Bergen mot Stavanger i helsepolitisk skyttergravskrig

15.mai får styret i Helse Vest overlevert en analyse fra fire nordiske eksperter som de håpet ville bidra til en løsning på den årelange konflikten mellom Stavanger og Bergen om plasseringen av det nevrokirurgiske miljøet i det regionale helseforetaket.

Men allerede uken før – den 9. mai – lanserer Stavangermiljøet sin egen ekspertutredning som

vil konkludere med at den nevrokirurgiske virksomheten i Stavanger må fortsette og utvides. Dermed ligger det an til flere nye kapitler i den årelange striden, som bare har tiltatt i styrke etter at regjeringen valgte å sette lokalpolitikere inn i alle helseforetaksstyrene. Stavanger – Bergen

konflikten er symptomatisk for en rekke gryende lokaliseringskonflikter som kan true selve grunnprinsippet i helsereformen som ble kjempet frem av Jens Stoltenberg og daværende helseminister Tore Tønne – nemlig å avpolitisere sykehussekttoren og fremme mer profesjonell styring.

Både sentrale helsemyndigheter og Helse Vest har vedtatt at nevrokirurgien skal samles ved

Haukeland Universitetssykehus i Bergen, men Stavanger nekter å gi etter. Kirurgene i Stavanger

har gjennom flere år bygd opp nevrokirurgisk kompetanse og lanserer seg selv som et naturlig

nevrokirurgisk senter for Rogaland.

I Stavanger er dette lokaliseringsspørsmålet blitt en symboltung sak i den evige «lillebror-striden» med Bergen. Prinsippet om at en nevrokirurgisk avdeling trenger et befolkningsgrunnlag på om lag en million mennesker for å holde den nødvendige aktiviteten er forlatt (se figur). Glemt er det også at formålet med å flytte sykehusdriften ut av fylkeskommunene og inn i Helse Vest, nettopp var å «beskytte» helsetjenesten mot ødeleggende lokaliseringsstrid.

Regionalpolitisk toppsak

«Det er opplagt at det ikke er lurt av rogalandspolitikerne å gå mot det nevrokirurgiske miljøet i

Stavanger», sier administrerende direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen, til Mandag Morgen. En av

politikerne som fronter folkemeningen i Rogaland og Stavanger er tidligere sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), som representerer hun Rogaland på Stortinget. Hun vedgår at det er snakk om en bykamp, men ikke bare det. Hun mener at et nevrkirurgisk tilbud er nødvendig for å sikre folk i Stavanger-regionen medisinsk trygghet, og hun ser det som svært positivt at de folkevalgte fra Rogaland er enige om å stå bak de resonnementene som kommer fra sykehuset i Stavanger. Hun setter også stor pris på, og synes at det er riktig at Stavanger Aftenblad har støttet kravet om et velutbygd nevrokirurgisk tilbud i Stavanger.

Sett fra Haukeland Universitetssykehus har avisene i Stavanger vært utskytningsramper for

unyansert kritikk av Helse Vest og Haukelands forsøk på å gi hele regionen et godt nevrokirurgisk

tilbud. Slik klinikksjef Haldor Slettebø ved Nevroklinikken på Haukeland Universitetssykehus ser det, er dette en både dyr og ødeleggende strid. «Siden jeg begynte i stillingen på slutten av 2005, har denne uenigheten tatt anslagsvis 30 prosent av min arbeidstid», sier han til Mandag Morgen. Slettebø, som har 16 års erfaring fra Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus, mener at striden er et eksempel på at helsepolitiske prinsipper forlengst har måttet vike. Og at sykehuset i Stavanger har tatt seg til rette, og nærmest i hemmelighet bygd opp et miljø og et operasjonstilbud som Haukeland ikke vil gå god for medisinsk. Dermed gjør et ivrig nevrokirurgisk miljø i Stavanger både sin egen by og hele Vestlandet en bjørnetjeneste, mener Slettebø.

Stortingsvedtak fra 1974

Allerede i 1974 fattet Stortinget et vedtak om at den nevrokirurgsike kompetansen skulle sentraliseres i Bergen. Likevel har striden om en utvidelse av det nevrologiske tilbudet utenfor Bergen har gitt Helse Vest konstant hodepine i fem år. Stavangermiljøets frontkjemper, avdelingsoverlege Roald Baardsen ved Stavanger universitetssjukehus har fått Siddisprisen, som deles ut av Stavanger Journalistlag, for sitt engasjement i saken. I en konflikt der det ikke lenger handler om fagmedisinske spørsmål, men om regionalpolitikk, er det fortsatt stor tro på såkalte objektive ekspertuttalelser. Helse Vest har satt ned et utvalg av av fire nordiske eksperter på nevrokirurgi som skal evaluere seg frem til en løsning.

