Bedriftenes samfunnsansvar blir globalt - Kundene presser på for bedre etikk i næringslivet

De siste årene er det blitt stadig viktigere for en bedrift å vise at den i tillegg til å være økonomisk lønnsom, både er miljøvennlig, driver etisk forsvarlig og viser samfunnsansvar. Kort sagt at den er bærekraftig. Interessen for de internasjonale bærekraftindeksene har økt, og mange av de store selskapenes nettsider flommer over av informasjon om bærekraft og samfunnsansvar.

Mange multinasjonale selskaper har hittil latt forhold i den enkelte region eller nasjon få bestemme hvordan de ulike delene av selskapet skal opptre. Men nå viser det seg at stadig flere innfører én global strategi.

Det går frem av en fersk undersøkelse som det britiske tidsskriftet Economists analyseenhet, Economist Intelligence Unit, har utført på oppdrag for programvareselskapet SAS Institute.

Av 220 ledere i store, multinasjonale selskaper som er intervjuet, oppgir 46 prosent at de i dag har den samme strategien og bærekraftprogrammet overalt hvor de har virksomhet. 54 prosent har forskjellig strategi alt etter hvor i verden de er. Men trenden fremover er altså klar: Stadig flere vil innføre én global strategi. Seks av 10 bedrifter som i dag har lokale eller regionale strategier, sier de regner med at de vil gå over til en global strategi snart, og om tre år regner 56 prosent av selskapene med at de vil ha en global strategi.

Usikre bedrifter

Men mange multinasjonale bedrifter er usikre på hvordan de skal organisere arbeidet med bærekraft, og slett ikke alle er enige i at en global tilnærming er riktig vei å gå. Hele 65 prosent vedgår at det beste er at det skreddersys lokalt.

Economists analytikere forklarer de delvis motstridende signalene med at dette fortsatt er et relativt nytt felt. De fleste selskapene har hatt formelle bærekraftprogram bare noen få år og er fortsatt i en prøve-og-feile-fase. Dessuten er ikke et vellykket program på dette området noe man bare legger oppå virksomheten. Det er noe som er fullt ut integrert i virksomheten. Og når en bedrift har forskjellige virksomhetsområder, kan det kreve forskjellig tilnæring.

Tata-gruppen er Indias største konglomerat av foretak og har virksomheter i 80 land innenfor de fleste bransjer. Den vil fortsatt gi de ulike delene av konsernet den samme friheten når det gjelder bærekraft som når det gjelder forretningsdrift forøvrig. «Vi har gjort et bevisst valg om ikke å ha globale program. Behovene er helt annerledes i USA enn i Bangladesh og India. Og for å være effektive må eierskapet til programmene ligge lokalt,» sier direktør Alan Rosling til Economists analytikere. Han får støtte fra WWF International som peker på at det kan være naturlig med ulik tilnæring når en bedrift har forskjellige virksomhetsområder:

«Et selskap som lager widgets (små nyttige miniprogrammer til PC-en, som kalkulator, huskelapper etc. red.anm.), har ikke de samme utfordringene som et som utvinner kull i Kongo,» sier WWF-direktør Maria Boulos.

Når bedrifter vokser og forandrer seg, forandres også tilnærmingen deres til bærekraft. Mobiloperatøren Vodafone er et godt eksempel. Direktør Chris Burgess forklarer at selskapets tilnærming verken er global eller lokal. «Vår strategi for samfunnsansvar henger nøye sammen med vår forretningsstrategi, og den er global. Men da vi begynte, var vi mest rettet inn mot industriland. Etter hvert som vi har spredd oss mer, har vi lært oss å tillate mer fleksibilitet.» Eksempelvis satset selskapet på å bidra til lokal økonomisk utvikling da det startet opp i noen av de rasktvoksende u-landene. I rike land har det satset på å vise samfunnsansvar ved å jobbe for bedre tilgjengelighet til telefoni for funksjonshemmede.

Miljørådgiver Francis Sullivan i den britiske bankgruppen HSBC mener tilnærmingen må være global og peker på det økende presset i kjølvannet av klimaendringene og befolkningsveksten i verden. «Faktum er at vi må svare på disse utfordringene globalt,» argumenterer han.

Norsk Hydro har én felles global strategitilnærming i samtlige 40 land hvor selskapet har virksomhet, men med lokal tilpasning til lokale lover og god forretningsskikk. Kirsten Margrethe Hovi, ansvarlig for ikke-finansiell rapportering, forklarer selskapets valg av en global strategi slik: «Hydro er et globalt selskap.»

Norsk Hydro er blitt belønnet med flere topplasseringer i sin bransje på Dow Jones høythengende bærekraftindeks. For tiden er samtlige 23.000 ansatte verden over i ferd med å kjøres igjennom det samme interaktive opplæringsprogrammet, hvor verdier og holdninger drilles. Programmet inneholder blant annet dilemmatrening innen sikkerhet, arbeidsmiljø, etikk og rapportering. «Vi tror omdømmet vårt ville blitt skadelidende om vi ikke hadde hatt en systematisk tilnærming til dette. Det vi gjør i ett land, legges merke til andre steder hvor vi er engasjert. I tillegg mener vi det er god forretningsskikk og en forutsetning for lønnsom forretningsdrift at man har orden i sysakene,» sier Hovi.

