Samfunn
Bare 37 prosent fornøyd med Macron
Tre måneder etter at Emmanuel Macron ble valgt til Frankrikes president, mener bare 37 prosent av velgerne at han gjør en god jobb, viser en ny måling.
De siste tallene bekrefter resultatet fra tidligere målinger, som viser at tilliten til den 39 år gamle presidenten har fått seg en knekk etter at han tok fatt på sine fem år som landets leder.
Macron fikk 66 prosent av stemmene i den andre valgrunden og sikret seg dermed en overbevisende seier mot Marine Le Pen fra Nasjonal front. I den nye målingen svarer derimot 62 prosent at de er misfornøyd med presidentens innsats, og det er blant velgere på fløyene misnøyen er størst med sentrumskandidaten Macron.
Mens den ferske presidenten har fått en god start på sin gjerning internasjonalt, har han møtt kritikk og motstand på hjemmebane, blant annet håndteringen av en høyt respektert militær leders avgang og krangel om budsjettkutt.
I september står han overfor den første streiken siden han kom til makten, i protest mot hans økonomiske reformplaner. Blant annet vil han foreta radikale endringer i arbeidsmiljøloven, noe fagforeningene motsetter seg. Reformene vil blant annet gi fagforeningene mindre makt og gjøre det lettere for bedrifter å forhandle lokalt.
Målingen viser at 46 prosent støtter arbeidslivsreformen, mens 52 prosent er mot. Macron har sagt at han vil foreta endringer ved å utstede dekreter. 65 prosent sier de er imot den varslede fremgangsmåten.
Nylige artikler
Mye skrolling påvirker opplevelsen av arbeidsmiljøet
Politikerskapt mangel på ansatte i offentlig sektor
Slik leder du best når det gjelder som mest
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
Innvandring til Norge tilbake på nivået fra 2019
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: Er vi i ferd med å kontrollere hverandre i senk?
Gyda Ellefsplass Olssen kåret til Årets forsvarskvinne 2026
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring