Arbeidstid fra oldtiden

At fagforeninger ønsker å unngå såkalt ufrivillig deltid, er prisverdig nok, og det er ikke noe sunnhetstegn at dette blir et problem for kvinner ansatt i offentlig sektor.

Men dessverre kan det virke som om kampen om lovregulering kun blir en skinnmanøver som får liten praktisk betydning hvis ikke arbeidstidsbestemmelsene og turnusordningene endres. En rekke eksperter, blant dem professor Steinar Holden som for tre år siden ledet et regjeringsoppnevnt utvalg om nettopp arbeidstid, hevder at det med dagens arbeidstidsbestemmelser blir særdeles vanskelig å få turnusene ved landets sykehus og sykehjem til å gå opp uten utstrakt bruk av deltidsansatte.

I flere kommuner er det imidlertid blitt gjort forsøk med andre typer turnusordninger, gjerne beslektet med den såkalte «nordsjø-turnusen.» Reportasjer i ulike medier den siste uken har påpekt at de nye turnusene fører til mindre sykefravær og mindre deltid. Problemet er at alle endringer av turnusordningen må få dispensasjon fra LO sentralt. Det holder ikke at de ansatte lokalt er positive til å prøve ut andre måter å organisere arbeidet på.

Sykepleierforbundets leder, Lisbeth Normann, skriver i en kronikk i Dagens Næringsliv torsdag, at «en hensikt med arbeidsmiljøloven er å beskytte ansatte fra å drive rovdrift på seg selv». Det må i så fall bety at mennesker som i en periode vil jobbe mer, ikke vet sitt eget beste. Det er viktig med lovpålagte rettigheter som beskytter arbeidstakere, men maken til overformynderi-tankegang skal man lete lenge etter.

Dagens arbeidstidsbestemmelser er ikke bærekraftige i et moderne og mer fleksibelt arbeidsliv. Det er ikke sant at nordmenn jobber mer i dag enn tidligere. Vi jobber mindre enn noen gang (se egen sak på side 10).

Snart bør Normann og andre paragrafryttere i LO innse at arbeidstakere i 2011 i stor grad faktisk ønsker å jobbe annerledes enn før. LO ser ut til å mangle evnen til å se nye behov hos stadig flere av dagens arbeidstakere. En utfordring for LO i fremtiden er at den store kollektivismen er i ferd med å endre seg. Ikke fordi folk ikke føler tilstrekkelig solidaritet med hverandre lenger, men fordi samfunnet, og dermed også arbeidslivet og arbeidstakerne, er blitt mye mer heterogent.

Innvandring, flere som er i utdanning lenge, nye typer bo- og familieforhold og en mye mer mobil befolkning som skifter både jobb og bosted oftere enn tidligere, fører med seg andre behov, også når det gjelder arbeidstid og arbeidsform.

Vi nekter å tro at alle som bryter arbeidsmiljøloven i helsevesenet eller ved andre arbeidsplasser, gjør det fordi de nærmest er underkuede slavearbeidere. De fleste gjør det fordi de ønsker det. Det samme gjelder de aller fleste som jobber deltid. De ønsker å jobbe deltid.

I privat sektor er de aller fleste arbeidsplasser i Norge små bedrifter med under 20 ansatte. Der er det svært mange som har funnet alternative ordninger enn de som står beskrevet med arbeidsmiljølovens bokstav. Men de fleste ansatte får faktisk både lønn og ferie likevel. Og de vet å si ifra hvis sjefene blir for masete.

Det er selvsagt at fagforeninger skal kjempe med for best mulig lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer. Men hvorfor vil de nærmest kriminalisere folk som vil jobbe litt ekstra?

Det blir kanskje for mye arbeid å forsøke å endre seg i takt med tiden?