Hun legger ikke skjul på at det kan være utfordrende å strømlinjeforme konsernets arbeid på dette området. «Vi arbeider kontinuerlig for å strekke oss litt lenger. Den største utfordringen er å etablere en gjennomgripende kultur som legger til rette for tilstrekkelig oppfølging og rapportering. Spesielt utfordrende kan det være i forbindelse med oppkjøp. For eksempel på sikkerhet kan det gjerne ta to til tre år før en ny virksomhet som blir overtatt, er oppe på samme sikkerhetsnivå som resten av konsernet.»

Kan ikke måles

Kundene er den interessegruppen det lyttes mest til, skal vi tro Economist-undersøkelsen (se figur 1). 51 prosent av de spurte oppgir at kundene deres har hatt innflytelse på bedriftens bærekraftprogram i den vestlige verden. 46 prosent sier at myndigheter og bestemmelser i landet hvor selskapet har hovedkontor, har hatt innflytelse, og like mange oppgir lokale myndigheter og bestemmelser i andre land hvor selskapet har virksomhet. 31 prosent oppgir ansatte. Bare 10 prosent sier at frivillige organisasjoner har hatt innflytelse.

Deltakerne i undersøkelsen peker på mange forhold som gjør det vanskelig å utvikle egne bærekraftprogrammer. 20 prosent trekker frem manglende interesse fra eierne, 24 prosent sier at de ansatte ikke synes dette bør prioriteres, 26 prosent sier at toppledelsen ikke vil prioritere det og 29 prosent sier at det koster for mye. Rundt 30 prosent skylder på at det er vanskelig å finne måter å måle resultatene av et slikt program på.

Akkurat det er forretningsutvikler Rune Riktor i SAS Institute, som har bestilt Economist-undersøkelsen, uenig i. Hvorvidt virksomheten utvikler seg bærekraftig, er blitt mye enklere å måle, og dermed å styre, de siste årene, sier han, og viser til at det finnes en rekke lett tilgjengelige datakilder, som for eksempel kan måle effekten av energieffektivisering. Han tror mange har klart å regne seg frem til at bærekraft lønner seg. «Tidligere var nok mye av bærekraftsatsingen en på-siden-øvelse. Nå er det knyttet mer opp til inntektssiden hvor man ser at blant annet enøk-tiltak blir lønnsomme og at det knytter seg lønnsomhet til etisk forretningsdrift. Alt dette er mye lettere å følge opp nå enn for bare noen få år siden,» sier han.

«Hele poenget er å bryte bærekraftig utvikling ned til begripelige og håndfaste størrelser for den enkelte virksomhet, og at det man så måler er med henblikk på at man ønsker å styre utviklingen. I en bedre retning,» sier Rune Riktor.

Også i Norge øker presset på bedriftene for å jobbe mer systematisk med å sikre og dokumentere at virksomheten driver bærekraftig. Denne uken får vi svar på hvor godt norske børsnoterte selskap har lykkes. Landets største investorer har spurt 76 selskaper hvordan de stiller seg til spørsmål som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og antikorrupsjon, og svarene offentliggjøres på et frokostmøte på Oslo Børs onsdag.

Bak initiativet står KLP, Alfred Berg, DnB NOR, Folketrygdfondet, Gjensidige, Nordea, Nærings- og handelsdepartementet, Odin, StatoilHydro Kapitalforvaltning, Storebrand og Vital. De begrunner spørreundersøkelsen, og det presset de legger på børsseskapene, slik: «Som eiere i norske selskaper ønsker vi aktivt å påvirke selskaper til en bærekraftig utvikling, da vi mener det er en viktig forutsetning for en langsiktig verdiskaping. Innenfor begrepet bærekraftig verdiskaping er målet at selskapene skal skape økonomiske, miljø- og samfunnsmessige verdier.»

Investorsamarbeidets kontaktperson, Jeanette Bergan, er i utgangspunktet skeptisk til at store multinasjonale selskaper opererer med ulike bærekraft-strategier i forskjellige land. Hun mener det kan åpne for at selskapene bevisst utnytter svakhetene for eksempel i land med svakt lovverk og at de tilpasser seg dårligere standarder enn det de må legge til grunn i andre land. «Bedriftene må selvsagt kunne tilpasse seg lokale forhold, men det finnes en del grunnleggende forhold som de uansett må forholde seg til. Det finnes mange eksempler på selskap som opererer i svært, svært vanskelige land og som likevel klarer å etterleve internasjonale normer,» sier Jeanette Bergan.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Sveinung Engeland

sveinung@mandagmorgen.no