Bankene fratas mange 100 millioner i årlige ågergebyr

Finansdepartementet vil presse bankene til å senke gebyret på utenlandsoverføringer. Det gjelder i første rekke euro, men kanskje følger også norske kroner med.

- I de fleste andre land har euro-forordningen ført til at gebyrene også på andre valutaer har falt, sier Marius Ryel, sjef-
jurist i Kredittilsynet.

Gebyret for å sende euro til utlandet kan falle fra 55 til 15 kroner, som er prisen i det øvrige Skandinavia. Årsaken er at EU-bankene har etablert et overføringssystem med bruk av et spesielt kontonummer (IBAN) som gjør overføringer mer automatiserte - og derfor billigere.

I 2002 innførte EU en lov (forordning) som bestemmer at en euro-overføring over en landegrense ikke skal koste mer enn en pengeoverføring internt i et land. I Sverige, Danmark og Storbritannia, som ikke har euro, behandler bankene stort sett euroen likt med andre EU-valutaer, selv om de ifølge forordningen ikke er forpliktet til det. Sverige har gjort betalingsforordningen juridisk gjeldende for egen valuta.

I november 2003 ble forordningen tatt inn i vedlegget til EØS-avtalen. Lovteksten ble vedtatt av Stortinget i vår, og forventes å tre i kraft rundt nyttår.

I et brev av 2. juni 2004 skriver Finansdepartementet at de "ber (...) Kredittilsynet følge med i utviklingen i de aktuelle gebyrer (vekslingsgebyrer og overføringsgebyrer knyttet til grensekryssende betalinger), og melde tilbake til departementet om utviklingen i disse gebyrer innen 1. juni 2005. Vi ber også om at Kredittilsynet i den sammenheng vurderer behovet for tiltak for å redusere slike gebyrer."

Finansdepartementet vil foreløpig ikke melde norske kroner inn i EU-forordningen. Men avdelingsdirektør Tore Mydske i Finansdepartementet sier:

- Med mindre vi ser en klar reduksjon av gebyrene, vil vi på nytt vurdere om forordningen bør gjøres gjeldende for norske kroner. I brevet til Kredittilsynet sier vi at det er gebyrene både for overføring og veksling som skal vurderes. Kredittilsynet skal melde tilbake innen 1. juni 2005, sier Mydske.

BILLIGERE?

- Hvem har sagt at det skal bli billigere? Forordningen sier at det skal koste det samme å overføre euro innenlands som det koster å overføre euro til og fra utlandet, sier direktør Tor Johan Bjerkedal i Finansnæringens Hovedorganisasjon, som representerer Norges forretningsbanker.

Han tilføyer at det tilkommer en pris som ikke reguleres av forordningen når mottakeren ikke har en konto i euro. Han antyder dermed at et vekslingsgebyr kan erstatte en del av det gamle overføringsgebyret.

Banker i enkelte land har allerede prøvd seg med å sette opp innenlandske priser i stedet for å redusere prisen på grenseoverskridende overføringer. I disse tilfellene har EU-kommisjonen truet med inngrep, noe som har fått bankene til å redusere utenlandsgebyrene til et europeisk nivå.

Hos Fokus (Danske Bank) koster det 100 kroner å motta en utenlandsbetaling med korrekt IBAN-nummer (35 kroner dersom det mottatte beløpet er under 350). Dersom du er kunde hos Danske Bank i Sverige eller Danmark, koster tilsvarende tjeneste 0 kroner dersom valutaen er euro, svenske eller danske kroner. Og 35 kroner dersom betalingen kommer fra Norge. I tillegg kommer bankens valuta- og rentegevinst.

Dersom du skal sende penger automatisert (dvs. med IBAN-nummer) hos Danske Bank, koster det deg 50 kroner i Norge, mens tilsvarende pris er 15 kroner (i lokal valuta) hos samme bank i Norge eller Sverige. Prislistene varierer litt mellom de forskjellige bankene, men også hos Nordea er det stor forskjell mellom Norge og de andre nordiske landene.

MILLIONBESPARELSER

SWIFT-overføring er det gamle alternativet til IBAN. SWIFT er et elektronisk nettverk og standardformat for overføring av meldinger mellom banker i hele verden. Dette er mest utbredt i Norge til tross for at IBAN-muligheten har vært til stede i nesten fem år. Bankene nekter å røpe volumet og inntektene fra SWIFT-overføringene, men ifølge Norges Banks rapport om betalingsformidlingen i 2003 koster en SWIFT-overføring i gjennomsnitt mellom 55 og 59 kroner i Norge. Det ble ifølge Norges Banks rapport sendt 12,9 millioner og mottatt i alt 10,4 millioner SWIFT-meldinger i Norge i 2003. En SWIFT-overføring kan innebære at det blir sendt to - tre meldinger per transaksjon, ifølge Norges Bank. Hvis tallene er korrekte, betyr det at norske bankkunder betaler et sted mellom 427 millioner og 1,28 milliarder i utenlandsgebyrer per år. Besparelsene ved overgang til IBAN vil være rundt 73 prosent av dette dersom de norske prisene kommer ned på europeisk nivå.

Bjerkdal i Finansnæringens Hovedorganisasjon sier at Norge blir nødt til å være med i forordningen fordi det gir norske banker anledning til å delta i EUs felles infrastruktur. Han tror det er urealistisk å melde den norske kronen inn i forordningen.

- EU-landene er opptatt av euroen, og vi får dem aldri med på å lage en felles struktur for betaling av norske kroner over grensene, sier han.

Han tilføyer at norske banker i lengden ikke kan prise overføringer annerledes enn euro-banker.

Atle Fjereide i DnB Nor sier at de allerede har begynt å tilpasse seg. Det tvinges de til av kundene. Store bedrifter har allerede begynt å etablere egne euro-konti i EU-land, og så henter de pengene hjem derfra. Fjereide hevder at de har en plan om å få ned prisene på internasjonale betalinger.

- For euro vil vi nok komme ned på ganske lave kostnader. DnB Nor er allerede en euro-bank. Gjennom vår terminal i London har vi full adgang til euro-handelen, som i realiteten styres her fra Bergen. Norske kroner skal gjennom et annet avregningssystem. Foreløpig tjener bankene ikke penger på disse overføringene. 70 prosent er kostnader, sier Fjereide.