«AUTOMOTIVE VALLEY»

Bildelproduksjonen har blitt svært viktig for dette industrimiljøet. 12 bedrifter med 1740 ansatte omsatte i fjor for 2,5 milliarder kroner, viser tall fra RTIM, Raufoss Technology & Industrial Management.

Fra etableringen av Raufoss Ammunisjonsfabrikk i 1896 har industrimiljøet på Raufoss utviklet seg mer og mer fra en ensrettet våpenproduksjon i retning av sivil industri, først og fremst bilindustri.

Mens virksomhetene økte i omfang, økte underskuddene utover på 90-tallet. Det skjedde både innen bilproduksjonen og våpenproduksjonen. Da det børsnoterte Raufoss ASA med staten som hovedaksjonær ble vedtatt nedlagt i 2004, var det etter omfattende underskudd, særlig innen bildelproduksjonen. Det var da i overkant av 600 ansatte i statskonsernet, de fleste var redde for at jobbene var tapt.

En aktiv markedsføring og en oppdeling i mindre deler førte imidlertid til at industrien ble kjøpt opp i løpet av 2004. Mange fikk utenlandske eiere og inngår i internasjonale konsern.

Blant de store er Raufoss Technology (Neuman), Ragasco & RAFS (Hexagon), Raufoss Water & Gas (Aalberts Industries), Hydro Aluminium Structures, Nammo og Raufoss United (Kongsberg Automotive).

Produksjonsbedriftene har basis i lettvektsmaterialer, aluminium og kompositter. De er basert på en mangeårig utviklet teknologi innen materialteknologi og produksjonsteknologi, der de på flere felt anses som verdensledende.

Foruten bilindustrien har romfartsindustrien blitt et viktig område. Også helse-, sport- og fritidsmarkedet har blitt kunder av aluminiumsprodukter fra raufossmiljøet.

Raufoss Technology and Industrial Management, RTIM, er opprettet for å videreutvikle teknologien. Det er eid av SINTEF, SIVA og de største selskapene i industriparken.

- Det er den gamle forskningsavdelingen til Raufoss ASA som er samlet her. På denne måten kan alle selskapene nyttiggjøre seg spisskompetansen vi har utviklet og fortsatt utvikler innen materialutvikling og prosesser, sier instituttleder Jan Sandvik.

RTIM ble nylig utpekt av regjeringen til et av landets sentre for utvikling av materialteknologi, COE ( Centre of Expertice).

- Det var hyggelig, vi arbeider hele tiden for å utvikle den teknologien produktene baserer seg på. Det er helt vesentlig for å henge med i utviklingen, sier Sandvik, og viser til at aluminium som erstatter for stålprodukter er dyrt og vanskelig å utvikle, samtidig som bilprodusenter så vel som våpenindustrien stadig vil ha lettere produkter.

- Hva ser dere som utfordringene for å beholde arbeidsplasser på Raufoss?

- Foruten trykket på teknologiutvikling, må vi bli stadig mer konkurransedyktige på pris. Det forutsetter en stadig mer rasjonell drift. For få år siden omsatte en ansatt her i gjennomsnitt for en million kroner i året, nå dreier det seg om mellom fem og ti millioner kroner, sier han.

- Døden for den norske industriarbeideren?

- Svært få gjør manuelt arbeid lenger, de tradisjonelle industrijobbene er i ferd med å bli borte. I stedet har vi fått en ny type arbeidskraft, som følger produksjonen elektronisk og som sjekker at alt går bra. For øvrig er det ikke attraktivt å være en tradisjonell industriarbeider. Folk har mer utdannelse og vil ha mer utfordrende jobber, sier han.

SUPERPRIMUSER

Et av de feltene der teknologi som opprinnelig var myntet på utvikling av raketter er brukt på annet vis, er fritidsmarkedet. En propanbeholder i komposittmaterialer produsert av Hexagon/Ragasco er i ferd med å ta store markedsandeler globalt. 400.000 propanbeholdere er solgt i Europa, særlig i Spania har salget tatt av.

- De er geniale fordi de er så lette. Dessuten er de laget helt og holdent av roboter. Men det står ti års utvikling bak, det må vi ikke glemme, sier Sandvik.