Bedriftsledere fortsatt ikke bevisste nok på korrupsjon

I en omfattende undersøkelse blir 600 norske bedriftsledere stilt 16 spørsmål som tar sikte på å kartlegge holdningen til korrupsjon, samt bevissthet og kunnskap om emnet.

– Undersøkelsen viser at korrupsjon er noe man er oppmerksom på, men også at det er noe som angår «alle andre» – ikke oss, sier generalsekretær Guro Slettemark i antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge (TI Norge) til NTB.

For fem år siden fikk like mange bedriftsledere de samme spørsmålene. Bedriftslederne scorer bedre nå, men svarene avslører også at holdningsskapende arbeid fortsatt er en stor utfordring, konkluderer TI Norge.

Grådighet

Når de blir spurt om hva de tror er årsakene til korrupsjon, er «grådighet» svaret fra mer enn halvparten (59 prosent) av bedriftslederne.

– Dette viser et holdningsproblem blant bedriftene. De mener korrupsjon ikke skyldes uvitenhet, men at man blir fristet. I kombinasjon med at de som blir spurt, mener det er liten risiko for å bli tatt, ser vi en utfordring, sier Slettemark.

Mer oppmerksomme

Et stort flertall av bedriftene (70 prosent) har et etisk regelverk, men under halvparten har iverksatt systematiske tiltak mot korrupsjon.

51 prosent av bedriftslederne sier de har blitt mer oppmerksomme på korrupsjon og risikoområder etter medieoppslag og korrupsjonsdommer.

– Men det er bare 24 prosent som sier de har endret atferd. Bevisstheten begynner å sige inn, men de henger etter når det gjelder å ta tak i utfordringene, sier Guro Slettemark.

Til tross for den økte oppmerksomheten mener to tredeler (69 prosent) av bedriftslederne at korrupsjon ikke er relevant for egen bedrift. Det er like mange som for fem år siden.

Kulturforskjeller

Fortsatt er det også en betydelig andel (31 prosent) av norske bedriftsledere som mener at kulturforskjeller kan rettferdiggjøre ulik praksis i Norge og utlandet. Dette er bare en liten nedgang siden undersøkelsen i 2009.

TI Norge mener dette er en holdning som hører hjemme på 90-tallet da bestikkelser i utlandet kunne regnskapsføres som fradragsberettigede utgifter. Slik er det ikke i dag. I 2003 innførte Norge verdens strengeste lovverk mot korrupsjon.

– Siden man kan dømmes i Norge for korrupsjon begått i utlandet, er det vanskelig å forsvare forskjellig praksis i Norge og utlandet, heter det i rapporten.

(©NTB)