Stavanger-regionen Næringsutvikling har på sin side engasjert en egen ekspertgruppe som den 9. mai vil konkludere med at Stavanger trenger et nevrokirurgisk miljø, men ikke en fullverdig nevrokirurgisk avdeling. (se tekstboks). «Jeg kjenner til rapporten,» sier Baardsen

i en kommentar til Mandag Morgen, men understreker at han ikke har tatt initiativet til

den.

Men saken har uansett utløst en en ryggmargsrefleks om opposisjon mot «storebror» Bergen.

Derfor lytter ingen i Stavanger til argumentene fra Bergen om at det nettopp innen et så spesialisert fagfelt som nevrokirurgi er viktig å holde fagmiljøet samlet, og at selv om Stavanger ikke får ansvar for annet enn et akuttilbud, vil et sterk og sentralisert nevrokirurgisk miljø i Bergen være bra for både Stavanger og Bergen, og hele landsdelen. Holdningen på Haukeland Universitetssykehus og blant stortingspolitikerne fra Hordaland, er at landsdelen er tjent med at helsefaglige vurderinger tillegges større vekt enn regionalpolitiske. Men i motsetning til i Stavanger, er ikke nevrokirurgistriden, noe hett tema i Bergen. Det er i Stavanger saken lever, det er i oljebyen det skrives side opp og side ned om pasienter som vil lenke seg fast for å

protestere mot at noen av operasjonene som sykehuset i Stavanger mener de bør utføre, sentraliseres til Bergen. Og siden ingen politisk kamp er edlere enn den som pågår for å redde et helsetilbud, har politikerne i Rogaland fått en sak som egner seg til å mobilisere engasjement og begeistring.

De siste årene er Helse Vest blitt presentert for en strøm av argumenter for og i mot sentralisering og for og mot todeling av nevrokirurgi-tilbudet. Slettebø mener at Stavangermiljøets argumenter har fått stå mer eller mindre uimotsagt. Han innrømmer at stavangermiljøet argumenterer godt for sin sak, når de blant annet trekker frem at det finnes et godt utbygd nevrokirurgisk tilbud i Tromsø, selv om Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) bare har et befolkningsunderlag på 460 000 mennesker og ikke den millionen fagfolk mener er nødvendig for å gi et tilstrekkelig grunnlag for jevn aktivitet. Men han mener Stavanger må

nøye seg med i hovedsak en akuttfunkjson i nevrokirurgisk sammenheng, og han at et samlet

fagmiljø, minus nevrokirurgene i Stavanger innser dette. I følge Slettebø har Stavanger Universitetssjukehus påfallende høy operasjonsrate, med 10,8 operasjoner per 100 000 innbygger hvert år. Dette bildet aviker fra Norge og Skandinavia, der tilsvarende

tall er 4,8 for Norge, og mellom 4,8 og 5,7 for Skandinavia. I Finland er det som i Stavanger 10

operasjoner per 100 000 innbyggere.

Kvalitet på helsa løs

For ikke lenge siden kunne Mandag Morgen vise at kvalitetsforskjellene på norske sykehus går på livet løs, og at sykehus som sjelden foretar spesielle operasjoner ikke utvikler god nok fagkompetanse på området (se Mandag Morgen nr 11, 2007). For nøyaktig to år siden spurte Aps Ranveig Frøyland fra Hordaland, hvorfor daværende helse-og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen tillot at det nevrokirugiske tilbudet ble splittet opp mellom Bergen og Stavanger. Da hadde Stavanger begynte å foreta hjerneoperasjoner som etter faglige råd skulle foretas i Bergen. Helseministeren svarte at han var kjent med de faglige tilrådningene, men at han etter å ha lyttet til stortingsrepresentantene fra Rogaland, la vekt på at han som ansvarlig politiker var «lydhør for hvilke reaksjoner dette avstedkommer i samfunnet for øvrig». Med andre ord satte helseministeren de politiske råd han fikk fra politikerne fra Rogaland, over de helefaglige

rådene. Slettebø ser også dette, og synes denne utviklingen er betenkelig.

Også dagens helseminister Sylvia Brustad er fullstendig klar over at nevrokirurgien på

Vestlandet hører hjemme i Bergen, men ingen kilder Mandag Morgen har snakket med forventer

at Brustad skal instruere styret i Helse Vest. Selv om flere samtidig innrømmer at saken trolig ikke kan løses uten at noen, det vil si Brustad, tar en avgjørelse som går mot både folkemeningen og rogalandspolitikerne. Utad har helseministeren tillit til at styret i Helse Vest skal rydde opp og

håndtere en samarbeidsavtale, en avtale ingen tror vil fungere. Denne avtalen gir Stavanger litt mer enn akuttsykehus-funksjon, men fører en større andel av de nevrologiske operasjonene tilbake i folden, dvs. til Haukeland. Roald Baardsen mener at Haukeland ikke gjør det de kan for å skaffe nødvendig bemanning til Stavanger, og sa i fjor høst opp stillingen, men har i påvente av den kommende ekspertutredningen trukket oppsigelsen.

