett at lederne i større grad spilte på en tredjepart, enten det er personalavdelingen eller bedriftshelsetjenesten, for å motvirke at mindre konflikter på arbeidsplassen utvikler seg til uløselige problemer. «Det er viktig at lederen har noen å sparre med.»

Det er store forskjeller mellom store og små bedrifter. Store bedrifter har ofte bedre rutiner og støttesystemer og bedre muligheter for tilrettelegging av arbeidet. «Selv om en ikke kan finne opp nye arbeidsoppgaver i små bedrifter, kan man skape et trygt klima,» mener Aarseth.

Hun sier mange også hadde hatt godt av å komme seg bort fra jobben de er i. Men det er enda vanskeligere når man blir rammet av en psykisk lidelse, for da forsvinner også overskuddet til å skrive jobbsøknader. Aarseth vil ha bedre rådgivningstjenester fra NAV, slik at flere hadde fått hjelp til å skifte jobb tidlig i sykemeldingsperioden.

Sykemelding god medisin

Professor i sosialmedisin, John Gunnar Mæland, er ikke bekymret for det kortsiktige sykefraværet. Snarere tvert i mot. En kortvarig sykemelding kan være god behandling for å komme over kneika og hindre at personen faller helt ut av arbeidslivet.

«Det må bli større aksept for at noen sliter i perioder og dermed har større fravær. Livet går i bølger. I noen perioder sliter man mer, men så kommer man sterkere tilbake i andre perioder,» sier Mæland.

Det viktigste er å hindre at sykemeldte faller ut av arbeidslivet. All erfaring viser at desto lenger den ansatte har vært sykemeldt, jo vanskeligere er det å komme tilbake i jobb. Lokale undersøkelser indikerer at halvparten av de som har gått sykemeldt i åtte uker ikke kommer tilbake på arbeid. Ifølge NAV er disse tallene usikre. Det er nå satt i gang et større prosjekt for å finne ut mer om disse sammenhengene.

Til tross for at bedriftene skriker etter folk, havner stadig flere med psykiske lidelser på uføretrygd. Halvparten av lederne sier at 100 prosent arbeidsevne er helt avgjørende for å bli ansatt i deres bedrift.Det tyder på at døren ikke står på vidt gap for folk som står utenfor.

«De fleste bedrifter vil være villige til å strekke seg lenger for sine egne ansatte, enn for folk som står utenfor arbeidslivet,» sier psykolog Aarseth. Dagens stramme arbeidsmarked vil sannsynligvis gi økt innpass også for disse gruppene. 40 prosent av bedriftslederne i undersøkelsen tror det.

Aarseth synes det er synd at skepsisen er så stor. Mange blir helt bra igjen etter en psykisk knekk. De kan også ha gjort noe nyttige erfaringer i den tiden de var syke. Selv har hun gode erfaringer med å gi folk en sjanse. ”Gir du folk sjansen, får du ofte svært lojale og takknemlige arbeidstakere som er villig til å gjøre en stor innsats for bedriften.”

De aller fleste psykiske plager er lettere lidelser. Der ligger også en del av problemet når det gjelder fordommer og holdninger til folk med psykiske plager. Psykisk syke er ikke en ensartet gruppe, slik mange later til å tro.

Ørstavik i Rådet for Psykisk helse mener det handler om fordommer snarere enn holdninger. «Det skyldes mangel på kunnskap og forståelse. De med psykiske problemer blir puttet i en boks. Men det er en boks som ikke finnes,» sier hun og viser til at det er 800.000 mennesker i dette landet som til enhver tid har en psykisk lidelse av et eller annet slag. Prognoser viser at psykiske lidelser ikke bare rammer noen få. Eksempelvis vil 18 prosent av oss bli rammet av depresjon en eller annen gang i livet.

«Vi trenger en kvoteringsordning for folk som har psykiske lidelser. På den måten vil flere møte folk som har slike plager. Det vil øke både kunnskapen og forståelsen. Flere vil erfare at det ikke er «farlig» å jobbe med folk som har litt psykiske problemer,” sier Ørstavik. Alt tyder på at møter mellom mennesker er det absolutt mest effektive for å forandre holdninger.

Staten må slutte å bruke penger på tiltak som skal forme mennesker slik at de passer inn i et stadig snevrere arbeidsliv, mener Ørstavik. I undersøkelsen sier ledere at de har et ansvar for å inkludere flere i arbeidslivet, men kun en firedel mener interne tiltak vil føre til at bedriften ansetter flere med psykiske plager. De krever at staten må inn med støtteordninger. «Det bekymrer meg. Det er fordommene vi må til livs, slik at vi får ledere som ansetter med både hodet og hjertet – og ikke bare roper på flere støtteordninger,» sier Sunniva Ørstadvik i Rådet for psykisk helse.

Tekstboks

Om undersøkelsene

Ukebrevet Mandag Morgen har utført en nettbasert undersøkelse blant mellomledere og toppledere i nærmere 5000 HSH-bedrifter i perioden 6.-18. februar 2008. Undersøkelsen er utført på oppdrag for Rådet for psykisk helse og HSH, og er finansiert av Sosial- og helsedirektoratet.

I tilegg har meningsmålingsinstituttet Zapera på oppdrag fra Mandag Morgen stilt et utvalg på 1004 personer spørsmål om deres syn på psykiske helse og forhold i arbeidslivet. Det er en nettbasert undersøkelse gjort første uken i februar 2008.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Stig Nøra

stig@mandagmorgen.no