spør om arbeidsrett
Beregning av foreldrepenger
Spørsmål: Samboeren min ble 50 prosent sykemeldt cirka en måned før hun skulle ut i fødselspermisjon.[…]
… Dette på grunn av svangerskapsplager (bekkenløsning). Den siste lønna hun fikk hadde hun gått opp 17 kroner i timen - noe som selvfølgelig har veldig mye å si på hva hun får i fødselspermisjonespenger (cirka 3.000 i måneden). Vet at hun i utgangspunktet ikke har krav på lønnsøkning i forbindelse med sykemelding. Men spørsmålet mitt er allikevel. Hun går jo glipp av i overkant av 30.000 i løpet av permisjonsperioden. Finnes det noen mulighet for at hun kan få en høyere sats? Arbeidsgiver har fylt ut ny skatte- og inntektsopplysninger og sendt inn disse til Nav.
Svar: Ditt spørsmål er om en inntektsøkning som ble besluttet etter at en person ble sykemeldt under svangerskapet kan tas med i beregningsgrunnlaget for foreldrepenger.
Folketrygdloven § 14-7 bestemmer at foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden.
Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet. Folketrygdens grunnbeløp er per 1 mai 2009 kr. 72.881. Det vil således ikke ytes foreldrepenger som overstiger 437 286
Reglene for beregning av sykepenger fremkommer i folketrygdlovens kapittel 8. Folketrygdloven § 8-28 uttaler følgende:
«Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell ukeinntekt, se § 8-29.
Den aktuelle ukeinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør.»
Det er således bare den inntekt som man har hatt som tas med. Det at man får en inntektsøkning etter at man går ut i permisjon får således ikke betydning for beregning av foreldrepengene.
Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.
Nylige artikler
Øks mot helsedirektører
Næringslivet ser mørkt på fremtiden: Fem av seks NHO-bedrifter negativt berørt av Iran-krigen
Kan utradisjonell smertebehandling få flere smertepasienter ut i jobb?
– Smertene gjorde meg selvopptatt og narsissistisk
– Langvarige smerter er en kilde til utenforskap fra arbeidslivet
Mest leste artikler
Debatt om statens lederlønnssystem: Fremtidige endringer i lønnsoppgjøret
Ingvill Kvernmo: Forstå psykososialt arbeidsmiljø - arbeidsgivers ansvar og vanlige misforståelser
Hvordan kontorløsninger påvirker sykefravær blant ansatte
Lønnsoppgjøret 2026: Meklingsstart og streikefare i frontfaget
Magne Lerø om kanselleringskultur og polarisering: En trussel mot tilgivelse i samfunnet