Ekspertene skal dømme

Alt tyder på at bykampen om nevrokirurgien vil kunne holdes varm i lang tid fremover. Roald

Baardsen, som gjennom flere år har personifisert striden med Haukeland, er sparsom med å kommentere saken før også Helse Vests ekspertutvalgs konklusjon er klar. Men understreker overfor Mandag Morgen at utvalget bare gi råd om hvordan Helse Vest skal håndtere saken.

Dermed antyder Baardsen at kampen for et utvidet nevrokirurgitilbud i Stavanger vil fortsette uavhengig av ekspertenes konklusjoner. Allerede denne uken kommer den fulle rapporten bestilt av Stavanger-regionen Næringsutvikling og Stavanger kommune som skal dokumentere at Stavanger, som Norges mest ekspansive region, har behov for utvidet nevrokirurgisk kompetanse.

Haldor Slettebø, som har ansvaret for å rekruttere nevrokirurger også til Stavanger, sier til

Mandag Morgen at ingen vil til Stavanger. Aktiviteten er for lav og for lite spesialisert til at stillingene der i byen er attraktive, og det er et sunnhetstegn. Når Haukelands rolle utfordres,

erdet ille for norsk nevrokirurgi. Direktør Herlof Nilsen bekrefter Slettebøs virkelighetsforståelse.

Det var etter at sykehuset i Stavanger, som da het Sentralsykehuset i Rogaland, fikk tildelt en nevrokirurgisk akuttfunksjon med to overlegestillinger sommeren 2002, begrepet «nevrokirurgisk strid» ble en identitetsbyggende konflikt, sett med stavangerøyne. I fem år har det hersket en uenighet om hva det nevrokirurgiske tilbudet i Stavanger skal bestå i. Fra Haukeland, som er overordnet Stavanger i denne saken, understrekes det at Helse Vests vedtak ikke åpner for en nevrokirurgisk mobilisering, og en utvidelse av virksomheten som kan føre til en konkurransesituasjon med det nevrokirurgiske hovedmiljøet på Vestlandet. Både i Bergen

og i Stavanger inngår nevrokirurgi i en profileringsplan; i Bergen planlegges det et nytt nevrosenter med åpningen i 2010, mens Stavanger ønsker å utvikle sykehuset i byen til et ledende norsk traumesykehus.

Tekstboks

Styrer, styrer ikke

Helsefaglige spørsmål, i dette tilfellet knyttet til den nevrokirurgiske fordelingen mellom Stavanger og Bergen, avgjøres av et styre med stor erfaring fra regionalpolitiske maktkamper, men med liten helsefaglig kompetanse. Administrerende direktør ved Helse Vest Herlof Nilsen bekrefter overfor Mandag Morgen at geografisk tilhørighet spiller en vesentlig rolle når styret i Helse Vest skal bestemme fremtiden for nevrokirurgien på Vestlandet.

Helse Vest har forlengst fraveket at prinsippet om at nevrokirurgi bare skal utøves ett sted i en

helseregion, og har etablert ordninger både helsemyndigheten og helseregionene i prinspippet er i mot. Å vende tilbake til prinsipielle holdningen om at nesten all nevrokirurgi skal utøves ved

Haukeland Universitetssykehus, blir av kilder Mandag Morgen har snakket med, beskrevet som

politisk umulig.

I Helse Vests styre sitter syv styremedlemmer fra Rogaland, tre fra Hordaland og en fra Sogn og

fjordane.

Tekstboks

Eksperter fra fjern og nær

Følgende fire nordiske eksperter som har evaluert det nevrokirurgiske samarbeidet mellom Bergen og Stavanger:

• Professor Lennart Persson, Uppsala, Sverige

• Sjefslege/dosent Simo Valtonen, Åbo, Finland

• Overlege Jannick Brennum, Glostrup, Danmark

• Direktør Jan Hillman, Universitetssykehuset i Linköping, Sverige

De fire har foretatt en faglig vurdering som ventelig vil avgjøre om et nevrokirurgisk hovedmiljø i Bergen, med et mindre akuttmedisinsk miljø i Stavanger, er hensiktsmessig og kan organiseres på en måte som gagner begge sykehusene og pasientene på Vestlandet.

Stavangers egne eksperter er:

Professor Jens Haase, Aalborg, Danmak

Professor Marwan I. Hariz, National Hospital, London