Avviser innvandrere

Proffice har undersøkt norske bedrifters forhold til innvandrere i arbeidsmarkedet, samt norske arbeidstakeres forhold til innvandrerkolleger. Undersøkelsen er landsrepresentativ, og utført av InFact for Proffice i april i år. 554 norske bedrifter og 778 etnisk norske arbeidstakere har deltatt.OPPSIKTSVEKKENDEResultatene er oppsiktsvekkende og viser at det fremdeles er et stort behov for holdningsendringer i arbeidslivet, og en økt forståelse for at erfaringer og kompetanse er overordnede faktorer i forhold til den jobben som skal gjøres, sier Bergerud. Ifølge undersøkelsen ignorerer bedriftsledere tiltak som myndighetene setter i verk for å hindre diskriminering. Bare én av ti norske bedriftsledere har stor tro på at bedriftene i praksis vil ta hensyn til lovendringene som skal forhindre diskriminering av innvandrere. Og fire av ti arbeidstakere mener det er uproblematisk at innvandrere forbigås i jobbsøkerkøen. To av ti ansatte sier det ville skapt reaksjoner om bedriften de jobbet i ansatte en innvandrer.UNGE MEST SKEPTISKI Nord-Norge svarer tre av ti det samme, mens folk i Oslo er minst skeptiske til å ha en innvandrer som kollega. Her svarer 12 prosent at en slik ansettelse ville skapt reaksjoner. Aldersmessig er det folk i aldersgruppen 18-24 år som synes å reagere mest på en ansettelse av en innvandrer. Her svarer 28 prosent at dette ville skapt reaksjoner, mens det i aldersgruppen 60+ kun er 10 prosent som svarer det samme.- At det er de yngste som er mest skeptiske til innvandrere på arbeidsplassen er oppsiktsvekkende og urovekkende. De unge i dag er morgendagens bedriftsledere, og det ville ikke vært unaturlig å tro at denne gruppen muligens hadde et mer åpent og inkluderende syn på innvandrere enn sine foreldre og besteforeldre. Når undersøkelsen viser at dette muligens ikke stemmer, sier det mye om hvor kort vi har kommet mot målet om et optimalt arbeidsmarked som ikke tar hensyn til etnisk bakgrunn, sier Bergerud.SPRÅKNår det gjelder målbare verdier ved en ansettelse, mener ni av ti spurte at relevant jobberfaring er viktig, mens åtte av ti mener at godt norsk språk er viktig ved en ansettelse. Under halvparten, 46 prosent, mener at høyere utdanning er viktig, men tre av ti mener den ansattes familieforhold bør være ryddige. Relevant jobberfaring synes å være viktig uavhengig av bransje, mens godt språk er særlig viktig innen administrasjon, økonomi og jus. Her svarer 93 prosent at det er viktig, mens 76 prosent innen industri, bygg og anlegg svarer det samme.Bergerud mener hans egen bransje, rekrutteringsbransjen, kan være en nøkkel til å skaffe flere arbeidssøkere med fremmedkulturell bakgrunn jobb.- Når vi formidler nye medarbeidere, benytter vi bare kriterier som kompetanse, også språkkompetanse i de tilfeller dette er relevant for arbeidet. Hvorvidt arbeidssøkeren heter Ali eller Ola er irrelevant for oss, sier Per Bergerud, Norges gamle verdensmester i skihopp.